En reise mot et lettere liv

Endelig var helgen over, og jeg kunne dra på trening. Men først måtte jeg gjøre diverse ærender av ymse slag. Vel ferdig ble det en tur innom treningssenteret for trening. Ja, for det må man jo ha med seg, kan dere skjønne. 🙂 Før trening var det også tid for «dommen», dvs. veiing. Det ble også tid for en samtale / oppfølging om hvordan det går.

Den store «Galskapen» fortsetter. Ser jammen meg ut for at jeg er i ferd med å bli X’et ut – ikke av X-Factors dommere. Men x’ene på klærne forsvinner en for en. «Bamse Brakar» er nå blitt rene «Snurre Sprett» i forhold til tidligere. Helsekonsulenten spurte meg hvordan det gikk og jeg svarte: «Joda, her går det bare bra for tiden. Faktisk veldig bra.» Mens vi pratet måtte jeg heve min nyinnkjøpte bukse opp noen hakk fordi både beltet var blitt for stort og buksen med.

Dette ble observert, og det ble til at målebåndet ble hentet frem. Adskillige cm var borte vekk, og nå må jeg få laget nye hull hvor innerste hull ligger på 15 cm… Så nå går det på X’ene løs. Ingen tvil om det. Må kjøpe meg en mindre t-shirt 2-3 størrelser mindre og ny bukse ditto 3-4 størrelser ned. Dette er galskap om enn i format «luksusproblem» :D. Men nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken mer. Her er tallenes klare tale:

• +0.5 kilo økning
• +0.1 BMI
• -5.1 kg rent kroppsfett blåst bort
• +5.6 kg muskelmasse
• +1.04 i muskelprosent

Ønsker dere en go’ natt.
-Santnok

Gårsdagen ble avsluttet tidlig til meg å være, i hvert fall. Dagen påbegynt desto tidligere, også til meg å være. Mens jeg sitter der i fred og ro og tenker på hva jeg skal gjøre ut av denne dagen ringer telefonen. Det er en av mine onkelunger som ringer. Der var resten av dagen «linet» opp. Greit. Da trenger jeg ikke å sitte her og tenke noe mer over hva jeg skal gjøre.

Hele dagen  har gått i ett med shopping av kaffe og diverse ting og tang til meg selv. Så ennå mer handling, kafèbesøk, kinobesøk m.m. Joda, det har gått i ett, og man har ikke hatt sjansen å «hvile på laubæra». Sove? Nei, det kan du gjøre når du havner på gamlehjemmet! He he 😀 Ting har jammen meg forandret seg til de grader nå. Før var helga viet til meg selv og «sulle i ulla» og gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Men ikke nå mer! Og hvor kommer så all denne energien fra da? Vanskelig å si. Vet ikke.

Nå har jeg et akutt anfall av «kjedsomhet», og føler at jeg må «gjøre» noe. Hallo? Dette stemmer liksom ikke helt med terrenget?? Ja, jeg sitter og småkjeder meg og lengter så smått til at helga skal være over slik at jeg kan trene. Hva er det som skjer nå? Er jeg i ferd med å bli gærn? Koko? Sprø? Ikke så godt å si. Men dette er så utrolig uvanlig og uvant for meg. Hvorfor er jeg så utrolig rastløs, liksom? Nei, der har jeg nok dessverre et heller dårlig svar å komme med. Men uansett, vi har hatt det utrolig koselig og det er nå bestemt at dette må vi gjøre igjen snart. 🙂

Vet ikke hva morgendagen vil bringe. Men en ting vet jeg: I natt kommer jeg vel til å sove som en «stein»… før det er en ny dag i morgen med fuglene vet hva. Skulle jammen meg ikke forundre meg at «noen» ringer meg i mårra tidlig før spurven har rukket å trampe ute på tunet og vil ha meg ut. Eller kanskje jeg selv drar ut på eget initiativ? Ja, sånn kan det gå når man begynner på xtravaganza. Da får man ekstrem tiltakslyst. 🙂

Ellers er det fint lite å skrive hjem om. Men jeg tror jammen meg at jeg skal plukke frem iPod’n og ta noen leksjoner med mental trening. Livet «leiker» seg for tiden – og det har jeg tenkt å nyte som best jeg kan mens jeg kan. La meg si det slik: Livet har ikke alltid vært rosenrødt, og alt er ikke bestandig en dans på roser. Men tro meg – jeg skal ha vett å nyte det før det er borte igjen. Skal ikke sitte der etterpå og ergre meg grønn i trynet over hvorfor smidde jeg ikke mens jernet var varmt.

Ønsker dere alle sammen en god kveld

-Santnok

Denne dagen ble riktignok heller ikke helt det samme som jeg hadde trodd. Men alle forholdene tatt i betraktning, er jeg faktisk veldig glad for at jeg dro på trening allikevel. En hadde jeg så nær sagt «jam-session» på mosjonssykkelen gjorde seg virkelig. Skrudde opp motstanden igjen, og tråkket og sleit verre med tunga hengende ut av munnen som et slips. Men det var det jammen meg også verdt! For da jeg var ferdig hadde jeg svidd bort nesten 800 kcal! Pulsen stod i været og steg raskt til behagelige 135 og var fort oppe i nesten 160. Jada, jeg fikk kjørt meg. Hadde faktisk tendenser til melkesyre i beina. Men åh, SÅ GODT!

Treningsøkten fortsatte med en full økt styrketrening av alle de store muskelgruppene. Ble litt økninger på diverse vekter her og der pluss at jeg prøvde meg litt på 4×4 økter. Det skal innrømmes at jeg faktisk nå lukter ganske mye på at jeg til tider har lyst å prøve meg på det. Vi får se – men ja, det er skikkelig fristende! En annen sak nå jeg lukter på er faktisk geriljakardio. Nei, jeg har ikke rabla. Tror jeg. 😛 Men dette kan være noe som kan være spennende å prøve når man har «dårlig» tid.

Helsekonsulenten min har gitt meg et «oppdrag» om at jeg skal skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir skikkelig flau. Må nok dessverre, så mye jeg enn hater det, si at jeg har feilet i så henseende. 😀 Men det hendte noe annet, og helt uventet som jeg ikke hadde regnet med. For det første, mens jeg tråkket ganske tungt i vei med en høvelig heftig puls attpåtil, sitter jeg der og prater med en av de som trener på senteret. Helt «uanstrengt» som den mest naturlige saken i verden liksom. Ja, jeg ble ganske sjokkert når jeg tenkte over det senere i dag. Skulle ikke ha vært da jeg startet på trening i januar det skulle ha skjedd. Da har jeg ligget strøket etter bare ikke en gang fem små minutter på mosjonssykkel. Og å prate i tillegg?? Helt utelukket, out of the question!

Men tilbake til oppgaven jeg har «feilet» på. Jeg skulle som sagt skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir flau. Dessverre, min kjære helsekonsulent. Jeg har ikke vært flink. Men det har derimot andre vært, og så til de grader. Ennå en gang har jeg fått så utrolig mange kommentarer på om hvor flink jeg har vært og fremdeles er. Ikke mindre enn fire kommentarer i dag, på rekke og rad. Ja, jeg ble skikkelig satt ut og flau og faktisk rødmet jeg også. En av kommentarene var at jeg hadde blitt så utrolig mye ehmm… skal vi si mindre siden sist. Personen dette gjelder hadde ikke sett meg på to måneder og kommenterte at jeg var blitt så utrolig mye mindre enn sist gang. Kom også en god del andre kommentarer i samme slengen som jeg ikke skal skrive her. Men for å si det sånn: Fortsettelsen var noe a la at «dersom jeg fortsatte slik, kom jeg til å bli en vakker og pen mann»… ehm… *kremt host*

Sånne kommentarer er faktisk ikke «hverdagskost» å få. Det verste av alt er jo at jeg liksom ikke helt klarer å ta dem inn over meg, sånn uten videre. Men slapp av, jeg skal ikke gå hen og bli innbilsk! Uansett hva folk enn sier, og ikke sier akter jeg å fortsatte i samme gode sporet. Ja, om jeg får det som jeg vil da. Her kan man kanskje tillate seg selv å være litt ‘egoist» på området, og si at det skal jeg! Mye står ‘på spill’ for å si det slik. Har veldig liten lyst å risikere å havne tilbake på tegnebrettet igjen. Så her er det bare å brette opp armene og ikke være redd for å bli skitten på fingrene. Bring it on som dem sier det ‘over there’… 😀

Med så mye god «pep» og så bra som det går for tiden er det bare èn ting å gjøre: Nemlig å fortsette i samme gode stilen. For å lykkes må man yte 90 % hardt arbeid og stå på vilje. Resten kommer fra xtravaganzas opplegg og helsekonsulenten / gruppen. Må jo selvsagt ikke glemme alle andre av helsekonsulentene på treningssenteret som bidrar villig vekk. 😀 Men jeg har jo også tydeligvis god støtte rundt meg – og det er jo også noe som kommer godt med. 🙂 Ja, jeg har ingen grunn til å klage når tingene går [rette] veien… 🙂

En som skal stå på utover høsten og vinteren

-Santnok

Når søvnen krangler  er det jammen meg ikke greit å være meg. Ble liggende lenge i natt og «vri» meg og fikk ikke sove. To turer, henholdsvis tassende ut i stua og to ganger der naturen krever sitt ble det tid til i løpet av natta. I tillegg frøs jeg (igjen) som et aspeløv. Men til slutt må jeg visst ha sovnet etter å ha ligget og filosofert over «livets mysterier».

Når man sovner seint, så våkner man som regel også seint. I hvert fall denne gangen. Da våknet jeg til fuglekvitter og «brom-brom» fra en motorisert gressklipper som stanket død og fordervelse. Kom meg ikke ut av senga før etter litt om og men – nesten som om jeg hadde en innbitt motvilje mot å stå opp. Men opp kom jeg meg da. Tok meg god tid i sprinkler’n i dag – og da mener jeg virkelig god tid. Mens jeg dusjet slo tørketrommelen over til kaldluft som spredte seg over hele badet. Da jeg var ferdig, tenkte jeg i min galskap at kanskje jeg skulle la tørketrommelen lufttørke skrotten. Men for det første var det temmelig ubehagelig, og for det andre var den visst fort ferdig. Så det ble med tanken.

Siden jeg ikke har trent helt siden «fredda’n» og har kjedet meg i helgen var det faktisk godt å komme seg på trening. Den ble ikke helt som planlagt, men det gjør ikkeno. Ingenting som helst. 😀 Vi har en sånn Body Coach sak som vibrerer, og i dag fant jeg ut at jeg ville eksperimentere litt med innstillingene. Har gått fra LO til HI frekvens og i dag økte jeg med 15 sekunder til på hver øvelse som jeg forøvrig tar 3 ganger hver. Dessuten byttet jeg maskin, og denne greia vibrerer om mulig ennå mer enn den jeg vanligvis bruker. «Brain mush» tendenser igjen med ditto head bang og skikkelige shaking. Musklene fikk kjørt seg skikkelig, og jeg merket at det holdt hardt. Men det gjorde bare godt! 🙂  Med fare for å gi too much info nå: Hvis du skulle ha stopp i et dertil kritisk system i kroppen kan du være helt sikker på at du får alt i gang igjen på no time med full stimulans. Sier ikke mer, så har jeg ingenting sagt! 😛

Nå er det «bare» en uke til jeg begynner på Lifetime – og da håper jeg at folket er tilbake så det blir litt liv på treningssenteret. I dag var det faktisk så stille at man kunne hørt knappenåla falle. På fredagen, (dagen før helga) var det stille. Og manda’n (begynnelsen av uka) var jammen meg ikke det skvatt bedre. Men det går seg nok til. Får vi håpe. Ikke for at det ikke kan være greit å være helt for seg selv å sulle i ulla. Det er bedre, det. Slippe et overfylt lokale hvor man står som sild i tønne og venter på at maskinene skal bli ledig. Og så bli kald. Nei, tusen takk du som byr! 🙁

Vet ikke hvorfor, men det var ingen musikk på stereo’en i dag – kanskje defekt. Gjorde ikkeno, for heldigvis hadde jeg iPoden med meg – fullt oppladet. Hvis ikke hadde det blitt storkrise på gang. Litt lyd rundt seg må man ha – enten rundt seg eller på ørene. Alt i alt ble det en fin treningsøkt i dag – og i mårra er det på’n igjen…

Ser jammen meg ut til at jeg har fått den «sagnomsnuste» bevegelsesgleden på plass nå. Og nå gjelder det bare å holde på den til desember. Da er jeg sååå vanvittig spent på hva vekten vil ha å fortelle meg. Det er noe jeg faktisk går og ser frem til nå for tiden. 🙂 Ellers er det vel ikke så mye å berette. Ser ut til at folket rundt meg har gått mer eller mindre i dvale rundt meg. Stille på bloggene jeg følger, stille på treningsstudioet og stille rundt meg. Ikke mange folk å se. Så hva gjør folk på nå for tiden? Det hadde vært gøy og visst. 🙂

Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til nå, men noe må det være. For jeg er proppfull av energi som må ut. Kanskje jeg tar meg en tur ut på nye eventyr i kveld? Litt dumt å bare la energien gå til spille på å se på kopekassa. Energi er til for å brukes.

Ha en fortryllende energisk god kveld, folkens

Den energix

-Santnok

Siste dag av uke 47 i dag, og ennå en uke i min reise mot et lettere liv er snart over. Har egentlig svært lite å berette om på den fronten annet enn at tiden går… Apropos tiden som går: Sløving og avslapping i eget selskap kan være bra til tider. Men i dag kjeder jeg meg så utrolig at jeg sannelig ikke vet hva jeg skal ta meg til. For første gang på lenge har jeg blitt rastløs og bare venter på at det skal bli vanlig uke igjen slik at jeg kan trene. Før var jeg faktisk slik at jeg syns helga gikk altfor fort og kunne knapt vente på at uka skulle være over og det var helg nok en gang. Skal si ting forandrer seg… Også meg rastløs da! Joda…ting forandrer seg virkelig!

Hvis jeg skal nevne noe om hva som skjer for tiden må det bli at jeg er blitt flink til å trene mentalt med motivasjons cd’en. Leksjoner som Veien og målet, Selvtillit og Mental avslapning går for full rulle så det suser. Stakkars iPode’n får kjørt seg og siden den er harddisk basert ville det ikke forundre meg at det blir gravd dype «spor» i harddisken akkurat der hvor de sporene ligger. Store, dype furer. I så fall er det kanskje greit og hive vidunderet og ikke levere det inn for å skifte harddisk. Ser reparatøren for meg sjekker disken: «Men i alle dager?? Det er jo dype store furer i denne harddisken… Definitivt ikke noen garantisak! Værs’go neste!!»

Synd å måtte si det, men nå er det ’empty box’ opp i huet for hva jeg skal skrive om, så derfor skal jeg heller prøve å finne på noe før jeg går på veggen av kjedsomhet.

Kjedsommelighet er det verste som finnes

Santnok