En reise mot et lettere liv

Begynnelsen på en hektisk uke er her. Var innom sykehuset for en sjekk. Dagen begynte så som så med diverse idiotisk parkering av dimensjoner. Du kommer og finner en eneste ledig plass. Eneste kjipe her er at folk har griseparkert på en høyst egostisk måte og slengt bilen fra seg. Dermed er det plass, men takket være en praktparkering av dimensjoner er det akkurat for liten plass til at du kan komme deg mellom bilene. Kommer du deg inn, så kommer du deg ikke ut av bilen. Eller får kjørt ut igjen, uten å risikere liv og lemmer.

En hjelpsom sjel kom og dirigerte meg inn, men jeg måtte bare gi opp parkeringen siden jeg ikke kom ut. Litt molefonken ser jeg at vedkommende har funnet en annen plass. Den er det noen som ser sitt snitt til å kunne ta. Men de blir stoppet av denne personen som stiller seg rett foran bilen og distraherer dem. Akkurat så lenge at jeg kan smette inn. Dagen var reddet! 🙂 Var heller ikke måte på hvordan lykken skulle stå den kjekke bi den dagen.

Hadde ikke rukket å få rekvisisjon til blodprøver fra fastlegen. Ringte dem og skulle bestille i posten, for så å belage meg på at det ikke ble noe blodprøver den dagen. Men den gang ei. Det viste seg at de skulle ringe rekvisisjonen inn til sykehuset. En kort stund så det ut til at det ikke skulle gå likevel. Men lykken sto meg bi igjen… 🙂 Blodprøver tatt. Nå venter jeg bare på resultatet.

En morsom episode utspant seg på sykehuset. Der er jeg blitt «spesiell» og «kjære». Muligens fordi jeg har gått så mye ned i vekt på så kort tid. Mange som har gått ned i vekt fikk jeg vite. Men ikke så mye. Neste på lista var frisøren for å fikse meg opp til den store klassegjenforeningen. Tror dere jammen meg ikke man ble gjenstand for flere kommentarer og spørsmål om hva jeg hadde gjort. Prøvde meg på å ro til fiskeskjær, men det var ikke helt vellykket, føler jeg. Så det var godt å komme «hjem» å trene i ro og fred sammen med «familien» og treningskompisen.

I morgen er atter en dag. Da skal jeg på treff og skal på vekta for å få «dommen» over mine utskeielser her i livet. Håper ikke «frøken» Tanita er nådeløs med meg. Men det skal vi komme tilbake til i morgen…

Ser dere i morgen, folkens…

-Santnok

Så fikk man sår hals i går. Ja, det var jo bare det som manglet for å gjøre alt helt perfekt. Skal jeg bli syk nå, liksom?! «Heeeeei! Jeg har ikke tid til å bli syk. Har masse som skal gjøres i neste uke. Har den lange lista med ting. Har jo ikke tid å bli syk! Hva med treningen, da?!» Her er det bare èn ting å gjøre: Alliere seg med CuraMed og «Vekk i morgen»…

CuraMed inneholder råmelk og det får deg ut av ketose. Det var den ketosen, ja. Men hva skal man vel gjøre? Dette er som å måtte velge mellom pest eller kolera. Et helt umulig valg. Like ille begge to! 🙁 Uansett, jeg ramler ut av ketosen med å spise på klassetreffet – og i hvert fall om jeg drikker alkohol. Tenkte riktignok på lavkarbo vin da, men…. Ja ja. Gjort er gjort. For sent å snyte seg når nesa er borte! Nå kjenner jeg det knyter seg, og jeg blir stressa!!

Sånn apropos stress: Det er ikke bra for deg hvis du prøver å gå ned i vekt. Da produserer kroppen faktisk stresshormonene kortisol og adrenalin. Disse er kjempebra hvis du skal slåss eller ta beina fatt og springe langt og fort avgårde. Kunne selvsagt gi mine omgivelser en ørefik eller stikke av fra forpliktelser og kjas og mas. Men da har jeg neppe blitt en særlig populær herremann.

Og sånn går no dagan…med ennå en dag på trening. Nå er jeg, kan det se ut til, i full gang med trening 5 dager i uken. Vel, den er ikke helt det samme som planlagt i utgangspunktet. Noen justeringer har jeg måttet gjøre grunnet ting og tang i livet. Men de får man vel bare ta på kjøpet. Eller la vær. 😛

Dagens treningsøkt var, tror jeg, en blanding av dårlig og god. 70 minutter innledende på mosjonssykkel med såkalt kardiotrening hvor pumpa fikk kjørt seg godt. Har skiftet ut musikken på iPod’en til noe mer heavy saker som får meg til å trø mer på og yte mer effektivt. 🙂 Veldig merkelig i grunnen hvor mye en skreddersydd spilleliste kan ha å si på treningsøktene. I dag gikk det unna i svingene med heftig, høy puls. 🙂

Styrketreningen. Ja, hva skal man si om den? Det kan se ut som om jeg er blitt «svakere» i fiskebollene. Slet hardt med brystpress på 52 kg. Nesten så jeg ikke skulle få den opp. Nå nå nå! Ikke sitte der og tenke ditt nå! Vi snakker selvsagt om å få vektstanga fremover. Måtte skikkelig slite den frem, men da var man også i gang. Da gikk det unna. Diverse tendenser til «rusk i maskineriet» var det på beinpress også. Skulle liksom ikke få opp beina. Etter lårpress og tåpress var det som om noe som løsnet, og beina gikk glatt i været som de skulle. Ikke at jeg skjønner hva jeg har gjort galt. Eller om jeg har gjort noe galt, for den saks skyld.

Treningskompisen glimret med sitt fravær. Dermed kunne jeg slippe meg løs og eksperimentere og leke litt på elipsemaskinen. 25 minutter i fri dressur på ellipsemaskinen med nytt treningsmodus – nemlig Total Body. Man må jo være litt nysgjerrig og leken og ville utforske nye ting. Skal si det gikk unna i svingene der med! «Onkel» kunne jo ha stått i neste sving og hanket meg inn i «fartskontroll» som ville resultert i en «vognkort og førerkort, takk!» tett etterfulgt av en «Dette gikk litt vel friskt unna her, ja. Du er klar over at dette er trafikkfarlig. Så her må vi nok innføre noen sanksjoner, ja. Dette er særdeles skjerpende omstendigheter, så derfor får du nå 4 bøter og inndragning av førerkortet ditt i 1 år – minst!»

Kanskje ikke fullt så galt. Men gikk unna i svingene gjorde det. Sannelig og visst. Da jeg gikk av mosjonssykkelen var jeg skikkelig hjulbeint, og det var ikke fritt for at gluteus maxiums hadde fått kjørt seg og jeg hadde vondt både her og der. Les: hekken. Etter kardioøkt to på ellipsemaskinen var jeg svett. Svett i luggen. Som dermed blir svettlugg… Men det verste, om man nå kan si det slik, er at jeg digget det litt. Så nå er vi altså kommet til det punktet at Santnok er blitt et treningsvrak. Eller treningsjunkie, om du vil. Det hadde jeg aldri trodd! 😀

Neste uke bærer det i vei til sykehuset for kontroll. Da skal jeg passe på å ha ringt fastlegen og fått han til å sende rekvisisjon på blodprøver så jeg kan ta dem samtidig mens jeg er der. Så er man effektiv også. Må jo vite hvordan det står til med kroppen. Håper jo at verdiene har forbedret seg. Litt kjedelig om de ligger stabilt på stedet hvil. Men skjer det, så skjer det. Ikkeno man kan gjøre med det.

Nå kan det passe med at jeg hiver innpå med noe mer vann. Det er blitt littegranne «slapt» med i det siste. Så her er det bare å hive seg til, og mens man drikker kan man jo ta litt mental trening i samme slengen…

Long day coming to an end

-Santnok

Sov ikke særlig godt i natt.  Våknet opp av at jeg frøs og formelig hakket tenner. I tillegg hadde jeg skikkelig krampe i beina. Skikkelig krampe til gangs, kan jeg nok trygt si. Først hogg det til under foten. Så oppå foten. Prikken over i’en var krampe i leggen. Hylte temmelig høyt, og kom meg møysommelig opp mens jeg hylte og bæljet som en ku i havsnød.

Krampen gav seg temmelig møysommelig. Men å legge seg var bare å glemme. En viss blære meldte at mitt nærvær var ønsket på avtredet. Mens jeg alt var i siget fant jeg ut at jeg skulle sette i gang vaskemaskinen. Så tasset jeg meg tilbake til sengs og sovnet.

Det er blitt merkbart kaldere ute for tiden, og det merkes godt. Har blitt frossen. Hadde god lyst å skru på varmen, men lot være. Mens jeg blogger sitter jeg her med en kopp rykende varm  grønn te og tent stearinlys over alt. Dagen har vært benyttet til diverse huslige sysler som å rydde i kåken. Ryddet av toppen på kjøleskapet som forøvrig så ut som det virkelig kunne trenge en sveip og tørk med kluten. Ble visst noe mer enn bare kluten, kan jeg fortelle. Måtte frem med både kjøkkenspray og mer til. Rent ble det i hvert fall. Og det lukter godt.

Ellers har dagen gått med på å rote i diverse skap og rydde her og der. På roterunden min fant jeg diverse gamle klær som jeg har måttet «oversett» sist gang jeg rensket opp. Klærne var faktisk fullt brukbare. En t-shirt og ditto genser som i vår var altfor liten til meg. Nå er det faktisk omtrent helt motsatt. Den satt som et skudd – faktisk var den vel strengt tatt hakket for stort meg. Det var skikkelig moro å se.

Apropos t-shirten jeg fant. «Den kommer jeg aldri til å få på meg.«, tenkte jeg for meg selv. «OK, da. Prøv den da. Se at det stemmer, og la oss få det overstått!» Tredde den på kroppen. «Hva var det jeg sa? Denne passer jo ikke!» Så blir jeg stående urørlig – stiv som en saltstøtte. Får se noe som ikke helt stemmer etter mine begreper.

Den passet! (i hvert fall mer eller mindre). Litt trang etter min smak da. En t-shirt med skikkelig oppstrammende effekt der, ja… Det ser jammen meg ut til at jeg må, unnskyld uttrykket, ete de ordene i meg. Størrelsen er faktisk helt absurd, og hva størrelser angår: Jeg har driti på leggen som dem sier i Bergen. Ja, det skjer. Det har skjedd. Og det kommer nok til å skje igjen. Gang på gang. Helt garantert!

En høyst forbløffet

-Santnok 😀

Et hittil «evigvarende» prosjekt jeg har / har hatt på gang i evigheter begynner å gi resultater. Vel ferdig med dagens økt, tror dere jammen meg ikke jeg fikk med meg treningen i dag. Riktignok ikke som jeg opprinnelig har planlagt det. Men dog, noe. Noe av treningen er bedre enn ingenting av treningen. 😀 Så da er jeg fornøyd. 🙂

Har vel skrevet det en del ganger før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. 🙂 Treningssenteret er blitt mitt annet hjem. I dag var det faktisk utrolig koselig å komme på trening. Ikke for det, det er alltid koselig å komme dit. I hvert fall veldig ofte. Helsekonsultenten min satt i resepsjonen i dag, og jeg bunkret opp med dagens «styrketårer» med RTD før det ble trening. Vi hadde en liten «pep-talk» oss i mellom. Strir til tider med «ulvehunger», og det skal avhjelpes med at jeg tar en ekstra VLCD eller RTD ved behov. Fritt valg fra øverste hylle… 🙂

Fortalte henne at jeg nå har brukt det alternativet med et par anledninger. «Ikke hver dag, vel, håper jeg?«, spurte hun. «Nei, ikke hver dag«, svarte jeg tilbake. «Føler du deg bra?» «Helt upåklagelig!«, svarte jeg tilbake. «Ja, du ser faktisk utrolig godt ut i dag. Fin og frisk i fargen. » Takket pent for komplimentet. Rett før jeg går og trener, får jeg vite at jeg er «etterlyst». Det er jammen ikke hver dag man hører det… Hehe 🙂

Tilbragte en time på mosjonssykkelen i bedagelig «pusetempo» mens jeg leste avisa og hørte på musikk. Trening kan være veldig behagelig også. Bortsett fra at hekken ikke hadde det helt bra. Men man må lide for «skjønnheten»… 😛 Etterpå var det tid for kardioøkt nummer 2. Da tok jeg og treningskompisen en økt på elipsemaskin. Kropp og mage, les: lattermuskler fikk kjørt seg. Selv om vi «bare» trente 30 minutter var jeg faktisk god og svett. En knalløkt, med andre ord… Herligheten ble avsluttet med en økt i massasjestolen. Da følte jeg meg som en prins alternativt Kongen på haugen…Kjempegodt!

Nå skal jeg faktisk, med god samvittighet, slappe av foran tv’n. Skal få med meg Top 40 i Idol. Spennende å se hvem som går videre.  Men nuh får det være nok blogging på meg. Nok en dag i morgen med ditto besøk hos familien. Så det blir nok tidlig kveld på meg, ja. Kjipt å kjøre avgårde med øya holdt opp av fyrstikker. Vondt gjør det jo også – etter en stund.

See you later, folks

-Santnok