En reise mot et lettere liv

Ny uke, nye muligheter. For tiden er det kanskje ikke slik det føles. Denne dagen har det ikke skjedd så altfor mye at det gjør noe. Ikke mye å skrive hjem om, for å si det sånn.  Vet ikke helt hva jeg skal skrive om i dag. Jo, nå vet jeg det! For tiden går jeg på helfart, og dermed «spiser» jeg ikke. Det vil si, jeg spiser pulver. Men jeg spiser jo ikke vanlig mat. På mange måter er det veldig befriende enkelt. Det går fort og lage. Det går fort å spise. Det går fort unna i forhold til det å lage mat.

Gruer meg egentlig litt når jeg tenker på når jeg skal på opptrapping. Det skal jo gå sakte og rolig. Men dersom jeg ikke passer meg, kan det gå fort og brutalt. Da er jo faren der for at jeg skal utvide magesekken, og kanskje i verste fall, få tarmslyng. Huff, nei! Det var ikke noen positiv tanke. Å lage mat kommer vel til å bli en utfordring. Som yngre, på barneskolen og ungdomsskolen, likte jeg faktisk «heimkunnskap». Når jeg tenker meg om, har jeg vel egentlig alltid likt å lage mat og «koke og brase». Men i den senere tid, etter hvert som man ble eldre har fantasiløshet og tidsklemmen gjort seg gjeldende og tatt mer og mer over.

Nå synes det som om det å lage mat er blitt et ork. Tar meg selv i å sitte og tenke ut den ene retten etter den andre jeg skal prøve meg på. Men når jeg så står der i butikken eller med kjøkkenbenken er all inspirasjon som blåst bort. Hvorfor er det sånn, egentlig? Hvorfor har matgleden forsvunnet? Hvorfor tar stresset overhånd? Ja, spørsmålene er egentlig mange. Bare så synd at svarene ikke er tilsvarende mange av. Tidligere brukte jeg faktisk å sitte å se på matprogram. Vet egentlig ikke hvorfor. Men kanskje fordi jeg ville hente inspirasjon og lage noe av det selv. Men nei, det har faktisk «aldri» blitt noe av. I hvert fall svært sjelden. Det tror jeg at jeg nok kan telle på en hånd. Alt ser jo så enkelt og greit ut når f.eks. Jamie Oliver står på tvskjermen og kokkelerer. Da går det unna og ser jo så fint ut. Men når jeg selv skal til pers blir det en helt annen dans! Nå var det kanskje en litt dum sammenligning, da. Kokkekunst og dans går jo ikke an å kombinere, men det var jo ikke poenget mitt heller. 😛

Jamie Oliver & Nigella

For å se det positive i tingene, har nok Xtravaganza mye man kan gå på når jeg i fremtiden skal begynne å spise. Ja, for den tiden kommer faktisk unektelig. Det er et ubestridelig faktum at jeg ikke skal eller kan gå på pulver for resten av mitt liv. Det ville jo ha vært utrolig praktisk på en måte. Men jeg ser meg for meg i ånden. Tre poser med rundt 177 kcal hver. Det blir ikke mye å bli mett av. Kunne jo kanskje ha «spicet» dem opp med ting og tang. Men da er jo liksom vitsen borte. Like greit å lage maten selv da, liksom.

En del av mitt fremtidige arsenal i kjøkkenet en gang i fremtiden?

Bildene er lånt fra «Olstad et hus på landet» og  nigella.com. Takk for «lånet», Line.

Nei, jeg får vel legge den problematikken bort for en stund. Ennå en stund før jeg skal spise, så det er ikke aktuelt å tenke på. Men den tid, den sorg. Nei!! Der gjorde vi det igjen. Nå tenkte jeg negativt. Tenke positivt! Og da heter det: Den tid, den glede…! Ja, for det kommer nok til å bli en glede med mat. Matglede. Men det er nok noe jeg må jobbe aktivt med. Det kommer ikke rekende på ei fjøl. Men det skal vi nok klare. Når den tid kommer. 😀

Til slutt – ennå en gledelig nyhet: Jeg rykker oppover topplisten! Nå er det blitt 12. plass på meg. Takker og bukker! 😀

Opp! Opp! Og ennå et hakk opp 😀

Ha en fortsatt go’ kveld, folkens. Santnok signs off! 😀

Så var helgen endelig her. Gleder meg vilt allerede, jeg. Da blir det nok tid for å finne på saker og ting. Tilbringe tid med sin bokstavelige familie. Gå på kino. Kanskje ta seg en tur ut i godværet, handle inn til helga (ikke for meg). Alltid masse man kan finne på. Når man er en del av «familien» på Xtravaganza blir det mye tall av diverse slag. Man tenker jo fort både på kilo, fettmasse, muskelmasse, fettprosent osv. En av tingene som står sentralt, i hvert fall for meg er muskelmasse.  Øyvind som blogger på vektportalen til Xtravaganza er i likhet med meg opptatt av denne såkalte muskelmassen. Jeg for mitt vedkommende er ikke i nærheten av å oppvise den muskelmassen han har. Jeg sliter verre med en muskelmasse på rundt 15.4 %. Føler meg som «Puslingen» i så måte.

Må bare poengtere med en eneste gang og understreke på det sterkeste at her er det ingen konkurranse, «whatsoever». Hverken på den ene eller andre måten. 🙂  I likhet med han lurer jeg på hvor de såkalte musklene mine, eller fiskebollene som jeg foretrekker å kalle dem for befinner seg. Ja, for jeg må jo ha noen siden jeg bare løfter og løfter vekter på styrke. Uten muskler, ingen vekter. Ingen vekter, ingen styrke. Så enkelt er det bare! Men hvor har disse såkalte musklene gjemt seg? Jeg ser dem ikke noen plasser. Nei, kanskje ikke noen vits i å fundere noe over saken. Får vel slå fast at de må være der, godt gjemt èn eller annen plass. Og så får jeg slå meg til tåls med at de nok skal få komme frem i lyset, en vakker dag. Her er det bare å ta tiden til hjelp. Men det får bli den tid, den sorg. Eller for å være positiv: Den tid, den glede. Vet i hvertfall at jeg ikke skal la livet mitt dreie som om å fokusere for mye på de tallene. Så lenge vekten går ned, eller jeg krymper er jeg såre fornøyd og alt er gulle godt!

Ellers har jeg befunnet meg i tenkeboksen lenge og vel. Der har jeg brukt tiden godt, tror jeg. Har nemlig kommet frem til følgende konklusjon: Jeg skal fortsette på helfart i hvert fall til kurset jeg går på nå, er over. Så får jeg heller ta det opp til ny vurdering når den tid kommer. Som en av av dem som er med i gruppa mi sa det: «Det er tøft å gå på helfart så lenge som du har gjort». Da får jeg vel si at jeg er nok «tøff i trynet og tøffere enn toget». Men ja, jeg skal innrømme at det er hardt å være på topp – og det er til tider temmelig tøft å gå på helfart. Man må passe på mye når man først går på det. Det og få i seg alle måltidene, er veldig viktig. Hvis ikke, går kroppen i sparebluss. Da har man gjort det store. Vel så viktig: Få i seg nok væske.  Man føler jo at man omtrent ikke gjør noe annet enn å drikke. Men konsulenten min sier at vann er veldig viktig. Ja, nesten Alfa og Omega.

Sistnevnte får meg også til å tenke på at man jo må huske på å få i seg sin doble dose Omega-3. For ikke å glemme multivitaminene! Når man går på helfart og kommer i ketose kan det fort lukte aceton av munnen din, og du får den såkalte «stålånden» som hunder med tannstein har. Den lukta er ikke god, skal jeg si dere. Vemmer meg og vrir meg av tanken. Tannpuss, munnvann og munnspray blir fort en del av livet ditt. Jeg var tidligere «avhengig» av sukkerfrie urtedrops fra Riccola. Men de måtte jeg slutte med da jeg fant ut at jeg bare ble mer sulten, fikk trøbbel med magen og at de tullet med vekten. Joda, de er gode. Men alt for vekten.

Men nå får dere ha god helg, folkens. Jeg tror jeg skal trekke meg tilbake, stille og rolig. Se litt på «kopekassa». Norske Talenter er på’n igjen. Det syns jeg er fint å se på. Så folkens, vi sneiks! Sant Nok has left the building!

I går oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde ventet. «15. santnok.moccajava.net !» Da jeg skulle oppdatere bloggen min og skulle inn på kontrollpanelet, kom jeg plutselig over noe «kjent». Festet meg ikke med det med det samme, men plutselig sier det «klikk» opp i hodet. «Men var det ikke?» tenkte jeg og gikk tilbake til siden. Joda, der stod det klart og tydelig: 15. santnok.moccajava.net !

Det vil altså si at dere, mine kjære lesere av bloggen, har vært innom her så mange ganger at jeg nå er kommet med på Topp listen, Topp 15. Jeg må jo bare si tusen mange takk til dere, og jeg håper dere fortsetter å komme innom her. 🙂

Jeg trodde ikke mine egne øyne. Se hva som står nederst her, da? 🙂

Tror visst jeg pratet litt for tidlig og litt for høyt her om dagen da jeg sa at jeg var god og varm. Det skulle jeg ikke ha sagt, for nå fryser jeg igjen. Så der fikk jeg på kjeften. 😛  Har begynt med å dele VLCD posene mine i 2, så nå har jeg 5 måltider hver dag, de dagene jeg spiser suppe til «middag», eller 6 når jeg ikke har det. Det er en stor utfordring å få disse shakene blandet i rett forhold. Rett som det er har jeg enten for masse vann eller for lite pulver. Resultatet blir skikkelig «vassent» og rent ut sagt: Smaker helt forferdelig!

Når det skjer, er det så man får rent lyst å hive hele skiten og begynne på nytt. Men det går jo ikke, for man driter jo ikke penger, akkurat. Så da får man heller bite tenna sammen og drikke herligheten med dertil stygge grimaser. Er det noen glupe lesere som kanskje har løst denne biten? I så fall, jeg er lutter øre! 🙂

Ble ikke full pott på treningen forrige uke. Fikk trent 3 av 4 dager. Skulle egentlig også ha trent på torsdag, men da var det andre «viktige» ting som kom i veien. Men jeg tenkte «ja ja, men da kan jeg jo trene på fredagen, i stedet for». Men det ble det heller ikke noe av. Så nå har jeg ikke trent på 5 dager, og det merkes virkelig. Heldigvis ble det trening i dag, og da tok jeg like greit en «dobbel» økt. Da ble det full body workout med både over- og underkropp som forøvrig fikk kjørt seg til de grader.  Gikk gjennom følgende:

• 15 minutter på mosjonssykkel
• 30 minutter på elipsemaskin
• Bicepscurl 25 kg
• Tricepspress 66 kg
• Sittende roing 93 kg
• Skulderpress 45 kg
• Brystpress 39 kg
• Ryggdrag 93 kg
• Lårpress 93 kg
• Tåhev 93 kg
• Beinløft 59 kg
• Nedre rygg 55 kg

Alt gikk helt bra, har gjort bra fremgang på alt. Luktet på skulderpress med 45 kg, men det gikk ikke så bra. Så dermed går vi ned til 39 kg. Men jeg skal ikke klage på fremgangen, Jeg er kjempe fornøyd. Etterpå en halv times massasje i massestolene som jeg nå nesten har fått «dilla» på. Anbefales på det sterkeste!

Møt mine tre nye "venner" i tilfeldig rekkefølge: Xtra Ice Coffee Xtra Chocolate Xtra Melon + Passion Fruit. Henger mye sammen med dem når jeg er på trening eller ute på farten. 🙂

Da jeg våknet opp i morges var jeg ikke i mitt beste slag. Det gikk lang tid før jeg våknet skikkelig, og jeg hadde en heftig verk etter de to forutgående dagenes trening. Hadde en avtale som jeg var sent ut til. Men siden jeg ikke kom meg i seng til normal tid og lite søvn, så gikk det jo som det måtte gå. Jeg forsov meg. Hva annet kan man vel vente når man ikke har vett å legge seg? 😛 Etter å ha vært i dusjen var det bare å suse avgårde. Fikk ikke tid til å ta hverken multivitamin, Omega-3, frokost eller kaffe for den saks skyld. Parkeringen var et kapittel for seg selv, automaten streiket og folk stod rundt meg og stresset meg verre. Men det ordnet seg – og jeg kom meg endelig avgårde. Nå har jeg fått i meg dagens første måltid, multivitaminer og Omega-3. Alt er bare fryd i gammen. Man er glad og fornøyd.

Jeg er halvveis i uke 26 nå, og det begynner å merkes. Her om dagen fikk jeg en anelse «vegring» mot shaker. Fikk nesten brekninger og følte at det bydde meg i mot. Som det ser ut nå, må jeg nok vurdere å rydde litt opp i utvalget og gi smakene som jeg er lei en pause. Vil ikke gå lei av dem hvis jeg skal fortsette. Gjør jeg det, er jeg ute og seiler på tynn is.

Selv om vekten ikke har gått så mye ned som jeg forventet, tar jeg nå meg selv i å heise opp buksa ennå oftere enn før. Snart har jeg virkelig behov for nye hakk i beltet. Men kjenner jeg meg selv, får jeg vel neppe gjort det før buksa formelig ramler av meg. Da vil jeg si at det er en smule for sent, ja 😀 .  Jeg, i likhet med mange andre, har gjemt klær innerst i klesskapet og ting i diverse boder som jeg ikke har brukt på år og dag. En av «delmålene» mine passer meg nå, men ikke perfekt. Og gjett om det skal bli deilig når de passer meg som hånd i hanske? Kan knapt nok vente!  Og da er neste delmål at ikke skal de bare passe, men de skal bli altfor store. Jeg gleder meg som en unge til julekvelden. Slike ting er med på å holde meg oppe, og få meg til å fortsette.  Ikke mange dagene heller til at jeg uke 27 er her, og da bør jeg kanskje ha kommet frem til en avgjørelse om videre slagplaner. Rolig nå! Jeg skal fortsette. Jeg er på langt nær «ferdig», om det nå var noen som trodde det. Så dere kommer nok til å være «stuck» med meg en god stund ennå. 😀

Som en liten kuriositet, om man nå kan kalle det for det, har det blitt ennå flere krater og bulker både her og der på siden av magen. Hvis jeg trekker inn magen, så blir det ennå mer skrukker, og det skjer stadig forandringer med kroppen.  Kroppen er utrolig rar i så måte – den velger helt selv hvor den vil ta fettet fra, og du har ingenting du skulle ha sagt. Ingenting som helst! For mitt vedkommende har kroppen valgt å ta fettet fra undersiden av magen og sidene mens øvre, fremre del er «urørt». Men det går sakte, men sikkert fremover der også. Håper bare at jeg henger med i svingene over forandringene som skjer. Blir rart å tenke på seg selv som «slank». Men, man er da optimist og tror at det vil nok gå bra – bare man tar tiden til hjelp.

Men nå skal ikke jeg sitte her og blogge mer, for jeg har trening og diverse diverse på tapetet. Etter det er det diverse andre ting som bare må gjøres. Hvis jeg tror at de gjør seg av seg selv, tror jeg nok at jeg tar skammelig feil – og blir heller skuffet. Men før jeg kiler i vei, skal jeg benytte anledningen til å plukke frem mental trening cd’en. Den må man jo bare ha. 🙂 Ha en fortsatt god dag videre, folkens. Det skal jeg. 😀