En reise mot et lettere liv

Har dere tenkt på at uansett hvor man går, så bombarderes man av inntrykk som går på å putte noe i munnen? Da tenker jeg på pizza, hamburgere, kebab, pølser, lasagne, potetgull, seigmenn og Ostepop. Nå er det nesten så man begynner å lure på om det norske kostholdet utelukkende er tuftet på hamburgere, pølser, snop og seigmenn m.m.

Fjernsynet spyr ut reklame for ost, snacks, snop i alle kanter og bauger. Går du ut døren, og uheldigvis står og venter på bussen på holdeplassen kan du være helt sikker på at hvis det ikke er behørig klistret opp reklame på buss-skuret med ditto (u)sunn mat, så kjører det jammen meg en buss forbi som er klistret full av matreklame. Går du i «Storgata» (et navn for Sentrum hvor du bor) kan du være helt sikker på at du kommer garantert forbi diverse kiosker med deres matreklamer, kioskkjeder (med ennå mer mat), bensinstasjoner med is reklame og pølsereklamer, gatekjøkken med de lekreste biffsnadder m.m

Når du går på helfart, er det bare så du får vann i munnen og du nesten sikler. Så har vi reklamen i postkassa, da. Den er full av pølsereklamer og fiskepinner og diverse diverse. Dersom du er uheldig å stikke innom diverse elektrobutikker – ja da griner det brusautomater mot deg ved inngangspartiet for ikke å snakke om Maxi Mega Super Sized økonomistørrelser med ditto sjokolade av ymse merker som ligger og gliser deg opp i trynet mens de formelig sier: Se, så fin jeg er stor. Stor pakke og smaker så godt. Kjøp meg! Kjøp meg! Kjøp meeeeeeg!

I sånne situasjoner er det tøft å være meg – og tøft å gå på helfart. Jeg er ikke så veldig glad i sjokolader og kaker. Men ja, jeg har definitivt mine svakheter. Er det rart at det er så mye overvekt i Europa og USA (inkludert omliggende land? Eller at det går på motivasjonen løs for de som prøver å gjøre noe med overvekten? Saken blir jo heller ikke bedre av at nå trenger man bare sitte hjemme på rompa si i sofa’n og bare bestille take-away og få det bringt hjem på døren. Så sitter man der da, og måker innpå med alt mulig mens man gjør ingenting annet enn å glo på tv’en eller sitte foran data’n eller game for den saks skyld.

Til alle dere som går på helfart, og halvfart vil jeg si at jeg vil berømme dere. Noen av dere har sikkert bare 2-3 uker igjen med helfart, mens andre formelig går i flere måneder, typisk 5 måneder og oppover til året. Det er tungt å gå så lang tid, men vit at dere gjør en fabelaktig jobb. Man sliter tungt mellom flekkene, en vit at vi er flere i samme båt.  Jeg vil ønske dere alle lykke til, bit tenna sammen og stå på videre. Trøst dere med at tiden da dere skal ikke gå på helfart for resten av livet – selv om det kan føles slik. Deres tid kommer, og da kan dere glede dere til å spise igjen. Men da er det en viss forskjell. Da skal dere spise god og sunn mat i rett mengde.

Når jeg har mine tunge stunder, tenker jeg på det og ser frem til det. Men jeg er også innstilt på at jeg kan aldri gå tilbake til mine gamle uvaner, for da går det temmelig fort før jeg er tilbake der jeg startet. En annen ting er at jeg gleder meg vilt til jeg kan gå amok i klesbutikker og formelig fråtse og velge og vrake fra A til Å i utvalget. Selv om det enn så lenge er «lenge» til vet jeg at den tid kommer. Jeg har bestemt meg for at dersom det står til meg, skal jeg ALDRI opp i vekt igjen. Alle dere som har tatt standpunktet om å gjøre noe med vekten er kjempeflinke – alle som èn! Dere vil nok helt sikkert nå målet deres, det er jeg helt sikker på. Stå på, folkens!

Ble temmelig lite søvn på meg i natt – igjen. Ga like greit opp og gikk på trening tidlig på mårran. Nei, ikke så tidlig at hanen knapt hadde fått lettet på øyelokkene, men tidligere enn hva jeg vanligvis pleier. Kjørte vanlig program med overkroppen som fikk kjørt seg skikkelig. I tillegg gikk jeg (formelig til meg å være)  amok på kardio’en. Der tok jeg en 2 timers treningsøkt. Etterpå var det bare så vanvittig godt og bare sette seg ned i massasjestolen. Unnet meg en god halvtime. Like før jeg sovnet der jeg satt. Men det gjorde jeg heldigvis ikke.

Har en stri dag på gang i morgen med masse som skal gjøres, så jeg skal velge å ta trekke meg tilbake. Men først, litt bloggskriving. Håper bare ikke straffen for mine «utskeielser» kommer i morgen. Har kjørt meg kraftig ut i dag, og er rett og slett skikkelig kake. Det er bare godt, dauer ikke av den grunn. Merker godt at jeg er trøtt som bare det – øyenlokkene holder nesten på å dette igjen mens jeg skriver dette. Må nok bare gi etter for overmakta før jeg ramler over tastaturet og sovner. Vil ikke ende opp med å våkne opp i morgen med ansiktet fullt av merker av tastaturet. Så – vi sneiks, folkens. Ha en fortryllende kveld!

Ennå en gang er det blitt helg, og i dag er det lørdag. I dag er siste dagen av uke 34, og jeg er havnet i mitt filosofiske hjørne. Sitter her og tenker tilbake til dagen i fjor jeg bestemte meg for at nok var nok og begynte på helfart. Hadde vært gjennom dette før, så jeg visste hva jeg gikk til. Blant annet at første uken kom til å bli en sann prøvelse uten like. Det ble den også, med mye sult og matfantasier.

Apropos matfantasier… Helgene er for oss som går på helfart (sikkert også for de som går på halvfart også, men det har jeg ingen grunnlag for å vite), en sann utfordring på mange måter. Da opphører f.eks jobb, skole, trening og andre aktiviteter som er med på å aktivisere deg og få bort tankene fra mat. Men når helgen er her, og du kanskje også har ferie blir det en annen dans.  Da har utfordringene ofte lett for å stå i kø.

Når du går på helfart skal du ikke spise en tøddel. Faktisk ikke suge på sukkerfrie drops og langt mindre tygge på en tyggegummi. Spesielt i feriene dreier det seg ofte om mat, mat, mat og atter mat. Hva gjør du når du plutselig får masse tid til overs å være sosial med f.eks familie og venner? Da møter du gjerne utfordringer hvor maten står på bordet, og det bugner gjerne over av alskens godsaker. Kanskje også dine spesielle favoritter. Familien og venner nøder deg til at «nå må du spise og ta for deg». Men det kan du jo ikke når du går på helfart.

Nå har jeg gått på helfart i snart 34 uker, og jeg skal jammen meg innrømme at mang en helg har inneholdt slike problemstillinger.  I tillegg prøver jeg å være sosial, og gå ut og ikke bare sitte inne og sture. Jeg liker å gå på kino, bl.a – og konserter. Det pleier å gå bra hvis jeg bare planlegger godt og husker på å ta med meg RTD’ene mine. Men det har jo hendt jeg har glemt dem. For ikke å snakke om dette med det evinnelige vannet, da. Man skal jo helst drikke mellom 3-5 liter vann hver dag. Det er en anseelig mengde du setter til livs, og det må jo ut – før eller senere. Ikke så praktisk når du er på kino og måtte ut på do midt i filmen.

Farlig gode, men fulle av karbohydrater.

Glemmer du RTD’ene dine (Ready To Drink), har du også et kjempeproblem. Det finnes ikke noe du kan spise på f.eks en kafè. Der bugner det over av kaker og annet usunt. Det mest sunne du finner i disken må i så fall være grønnsaker, frukt,kaffe, baguetter (under sterk tvil.. de inneholder drøssevis av karbohydrater) og selvsagt vann. Vann med fruktkjøtt i er ikke en god idè. Da snakker vi om karbohydrater igjen, og du bryter ut av ketosen. Men så tilbake til dette med å være sosial blant venner.

Fort gjort å glemme disse…

I sånne situasjoner sliter du med et dilemma. Selv ser jeg mer enn nok «usunn» mat som det er gjennom uka. Da ønsker jeg liksom ikke å måtte sitte der og se på et bugnende bord full av alskens lekkerbiskener. Men hva med vennene dine? Familen din? Skal du ta fra dem også lørdagskosen bare fordi du går på dette «tullet»? (Satt veldig på spissen med vilje). Nei, selvsagt ikke. Da er det viktig å holde seg i tøylene og tenke for selv: «Jeg vet hvordan det smaker; jeg har smakt det før. Trenger ikke å spise dette for jeg vet hvordan det smaker!)

Andre ganger du sitter der og ser på TV eller ser film på kino så bombarderes du med reklame for pizza, pølser og annen «snacks». Da kjenner du lysten velle opp innvendig en god del ganger og du kan ta deg selv i å få så lyst på pizza. Da er det viktig å tenke på konsekvensene av hvor mye skade et pizzastykke kan gjøre. Hvor lang tid det tar å komme inn i ketosen igjen. Men du er bare et menneske med følelser og av kjøtt og blod. Ikke et overmenneskelig supermenneske. Så gir du du etter og spiser et stykke. Hva da? Da skal du ikke sitte og fore deg med dårlig samvittighet. Da får du heller kose deg med det pizzastykket, og så: På’n igjen dagen etterpå. Da kan man si til seg selv: «I dag skeiet jeg ut. Men i mårra er det på’n igjen med helfart.» Og dagen etterpå: «I går skeiet jeg ut, men nå har jeg tatt meg inn igjen og er tilbake på helfart.»

Vært der – gjort det. Jeg har vært i den situasjonen en del ganger og gitt opp. Det hender fremdeles, og vil sikkert hende igjen. Men etter hvert som jeg jobber med meg selv skjer det sjeldnere og sjeldnere. Her om dagen ble det litt vel mye pizza – altfor mye. Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Nå må jeg bare ta konsekvensene, og jeg har derfor bestemt meg for at nå skal jeg få «betale» med ekstra trening. Det blir nok mye av det fremover nå, når jeg skal ta igjen både påsken og det jeg har spist pluss at jeg må trene ekstra for å opprettholde et godt vekttap. Sommeren nærmer seg med raske skritt – og jeg er lei av helfart. Men må man, så må man! Jeg trøster meg med at jeg kan spise mye god mat på halvfart. For ikke å snakke om jevnvektstreningen. Joda, det ser jeg frem til. Gleder meg vilt!

Til slutt vil jeg benytte anledningen å ønske alle dere som går på helfart og dermed er i min situasjon; lykke til. Håper dere klarer å motstå fristelsene og komme dere helskinnet gjennom helga. Men nå er det nok blogging. I’ve got places to go and places to see (sikkert ikke helt korrekt, men det gjør ikkeno! :P)

Nå er det nesten så jeg føler meg som en 90 års gammel gubbe i hatt som stabber bortover gulvet med stokk eller rullator. Gårsdagens trening hadde visst satt sitt preg. Ble lite søvn på meg og i tillegg dårlig søvn. Dermed slet jeg lenge med å komme meg opp av bingen. Våknet opp stiv og støl og skikkelig preget av lite søvn.  Følte at jeg kom meg aldri skikkelig i gang og tasset inn i dusjen hvor jeg så tok meg en lang, varm dusj for å myke leddene. Ble litt bedre, men som sagt: Kunne ha vært bedre.

Etterpå hadde jeg en del telefoner som jeg bare måtte få tatt. Resultatet av dem ble heller nedslående og jeg ble sittende så lenge at jeg ble kraftig forsinket til trening. Glemte fullstendig den lille kaffeskvetten jeg skulle drikke en halv time før treningen. Men jeg fikk da med meg et måltid en time før trening, bare så vidt. Holdt nesten på å glemme å ta med en RTD på trening og i tillegg hadde ting og tang jeg skulle ha med meg på trening på mystisk vis «sneket» seg ut av bagen.

Men jeg kom meg da til treningen og satte i gang med 40 minutters tråkking på mosjonssykkel. Økten ble så som så, og jeg slet i mellom flekkene. Venstre kne ville trøble igjen, så jeg måtte ta det rolig og kom dermed ikke opp i full puls. Fortsatte med undersåttene som fikk kjørt seg på styrketrening. Etterpå var det en kort pause før jeg hev innpå en halv kopp kaffe og satte i gang med kardio trening igjen.

Hadde egentlig lagt store planer. Altfor store planer – ser jeg i ettertid. Hadde tenkt å slå på stortromma og gå 40 minutter på mosjonssykkel, 40 minutter på tredemølle og 40 minutter på elipsemaskin. *Ikke*. For å gjøre en lang historie kort, det ble en amputert trening og endte opp med 10 minutter på tredemølle. I etttertid ser jeg nå at jeg egentlig har gjort en respektabel innsats allikevel. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er helt fornøyd innerst inne. Får vel bare være – orker ikke å filosofere mer over den saken. Skal heller fokusere på en kommentar jeg fikk her om da’n: «Du er blitt skikkelig sprek og barsk nå!»

Uansett, i morgen er det avsluttende kardio trening. Hvis jeg klarer, da. 😛  Det har vært en lang dag i dag, og jeg tror jeg skal prøve og få køye litt. Tross alt en dag i morgen, også. Har liksom ikke lyst å være helt «kake» heller. Må satse på at det går seg til. Skal ikke glemme RTD’en eller kaffeskvetten. Drikke vann nok før trening, og under trening og etter trening. Mye å huske på. Er glad for at det er helg i hvert fall. Er inne i periode hvor jeg tydeligvis trenger mye søvn, så jeg skal velge å høre på kroppen og la den få skjønnhetssøvnen sin. Natta!

Gårsdagen gjorde tydeligvis et stort inntrykk på meg. Eller må ha gjort det, så å si. Sovnet ikke før langt ut i de små timer. Men det gjorde ingenting, for jeg sov litt lenger i dag og våknet opp frisk og opplagt – klar for en ny dag. At dagen fikk noen komplikasjoner fikk nå så være. Greit, naboen over meg hørtes ut som de holdt på å rive kåken. Kaffemaskinen var tom for kaffe. Den gikk tom for vann og jammen meg måtte den ikke tømmes for kaffegrut. Men pyttsan pyttsann! Det gjorde ingenting, ingenting som helst faktisk. For jeg hadde grunn til å være i godt humør, og ingen ingen ingen skal få ødelegge det. 😀

Gårsdagen var kjekk, og jeg regner sterkt med at det skal dagen også bli. Føler meg skikkelig inspirert som bare det. Skal på trening i dag med. Jada. Vær sikker på det, du. Kan jo ikke skulke unna når tingene går så bra som de gjør nå. Skikkelig kjekt er det i hvert fall. «Undersåttene» eller under»ekstremitetene» skal få kjørt seg. Ekstremiteter høres jo veldig ‘ekstremt’ ut, syns jeg. Men det er hva de kalles for på medisinsk fagspråk. Eneste ekstreme med dem jeg kan tenke meg, må jo være at jeg er sterk i beina. Ikke det at armene ikke er på god vei etter.

Helsekonsulenten kunne fortelle at det vurderes å få inn nye treningsapparater hos oss, og nye massasjestoler er på vei inn / kommet inn. De gamle var / er utslitt. Når de er på plass skal jeg teste dem ut. Det er i hvert fall helt sikkert. Stoler konger og dronninger verdige, eller prinser og prinsesser alt etter hvordan du ser på det. 😀

Men nå skal jeg få i meg frokost, surfe litt på nettet og lese nyheter mens jeg nyter frokosten min i fred og ro. Vi har et deilig vær med sol og varme. Håper bare at Kong Vinter har tatt ferie for sesongen. Føler ikke at det er noe mer bruk for han nå. Men man vet jo aldri. Han kan jo slå til før man aner det. Er lov å håpe at han ikke gjør det. Nå er det frokost, så jeg stakk!