Drømme seg bort…

Nå er det rett og slett bare så jeg har fått en av Postgirobyggets låter på hjernen. Og da bare må det være sommer. I dag har jeg bare «dassa» rundt og kost meg verre og gjort ingen verdens ting. Vel, ingenting er kanskje ikke helt rett, men nesten ingenting er ikke langt i fra sannheten. 😀 Faktisk har jeg, når jeg tenker meg om, fått gjort veldig mye. Fikk meg egentlig en sur overraskelse og ekstra utgift. 2 av sommerdekkene var utslitte på sidene grunnet feil lufttrykk i dekkene. Det var overkommelig. Men så fikk jeg vite at det tredje dekket også var på grensen – og dermed: «Du må nok beklageligvis skifte ut alle fire dekk på bilen i henhold til gjeldende lover og regler.» 🙁 …»Men siden det er så fint vær i dag, og vi er i godt humør … og vil tømme lageret vår (dette er de siste dekkene vi har inne) så skal du få en god pris.» 😀 Det var som søt musikk i ørene mine, og dagen var med ett mye lysere. 😀 Halv pris på dekkene, JA takk! 🙂

Alt det sure med at jeg hadde stått i rush trafikk på en fredags ettermiddag var som blåst bort som dugg for sola. Gleden ville liksom ingen ende ta, heller. «Vi har en fin og god sofa med kaffemaskin og muffins og andre godsaker som det bare er å forsyne seg med mens du venter. Det kommer til å ta en god time siden vi har vareleveranse. Men bare slapp av og kos deg – vi ringer deg når vi er ferdig.» «Det var jo bra«, tenkte jeg for meg selv… «men muffinsen kan dere ha for dere selv, for jeg er på helfart.»

Etterpå fikk jeg tid til ennå mer. Ja, jeg er rett og slett skikkelig imponert over meg selv. I dag har jeg overgått meg selv og det er jammen meg ikke dårlig. Her er hva jeg fikk tid til:

  • Stikke innom treningssenteret for å bunkre opp med litt XtraRTD
  • Ta en tur innom Statoil for å hente mer kaffe
  • Fylle opp medbragt vannflaske med vann
  • Lese avisa i fred og ro ute i solsteiken
  • Ta en tur der naturen går sin gang for å finne nedenforstående inne på dodøra

 

 

Det er veldig viktig å få med seg at det er tilbud på boller når man sitter der naturen krever sitt... 😛

 

Har vel aldri ledd så mye som da jeg så det skiltet, og kunne bare ikke la være. Måtte bare fiske frem kameraet og «forevige» dette til bloggen. Ikke helt den rette plassen å sette slikt kanskje…. men men.

En ting er i hvert fall sikkert. En god latter forlenger livet, sa kjerringa og lo seg i hjel. Nå vel… uansett så gikk jeg ut igjen og satt meg med bordet utenfor stasjonen for skikkelig å nyte sola mens vi har den. Rundt meg yrte det av liv. Folk som kom og gikk med hamburgere og pommes frites, pølser og brød, landganger, is, brus osv…

Merkelig nok var det ingenting av de sakene som fristet meg. Pølsene luktet det fy-fy av, ikke noe godt. Hamburgerne….vel, litt bedre men ikke mye bedre. Isen fristet ikke og brusen: Vel, nei den fristet heller ikke. Hadde kaffen min og vannet pluss XtraRTD iskald Ice Coffee…

Var heller ingen ende på hvor mye jeg skulle få gjort i dag. Overgikk meg til de grader med å støvsuge bilen innvendig og tørke støv. Ikke så lenge siden jeg har vasket den, men kanskje like greit å ta tingene før de utarter seg. Lite stas å kjøre rundt som en portabel søppelcontainer på fire hjul som ser ut og formelig lukter som en «utedass».

Så i dag har jeg god grunn til å være stolt av meg selv. Ikke gitt etter for noen fristelser. Selv da jeg var innom kjøpesenteret og valset forbi på pizza, piroger og annet «dill dall» på tilbud var det som om jeg bare observerte: «Jada, det er der. Det ligger der, og der ligger det godt. Jeg skal ikke ha. Trenger det ikke!»

 

 

Joda, jeg er stolt av meg selv – og dagen har faktisk vært kjempefin. Håper morgendagen blir like fin, jeg. I dette været er det faktisk så man nesten får en fornemmelse av sol, strand og masse sand mellom tærne. Mens jeg skriver dette sitter jeg her og drømmer meg bort. I tankene tar jeg bilen fatt (ja, for det er litt langt unna og sykle for meg ennå. Ha’kke kondis, jeg) og tøffer til denne stranden:

 

 

Når man ser noe slikt så er det nesten så man drømmer seg bort…langt langt langt bort. Vi får stadig vekk små e-poster fra xtravaganza i innboksen hvor de anbefaler oss både bevelsesglede og det å røre på oss ute i det gode været. Og ikke minst: Sole oss og kose oss i det gode været.

Kroppen vil huske det utover vinteren – og det er en god investering i vår egen vælvære og helse. Det trenger vi sårt her oppe i kalde Nord. Norge er et kaldt land rent generelt og sola er en fin kilde for å bygge opp et reservelager med D-vitamner. *Drømme meg bort… mens det surrer så behagelig i hodet:

«Let me take you far away

You’d like a holiday

Let me take you far away

You’d like a holiday

 

Exchange the cold days for the sun

A good time and fun

Let me take you far away

You’d like a holiday»

 

 

 

 

Den dagen i dag, altså

Det er en fin-fin dag… tralalalala… det er en fin-fin dag. Sommer eller ikke, varme eller ikke: I natt ble det ikke mye søvn på meg. Lå under teppet og frøs og hakket tenner. Nei, kanskje ikke så galt, men jeg frøs godt på både føtter og hender. Dermed ble det ikke mye søvn, og i tillegg ble det fast rute mellom soverommet og toalettet for at blæra ville ha sitt. Jepp, jeg hadde feilberegnet og drukket mye vann tett inn på sengetiden. Så mye for den søvnen. 😀

Etter at jeg såvidt hadde rukket å bli varm ringte den fortærende vekkerklokka. Det skal innrømmes at jeg hadde lyst å hive den dit pepper’n gror og alt annet enn lyst til å stå opp. Men jeg måtte jo så lite man enn hadde lyst. Brukte lang tid i dusjen, men det var det verdt. For etterpå var jeg både våken og varm. Aldri så galt… 😀  Som vanlig ble det også tid til frokost med VLCD pose, kaffe, loppefrø, vann og hele pakka. Kaffemaskina skapte seg og gikk tom for vann, kaffe og full av kaffegrut på en og samme gang. Men det gjorde ikke noe – for det tok jeg bare med et smil. Dagen ser ut til å bli fin den.

Senere skal jeg innom treningssentereret på Xtravaganza. Skal ikke si så mye om det blir trening eller ikke, for det vet jeg ikke. Men jeg har en stygg mistanke om at både denne uka og neste uka kommer til å lide under et evigvarende, utidig kjedsomt evigvarende prosjekt som ingen ende vil ta. *Sukk*. Dessverre er det bare noe som gjøres, enten jeg vil eller ikke. Men bare vent til jeg er ferdig. Da er det ingen ingen ingen ingen som skal få ødelegge for meg og min kvalitetstid, les: trening. Ja, jeg innrømmer det: Jeg er blitt avhengig av trening. Og ja jeg blir sur som ei ustemt fele hvis jeg ikke får treningen. Hvilket viser at jeg er på god vei til å finne bevegelsesgleden.

Nuh skal me opp og røre på skrotten, kan’ke sitte her og glo når det er så fint vær ute. Har masse jeg skal gjøre. Så vi sneiks, folkens. Kos dere i godværet – bli brune og fine og glade. 😀

En «daglig» oppdatering som har sklidd ut

Nå er det endelig sommer… nei, kanskje ikke helt; men nå er det i hvert fall ikke lenge til. Vi skriver uke 38, og jeg er her med min «daglige» oppdatering som nå ikke er helt daglig, men pytt sann pyttsann. Ikke no farlig. Gjør ikkeno. 😀 Nuvel. Dette er nest side dagen av mai kom du skjønne milde. Vi er inne i en tid med masse fridager. Ja, jeg vet. Fra påske til pinse går det i ett med fridager og der i mellom har vi både 1. mai, 17.mai og «himmelspretten». Liker ikke helligdager og fridager, jeg. Hører jeg nå et høyt hylekol som står på hver sin side av hodet mitt og vræler: «Skaff deg en jobb og et liv!»?

Vel, det hylekoret får jammen meg vræle så høyt det bare vil for mitt vedkommende, for jeg bryr meg ikke. He he 😛 Uansett, så skal jeg forklare hva jeg egentlig mener, og det er så enkelt og greit. Jeg er ikke i mot fritid og helligdager på noen måte. Vel, egentlig kanskje er jeg det. Men det er bare på den måten at de har en tendens til å komme som perler på en snor slik at det nesten blir for mye av det gode. Helligdager er for folk flest fridager. Og her er det faktisk at det store paradokset kommer inn. For hva har man tid til når man har fri? Jo, nettopp. Da har man tid til å trene! Skjønner? 😀 Men nå forventer jeg ikke at folk skal måtte jobbe på fridagene sine. Skulle bare ønske at det var åpent. Hvis mine beregninger stemmer, så går vi glipp av trening torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag. Var det alle dagene? Tror det. 🙂

Det er nesten en hel uke uten trening. Men rolig nå! Jeg skal nok finne på noe å gjøre, så jeg får trent av meg energien slik at jeg ikke går på veggen. Diverse husarbeid, f.eks. 🙂 Men nå sitter dere vel og venter på hva som skjer i livet mitt. Og det skal jeg også fortelle dere, med største glede, selvsagt. For tiden går det faktisk veldig greit og livet leker for meg. Er fremdeles i ketose (tror jeg), og trener og står i verre.  Vekttapet har stabilisert seg på ca. 1.5 kg pr uke. I grunnen er jeg ganske fornøyd med det, eller burde være. Men jeg føler at jeg kan så mye bedre.

Derfor har jeg i egenskap av masse fridager økt på treningen og tenker på å omrokkere ting. Som f.eks i dag trente jeg faktisk styrke på hele kroppen og trente i tillegg to økter på 45 minutter hver pluss en økt til på 45 minutter. Det gikk faktisk veldig greit, hopp i taket! Tenker meg på trening i morgen også, men da blir det bare kardio. Da tenker jeg på å trø inn litt ekstra trening. På onsda’n er det på’n igjen. Da er det samme greia som i dag som gjelder for alle penga! Går dette bra, vil jeg rokkere om på treningen for å variere den. Gått litt lei av tredemølle, egentlig (når jeg tenker meg om). Derfor vurderer jeg sterkt å velge den bort. Etter hvert skal det kanskje skje flere ting. Men de skal jeg ikke avsløre nå. *Holde kortene tett inn til brystet*. Går denne uken bra, kommer det til å bli omrokkering og forandring på treningsplan for variasjonens skyld. 🙂

Har også tenkt litt mer på hva jeg skal gjøre med hensyn til helfarten, men slemme meg avslører ikke det, heller. I hvert fall ikke i kveld. Så da skal jeg overlate dere til å sitte her nysgjerrig som bare det. Neida, jeg bare tuller med dere, kjære lesere. Sannheten er vel heller egentlig den at jeg må gå og legge meg om ikke lenge. Skal slappe av litt og kanskje ta mental trening før jeg legger meg. Hvis jeg ikke tar det mens jeg sover. Den som lever får se. Men uansett, dere får ha en god natt folkens når den tid kommer. Sov godt alle sammen – og inntil da, kos dere så mye. For det skal i hvert fall jeg! 😀 Natt’a.

Helga er her!

Snart synger også uke 37 på siste verset, tiden går og vi består. Nå hørtes jeg nesten ut som en viss reklame. Men det får nå bare stå sin prøve. Så hva skjer i livet mitt for tiden? Har det faktisk bra for tiden, alt tatt i betraktning. I det siste har det ikke vært mye trening, og har derfor bestemt meg for at denne uken skulle jeg bruke til å ta i litt og yte mer i tillegg at jeg tenkte å få tatt igjen det tapte. Hvor mye jeg har lykkes, kan sikkert diskuteres i det vide og det brede. Har sikkert ikke lykkes til hundre prosent, men det får stå sin prøve. Skal ikke sitte og deppe over spilt melk, men heller tenke at jeg har gjort så godt jeg kan. Så får jeg heller prøve meg på å bygge meg opp sakte men sikkert.

Denne uken har jeg prøvd å bruke en del tid på trening som har gjort meg godt. Den økte treningen har gjort meg stiv og støl med smerter i lårene. Ene kneet har hatt tendenser til å småsutre og klage, men smertene er vel typisk godt vondt. Er det ikke verre enn det, så går det helt sikkert bra. At treningen har gjort underverker ser jeg også. Humøret er jevnt over bedre, og nå er det vel bare et tidsspørsmål før jeg med rette kan bruke tittelen trenings»narkoman». Men det er vel neppe det verste man kan være avhengig av. 😀

Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lenger, men gå rett over til

Status Quo uke 37

  • 6 timer 58 minutter kardiotrening (mosjonssykkel, elipsemaskin og tredemølle)
  • 69.92 miles = 10.06 mil
  • 4 335 kcal brukte kalorier (i følge displayet på utstyret)

I tillegg kommer selvsagt både tiden jeg bruker og kaloriene som forbrennes på styrketrening. Siden jeg ikke har noe eksakt tid på hvor lenge jeg trener styrke hver uke hopper vi over det. Men jeg kan nok trygt slå fast at jeg bruker en del kalorier på det pluss det jeg bruker bare med å ligge og sove og annen aktivitet. Enn så lenge er jeg ikke noe mattegeni a la Charlie Eppes, og skal jeg få det mer nøyaktig må jeg nok bruke både stoppeklokke og pulsklokke. Sistnevnte har jeg virkelig seriøst tenkt å kjøpe. Det er nemlig en veldig god investering, tror jeg. 🙂

Men nuh skal jeg ikke sitte her mer og glo. Man har ting og tang man skal ha gjort. Så derfor får dere ha en riktig god kveld og en god helg. Kos dere, folkens!

 

Tenkehetta får kjørt seg litt

En ny dag er her – med blanke ark og fargestifter til. Klar til å preges og «tegnes» akkurat som jeg vil. Det er en fin dag ute, men dessverre litt «kaldt». Men det gjør ikke noe, for jeg sitter her trygt og godt innendørs og blogger. Hodet er fullt av tanker, av både det ene og andre slaget og det er ikke fritt for at «tenkehetta» får kjørt seg, så å si. Så hva tenker jeg på da? La meg se, hvor skal jeg begynne? 🙂

Tiden raser avgårde med «turbo på tuten» og jeg er snart halvveis i programmet til xtravaganza. Nå har jeg faktisk bare to treff igjen. E-posten min fylles jevnlig opp med små, e-poster fra xtravanza og der har jeg i det siste fått flere e-poster om de to siste treffene. Datoen er blitt forandret 2-3 ganger nå, flyttet fremover og fremover i tid. Tror det er noe som ligger i tiden nå, at folk har skiftet prioritet og er opptatte med andre ting. Kanskje de vil være ute? En annen ting er at vi går en tid i møte nå med masse helligdager hvor treningsstudioet kommer til å være stengt. Trist, men sant. Sånn er det bare. Litt dumt, egentlig. For jeg hadde tenkt – ikke at jeg har forlatt den tanken da for jeg blir å fortsette med å trene. Egentlig skulle jeg etter planen intensivere treningen min med å øke på kardioen. Men siden treningsstudioet er stengt på alle disse helligdagene får jeg heller finne på en annen vri der. Ut på tur – aldri sur kanskje? 🙂

Som jeg skrev tidligere i dette innlegget, «tenkehetta» får kjørt seg skikkelig for tiden. Nå har jeg kommet et lite steg nærmere løsningen tror jeg. Vurderer nemlig veldig sterkt nå at jeg skal fortsette i samme «tralten» på helfart gjennom hele sommeren. Og kanskje også en del av høsten. Samtidig er jeg litt usikker på om jeg skal ofre og «gi slipp» på sommeren og ikke unne meg noe av den. Men det er noe jeg bare må bestemme meg for. Er bare enten eller. Ikke noe midt i mellom liksom. Og går sommeren «fløyten», så kan man kanskje like greit også bare bite tenna sammen og fortsette litt ut på høsten også. Ja, her tenkes det på høygir. Derfor har jeg faktisk et spørsmål til dere lesere av bloggen: Hva syns dere? Skal jeg bite tenna sammen og fortsette som jeg stevner gjennom sommeren og høsten. Eller bør jeg unne meg en «pause» på halvfart?

Nå, kjære lesere, har dere fått spørsmålet. Så nå håper jeg at dere har noen glupe kommentarer og synspunkter å komme med. Alt tas i mot med takk. Ja, så lenge de er konstruktive da. Men det er de nok helt sikkert. 😀 Uansett… nå skal jeg hive meg til med å trene litt. Gårsdagen ble litt amputert og jeg må uansett ha dagens dose. Ellers blir jeg ikke god å ha med å gjøre. Merkelige greier at man er blitt treningsavhengig. Det hadde jeg aldri trodd!

En liten rapport

Så var man tilbake i sporet igjen hva trening angår. I dag er andre dagen i mitt come back. Ja, det er virkelig godt å være tilbake igjen. Man erfarer det igjen og igjen, og igjen og igjen at å være inaktiv får meg til å mistrives, gå på veggen og mer eller mindre ende opp som en løve i bur. Da prater vi ikke om bare en løve, nei her går det på en sulten og temmelig «ticked off» løve i bur. Omgivelsene kan være glad for at de ikke har hatt med meg å gjøre når jeg har abstinenser på trening. Da er jeg ikke god å ha med å gjøre, nei.

Som jeg skrev tidligere, har jeg hatt masse kjipe og kjedelige ting på gang med sykdom og dødsfall i nær familie. Siden jeg ikke er klar for og direkte kringkaste at jeg går på helfart valgte jeg å spise senere. Utrolig nok gikk det veldig greit. Syns jeg var flink som styrte unna mest mulig brød og andre ting som kaker. Men jeg unnet meg litt karbonade med ertestuing og løk. Nå vet jeg ikke om den ertestuingen var hjemmelaget (det var den mest sannsynligvis ikke), men jeg jeg valgte å være forsiktig med den av flere årsaker. Både karbohydrater og at jeg ikke ville ha luft i magen. Nå er jeg tilbake igjen på helfart, og merkelig nok ble det ingen om og men. Formen var bra – alt annet tatt i betraktning.

Treningen i dag var den vanlige «drillen» hvor mine kjære «underekstremiteter» alias beina fikk kjørt seg. Siden det var full fres i går, tok jeg det mer rolig i dag og det med god grunn. En av knærne mine var litt sutrete og ville ikke at jeg skulle trene i full fres modus. Prøvde meg på å trosse ordren fra høyeste hold, men det kunne jeg bare glemme. Skulle egentlig ha 40 minutter på tredemøllen, men valgte å la kneet få det som det ville og avsluttet heller med en himmelsk massasje i en massasjestol som var en prins verdig. Ja, ikke for det – en konge ville nok neppe ha protestert, heller.

I dag bestemte jeg meg for å teste ut de to nye smakene til xtravaganza, kyllingsuppe og toffee. Kyllingsuppen var ikke så veldig god. Kan være smaksløkene som ikke er helt med i dag så jeg har bestemt at jeg skal teste den èn gang til, bare for å være helt sikker. Ellers skjer det vel ikke så altfor mye på fronten. Eller kanskje det gjør det når jeg tenker meg om….

Når man alt er innom treningssenteret blir det gjerne til at man fyller på med XtraOil, munnspray og andre ting man bare  ha. Da blir det gjerne også litt «snikk-snakk» med de andre som trener der. Og da fikk jeg en del komplimenter ennå en gang. En av dem var at jeg er tydeligvis en person som står på og trener, trener og trener og dermed er en stor inspirasjonskilde til andre som går der. Skal innrømme at jeg nesten ikke trodde mine egne ører: «Hvem, jeg? Jeg inspirasjonskilde?» Men det varmet veldig å få høre sånt. Da får man inspirasjon til å fortsette i samme stilen, så å si. Og det skal jeg.

Men nå skal jeg trekke meg stille og rolig tilbake og slappe av før jeg hiver hodetelefonene oppå topplokket for mentaltrening. Atter en dag i morgen også. Hadde egentlig mer på hjertet. Skal ikke ta alt på en gang, så har dere litt å se frem til. Dette innlegget er vel langt nok som det er. Men uansett; dere får ha en riktig god natt kjære lesere. Sov godt og ha en fin dag i morgen på jobb eller skole eller hva det nå måtte være. Natta! 🙂

 

Sånn kan det gå…

Andre dagen av uke 37 er snart over – og jeg håper den går mye bedre enn de to forutgående ukene. Som jeg skrev om her om dagen, ramlet jeg på et glatt gulv og slo meg. Selve fallet i seg selv var ikke så hardt, men utover kvelden, natten og de påfølgende dagene frem til lørdagen kjente jeg det meget godt. Jada, det ble lite eller ingen søvn på meg, men jeg har stått han av.

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om de to siste ukene, men har bestemt meg for å gjøre det allikevel. Det skal jeg gjøre for å vise hvilken utfordringer man egentlig kan ha når man skal ned i vekt, eller på min reise mot et lettere liv, om du vil. Så da er det bare å sette i gang. De to siste ukene har ikke vært mye å skrive hjem om. Tiden har vært veldig preget av både sykdom og senere død innad i familien. Denne personen betydde utrolig mye for meg, og jeg har vært sterkt preget av denne personens bortgang. Dager med sorg – senere ting som måtte ordnes og til slutt begravelse gjorde slett ikke dagene mine noe bra.

Skal nok innrømme at dette har gått hardt inn på meg – og i dag var jeg innom en kontroll på sykehuset (neida, ikke noe alvorlig eller farlig). Nevnte at jeg hadde lyst å «grave meg ned» eller at jeg «bare ville gå hjem og legge meg». Da kom følgende kontante spørsmål som lyn fra klar himmel: Har du virkelig lyst å risikere alt det du har slitt for med å legge deg ned å falle ned i en dyp depresjon?  Jeg forteller deg ikke hva du skal eller ikke, men se til svingende å komme deg på trening idag. Du har ikke vært der på lange tider. Ikke la meg høre at du ikke har vært der.

Så i dag har jeg vært på trening, på ren skjær og pur trass. Jeg har trent så det står etter og utført en økt som jeg har all grunn til å være stolt av! Var der i mange timer, faktisk. Selv om jeg  nå er «ødelagt» og beina skriker om hjelp og nåde, er jeg glad for at jeg dro allikevel. Selv om jeg nå sier på ren skjær trass: Trening hjelper ikke mot alt, den er ingen universal løsning som kurerer alt. Vel, jeg er glad for at jeg dro allikevel, og i natt skal jeg sove godt. Med mental trening tredd over øra. Vær dere sikker!

Nå er det tomt i toppetasjen – alle leieboerne har flyttet ut. Det skal bli fint å bare sove til i morgen. Da er det en ny dag som venter. Og ennå mer trening på meg. Hadde dere ventet noe annet? 😛 Åh, NÅ holdt jeg nesten på å GLEMME det! I dag har jeg forresten svidd av 1221 kcal på kardio og i tillegg har jeg tråkket 2.45 mil på kardiomaskinene. I tillegg kommer det jeg har svidd bort på styrketreningen. Men det er vel å betrakte som en liten X-faktor som man får se utslaget på når uka er over. Gleder vi oss? JA!!

Skadeskutt Fugl Føniks…

Snart er denne dagen over, og siste dagen av 36. uke i min reise mot et lettere liv ubønnhørlig over. Skulle ha gjort så mye i dag som ikke ble noe av, men det er greit nok. Hardt å være på topp bestandig. Dette innlegget blir nok av det heller korte slaget. Det har gått i ett hele uken, og jeg er rett og slett for sliten til å skrive noe vettig..

Men stay tuned, folkens. More to come. *Santnok has signed off (POOF! Borte borte borte borte!!!)

Ja, det var da som…

…bare…. noe så utgjort! Dagen har hittil vært travel med mer enn nok å gjøre. Har hatt masse ting og tang som bare måtte gjøres. Ingen vei utenom, liksom. Dere kjenner sikkert til den situasjonen. På en av mine ærender gikk jeg med ditto «clogs» (i mangel på noe annet) over et gulv. Der måtte jeg selvsagt «tryne». Det vil si, tryne er vel ikke helt det korrekte uttrykket. Egentlig var det vel det at jeg datt på rompa så lang. Selve fallet gjorde ikke så vondt. Ramla ned på rompa som for så vidt har nok så god polstring ennå. Men jeg kjente det godt i låret og foten. Fallet gjorde egentlig ikke særlig vondt, men jeg er skikkelig stiv og støl. Går rundt og stylter meg og «halter».

Håper bare at det ikke setter en demper på uka når jeg skal trene igjen. Ja ja, en ulykke kommer sjelden alene. Er det ikke så det heter? Dagen er ennå ikke over, og det gjenstår ennå ting på tapetet som bare må ordnes. Men jeg får nok finne meg i at det ikke blir full rulle eller full hendel. Men for all del, jeg er ved godt mot – og satser sterkt på å være bra over helga når det skal trenes. Hvis ikke, så får vi se hva jeg gjør. Da blir det nok «pusing» på treninga, men det må jo bli trening. Må jo det – ellers kommer jeg vel til å gå på veggen. Er det noe jeg ikke har lyst til, så er det å bedrive «sofaslanking». Det er så kjipt, kjedelig og ineffektivt! Nei, sannelig om det frister.

Mens jeg skriver dette går Giro d`Italia på tv’en. Sitter her og «misunner» de gutta deres atletiske kropp og veltrente ben, de skulle jeg hatt. Men se på det positive, man er på god vei og en dag, ja en dag kanskje man trør til og kjøper seg sykkel selv og suser i vei blant stedets gater og veier. Enn så lenge bare en drøm. Kommer ikke opp på deres nivå, og har ikke planer om det heller. Men å frese i vei på sykkel en gang i tiden skal man neppe se bort fra. 😀

Tenker på at jeg skal prøve å utnytte vår og sommer best mulig til å trene. Men jeg skal også ha tid for avslapning og bare kos og hygge også. Det inkluderer enn så lenge ikke mat. Men det gjør i grunnen ikke så mye, for min tid kommer før eller siden. Det vet jeg – og jeg gleder meg rått til det skjer. Da hilser jeg mitt nye liv velkommen med åpne armer. Har oppnådd mye hittil, og vet at jeg skal klare mer. Har gjort det før, og skal gjøre det igjen…

Nå får det være nok dagdrømming. Skal hive meg til å gjøre noe «vettugt». Så dermed gjenstår det bare å ønske dere, mine lesere, en riktig god dag. Nyt den og nyt livet. Det skal i hvert fall jeg…

 

Ikke så aller verst, allikevel…

Selv om ting og tang nok kunne ha vært mye bedre, ser jeg lyst på tilværelsen. Blir ikke noe trening på meg denne uken. Akkurat som om «noen» har bestemt seg for at det skal vi i-ikke ha noe av. Merker det godt at jeg ikke har fått min daglige dose med trening for jeg er rastløs og irritabel. Men jeg trøster meg med at fra neste uke skal det bli vei i vellinga – og da skal jeg forhåpentligvis fortsette i samme gode sporet som jeg hadde før «treningsstoppen». Gleder meg, allerede. 😀

Hadde egentlig tenkt meg på trening i morgen – men den gang ei, sa Tordenskiold… Hele resten av arbeidsuken er linet opp med ærender, ærender og atter ærender som bare gjøres. Men jeg lever godt på «minnene» fra fordums tider. «Har gjort det før – og skal gjøre det igjen». Denne dagen har vært preget av full fart, og jeg måtte innom en plass for som en slags «takk for sist. Ja, så dere har ikke glemt meg?» sak. Når personen jeg har avtale med dukker opp, ser jeg bare to øyenbryn som letter ganske kraftig. «Denne veien, takk» Når vi kommer inn på kontoret, står denne personen en god stund og nesten studerer meg. Så kommer det forsiktig: «Har du gått ned mye ned i vekt i det siste?» Merker at jeg nesten blir smått forlegen av spørsmålet og vet ikke helt hva jeg skal svare. Så egentlig mest for fleip sier jeg at det bare ser sånn ut. Uansett får jeg tatt meg sammen og svarer: «Ja, det sies så.» Så sier denne personen: «Jeg ser du har gått masse ned i vekt, her er det mye som er borte vekk.»… personen fortsetter: «Hva har du gjort? Uansett, du har vært kjempeflink og jeg er utrolig imponert! Nå som du er så godt i gang, fortsetter du vel?»

Er ikke typen som hverken er vant til eller får så mange komplimenter (tror jeg), og nå er det virkelig så jeg blir usikker på hva gjør jeg nå, liksom? Men jeg får knotet frem et «takk» og «ja man kan vel ikke gi seg nå da?» Da jeg gikk ut, var det formelig så man svevde ut på en rosenrød sky. Dette kommer jeg til å leve lenge på. Siden tingene ikke går helt som planlagt, kom denne kommentaren som levert fra oven, så å si. Det pussige her er jo at for ikke mange dagene siden ble jeg utsatt nesten for noe lignende. Øyenbryn som ble løftet, men der «turde» ikke personen å kommentere noe annet enn: «Så fin du var på håret i dag. Du ser godt ut!» Setter meg ikke akkurat på bakbeina og blånekter når man får komplimenter, nei.

Akkurat nå har jeg det litt småtøft siden naboen tydeligvis har bestemt seg for å «røyklegge» leiligheten med sur stekos. Kjenner jeg vemmes verre over lukten og blir kvalm, men pussig nok kjenner jeg meg plutselig utrolig sulten. Får vel hive opp vinduer og dører og lufte ut og få tankene over på noe annet. Sitter her og fantaserer om en stor, svær saftig hamburger med tilbehør – eller pizza. Men ta det rolig: Vet at jeg ikke skal hive meg på det – for da blir jeg bare så utrolig «kvalm» og «daff». Ikke verdt det!