En reise mot et lettere liv

Endelig har også jeg knødd meg til å skaffe meg ketostix. Skal hilse og si at det tok sin tid. Men tro nå bare endelig ikke at jeg har valset innom apoteket og kjøpt dem. Nei, så bra er det ikke. 😛 En av mine såkalte «onkel-unger» måtte trø til å regelrett mer eller mindre forære meg en boks. Da snakker man om tregheten lenge leve. 😀 Så hva er så «ketostix»? De kan brukes til forskjellige ting, men jeg bruker dem til å finne ut og «måle» om jeg er i ketose, eller ikke.

Disse sticks’ene er et fint verktøy til det, og kommer godt med hvis man har diverse slinger i valsen som jeg tydeligvis har hatt i det siste. Jeg har som jeg tidligere skrev om, spist utenom, så jeg har ikke vært på helfart. Men heller ikke på halvfart. Skjønne det som skjønne kan! Jeg skjønner det, så da er det jo greit.

Da jeg fikk disse sticksene og prøvde dem første gang var jeg ikke i ketose. Da viste de faktisk negativt. Gjett om det var en som ble iskald innvendig da… Men så fulgte jeg, skulle det senere vise seg, et smart innfall å prøve igjen. Da tok jeg diverse «reglementære» forholdsregler som jeg ikke skal gå inn på her. Uansett, da var jeg i ketose til tross for mine «utskeielser». Gjett om det var en som var lettet da? 🙂 Senere tok jeg en ny prøve. Og jada – jeg var fremdeles i ketose. Jippi!!

Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen selv om jeg har skrevet om ketose tidligere er flere årsaker. Blant annet har jeg kommet i en heftig diskusjon med en såkalt ‘forståsegpåer’ som spurte meg om jeg var gått fra vett og forstand som gikk på lavkarbo og ketose. Ja, for ketose var jo livsfarlig. Det kunne man faktisk dø av. For det hadde denne personens lege sagt!

Jeg håper virkelig at det ikke finnes helsepersonell som ikke vet forskjellen på dette.  Joda, det er lett å forveksle ordene, men det er en nyanse her, om enn liten så i hvert fall veldig viktig. La oss se på ordet ketoacidose. Legg merke til at hvis vi bryter det ordet ned, ser vi straks at det inneholder ordet acid som betyr syre. Dette er en tilstand som, hvis du er diabetiker og kommer i den er veldig farlig. Det er syreforgiftning av blodet og skyldes opphopning av ketosyrer i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel.

De vanligste årsakene er ved nyoppstått type 1 diabetes og i tilfelle hvor mennesker med type 1 diabetes får annen sykdom med feber som øker behovet for insulin. I slike situasjoner vil blodsukkeret være høyt (over 15 mmol/l) og man finner sukker og ketonsyrer (ketoner) i urinen. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet (diabetes koma). Kombinasjonen høyt blodsukker, sukker og ketoner i urinen bør føre til at man straks kontakter lege.

Det er altså det høye blodsukkeret og syreforbindelsen som er farlig. Ketonene er en del av bildet og er et resultat av tilstanden – IKKE årsaken. Diabetikere med type 1 diabetes kan trygt følge en ketogen diett for å ta av fettvekt, men under nøye oppfølging av lege da blodsukkeret må holdes lavt og stabilt.

Så har vi kommet til dette sagnomsnuste ordet ketose. Ketose heter egentlig Benign kostholdsindusert ketose.

Benign kostholdsindusert ketose betyr:

Benign = godartet

Kostholdsindusert = man oppnår det gjennom kosten
ketose = en kjemisk tilstand i kroppen som man kommer i når man inntar såpass lite karboydrater at følgende skjer:

Kroppsfett (= lagrede triglyserider) blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet omdannes videre til glukose (druesukker) i en prosess som heter glukoneogenese, og på den måten opprettholder man stabile blodsukkerverdier og energi.
Fettsyrene forbrennes og omdannes delvis til ketonlegemer. Når man har slike ketonlegemer i blodbanen, heter tilstanden «ketose».
På den måten vil man i praksis forbrenne kroppsfett raskt, mens muskelmassen ikke blir redusert, slik den ville gjort ved f.eks. faste.
Målet er jo ikke å slanke vekk muskler, for da går forbrenningen ned, men å redusere mengden kroppsfett.

Denne tilstanden er helt ufarlig for kroppen, og har ingenting med ketoacidose å gjøre som oppstår f.eks når en diabetes er ute av kontroll. Dette er en tilstand som kan oppstå enten gjennom kosthold, eller ved bruk av VLCD produkter, f.eks VLCD produktene som man får kjøpe gjennom xtravaganza.

Men tilbake til ketostixene igjen. Det finnes flere typer ketostix med forskjellige egenskaper, nøyaktig hvor mange vet jeg ikke. Forskjellige ketostix har forskjellig innslag avhengig av hvor grensen for fargeomslag er laget. Disse strimlene er ganske «skjøre» på mange måter. Ketostix tåler ikke fuktighet, hverken fra lufta eller at man tar på dem med fuktige fingre. Det ligger en pose «silikon» inne i boksene som man ikke skal ta ut, for de skal nemlig sørge for at stixene forblir tørre. De tåler ikke at man tar på dem med fuktige fingre. Hvis stixen ikke oppbevares korrekt (som angitt på boks i boken og i innlegget i boksen) blir målingene usikre.

En del lesere lurer helt sikkert på hvordan de virker og det skal jeg fortelle for dem som er interessert i det «teoretiske». 😀 Her goes!

Spørsmål og svar om ketostix:

HVORDAN VIRKER KETOSTIX OG HVOR FÅR JEG TAK I DEM ?

Ketostix, – eller keton-stix, er små plastikk strips med en liten absorberende bit på enden. Denne lille biten inneholder et spesielt kjemikalie som endrer farge når det er ketoner urinen. Fargen på stripsen kan skifte og variere fra lys rosa til mørk lilla, eller ikke skifte farge i det hele tatt. Boksen vil ha en skala utenpå, som viser graden av ketoner i urinen. Normalt skal stripsen leses av etter 15 sekunder. De fleste holder stripsen ”i strømmen” når de tisser. Noen påstår at kjemikaliene da kan ”skylles” ut og at den beste måten å teste på er å tisse i en kopp for så å dyppe stripsen oppi etterpå. Kjemikaliet er veldig ømfintlig for fuktighet, inkludert fuktigheten i lufta. Det er viktig at lokket alltid er godt igjen. Ha alltid boksen tett lukket når du ikke bruker stix’ene og ha alltid tørre hender når du tar ut en strips av boksen. De har også begrenset holdbarhet, så sjekk holdbarhetsdatoen nøye når du kjøper. Når boksen først er åpnet har den en holdbarhet på 6 mnd.

Ketostix kan kjøpes på apotek og står som regel der hvor du finner utstyr til diabetikere. I noen apotek oppbevarer de dem bak disken. Du trenger ikke resept for å kjøpe dem

JEG GJØR ALT HELT ETTER BOKA, HVORFOR BLIR IKKE STIX’EN LILLA ?

Ketoner vil kun bli utskilt i urinen når det er mer av dem i blodet enn det kroppen bruker som brennstoff i akkurat det øyeblikket. Om du har gjennomført en treningsøkt eller arbeidet hardt noen få timer tidligere, slik at musklene har brukt opp ketonene, vil det ikke være noen til overs å skille ut. Du har kanskje drukket mye, slik at urinen er ”utblandet”. Kanskje stix’ene er for gamle eller lokket på boksen ikke har vært skrudd skikkelig på.

Noen får aldri utslag på stix i det hele tatt. Men de er i ketose, brenner fett og kiloene forsvinner. Hvis du tar av, hvis klærne sitter løsere, du føler seg vel og ikke er sulten hele tiden, – da er man i ketose, – uansett hva stix’en sier. Ikke heng deg opp i stixen, de er kun en indikator, ingenting annet.

VIL JEG GÅ FORTERE NED I VEKT OM STIX’EN VISER MØRK LILLA HELE TIDEN ?

Nei, Hvis du har mørk lilla stix hele tiden er det heller et tegn på dehydrering, – urinen er for konsentrert. Du må drikke mer vann for å tynne den ut og for å skylle ut nyrene.
Leveren produserer ketoner fra kroppsfett, fettet du spiser og fra alkohol. Ketostix’en vet ikke hva som er kilden til ketonene. Hvis du for eksempel tester hver dag etter middag, og middagen inneholder en del fett, da vil du alltid ha mørkt utslag på stix’en. Det betyr IKKE at du brenner mer KROPPSfett.

Stix’en viser kun hva som skjer i urinen. Ketose skjer i blodet og i kroppsvevet. Om du har lys rosa utslag , så er du i ketose, og det forbrennes fett. Ikke heng deg opp i stixen, de er kun en indikator, ingenting annet. Det finnes ikke mild eller sterk ketose slik mange tror ! Og fargen på stix’en viser ikke grad av ketose, men mengden ketoner i urinen.

Men nå får det være nok ketostix og ketose for i dag. Sola er tilbake, og jeg har lyst å nyte den mens den er her. Så, løft opp rompa du «gamle» mann og kom deg ut i frisk luft! Sol ute, sol inne… osv. Og husk: Det er lov å være blid! Håper dere lesere får en fin dag, og kan gjøre maksimalt ut av dagen deres. Grip dagen, som det heter. 😀

Sykehuset har i forbindelse med at jeg er overvektig invitert meg med på diverse prosjekter som ‘forsøkskanin’. Egentlig er jeg ikke typen som liker å være med på for mye ‘dill dall’. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle takke ja til invitasjonen om ikke annet for at de skulle få legge frem sitt «syn på saken», så å si. I den forbindelse hadde jeg mandagen en «langdag» på 3 forskjellige avdelinger i løpet av like mange timer. Som et direkte resultat av at jeg måtte på masse avdelinger skulle det bli en god del farting, «springing» «spurting» og «lange ut». Da fikk jeg «dra fordel av» at jeg har mistet en ganske anseelig mengde kilo.

Dagen begynte faktisk veldig stressende – for jeg var sent ute. I tillegg viste jeg heller ikke hvor de holdt hus. En hjelpsom informasjon fikk meg på rett vei, og dermed var det bare å «kile i vei». Da jeg ankom avdelingen, var det i et ganske frisk tempo til meg å være bare for få måneder siden. Tempoet tatt i betraktning, var jeg ikke noe andpusten. Møtet skulle vise seg å ta halve tiden jeg var innom på sykehuset. Men det var kanskje ikke så rart med så mye som skulle gjøres og så mye informasjon som skulle gis, fås og fordøyes. Måling av blodtrykk, vekt og måling både her og der stod på planen. Etter å ha målt både blodtrykk og puls kom sykepleieren med en kommentar som fikk meg til å lure på om hun kjente fastlegen min personlig: «Du har et eksemplarisk blodtrykk, og puls 48. Du har visst et utgangspunkt som mange i tilsvarende situasjon ikke har. Du har jo stålhelse jo, mann. Kjempebra! Var det noen som hadde tendenser til å være stolt og kry her? Veeel! 😀 Nå hører det med til historien at de også ville ta blodprøver og hadde forberedt elektronisk rekvisisjon. Med knappe 5 minutter til jeg skulle være på neste avdeling fikk det bare vente.

Siden denne avdelingen lå på et annet plan bar det bort gjennom korridorene til meg å være friskt trav. Så det ble både «snik- og gratistrening» med andre ord. Tilfeldighetene ville at den jeg hadde avtale med kom ut døra akkurat i det jeg kom inn døra, formelig i fullt firsprang. Kommentaren om at jeg hadde god fart lot heller ikke vente på seg.  Som vanlig ble det også veiing her, sykehusets vane tro og behov for informasjon. Følte meg nesten som en bokser på innveiing foran en kamp. Men det fikk nå stå sin prøve. Ble ennå en kommentar på meg om vektnedgangen siden sist og at jeg hadde krympet merkbart siden sist.

Da jeg var ferdig, var det blodprøvetakingen neste! Vel inne av døra på avdelingen var det fullt kjør Lokalet var nesten fylt til randen, og det stod masse folk rundt omkring i tillegg.  Men det gjorde ingenting, for her gikk det sannelig unna. Kø telleren gikk seg «varm» og tikket raskt ned til mitt nummer. Blodprøver er ikke akkurat min greie, så jeg tenkte at jeg skulle spare tid med å si at de kunne stikke i håndflaten eller «kandidatens venn».  En påståelig «blodigle» ville noe helt annet, og fikk det for seg at her skal det ikke spares noe tid som helst. Stresset og ganske rød i toppen måtte jeg dra frem armen. Nevnte «blodigle» fant seg et fin sted for å «suge» blod fra. Den kommende krisen ble avverget med at det ikke ble noe av. Derimot ble mine faste prinsipper om en bom og to stikk totalt overkjørt. Jeg ble både varm, kald og svimmel om hverandre. «Nå svimer jeg av snart», tenkte jeg. Her var gode råd dyre. så jeg la hodet inntil rygglenet og lukket øynene igjen. I neste øyeblikk hører jeg en stemme som sier: «Her. Drikk dette.» Da jeg åpnet øynene ble et glass vann stukket i hånda på meg. Jeg drakk vannet og ba om påfyll. Det fikk jeg. Men hva annet er å vente når man ikke hadde fått hverken vått eller tørt før jeg dro avgårde? Men Omega-3 og multivitaminene hadde jeg husket på! Etterpå ble jeg sittende en stund i stolen for å komme meg før jeg reiste meg, kledde på meg. Så gikk jeg…

Helga er over,og vi er tilbake i vanlig uke igjen. Det er fint med helg, men bare så utrolig dumt at den går så altfor altfor fort. Den er så fort over at man jammen skulle tro den hadde hastverk med å være over jo før jo heller. En av grunnene til at helga har gått så fort er nok at den har vært helt konge. Weekenden stod i sløvingens og vaskingens tegn om man nå skal bruke uttrykket.

Mens jeg slappet av, koste meg og daffet rundt fikk jeg også kjørt gjennom 2 oppvaskmaskiner og 6 vaskemaskiner. En effektiv weekend, med andre ord. :O En effektiv og fin helg til tross: Man var fort tilbake til ukens kjas og mas og en grå uke. Etter heller lite søvn var det bare å stå opp for å oppdage at sola hadde tatt seg en pust i bakken, og det regnet ganske mye på mårran da jeg «våknet» til live til en lang og hektisk dag. Vil du se timeplanen jeg fikk tid til? Det vil du sikkert, og her er den:

• En tur innom sykehuset hvor jeg var blitt invitert med på diverse prosjekter som «prøvekanin»
• Avdeling nummer 2 for en rutinekontroll
• Blodprøvetaking
• En tur innom bensinstasjonen
• Frisøren
• Xtravaganza

Nå var det egentlig en del mer, men for å ikke kjede dere i hjel har jeg kun tatt med meg det viktigste. 😀 Dagen ble avsluttet med å bunkre opp med xtraRTD. Etterpå var det dagens veiing, nummer 3 i rekken. 5 minutter oppvarming før det ble nytt treningsopplegg på meg. Det ble en blandet opplevelse, på diverse «nye» apparat. Vet ikke helt om jeg blir å bruke dem så veldig mye. Men det får vi komme tilbake til etterhvert. Fikk faktisk også utforsket en god del «balanseinnretninger» som baller og diverse andre ting. De er fine for kjernemuskulaturen og de så faktisk veldig spennende ut. De kommer jeg nok til å bruke mer etter hvert. For de så gøy ut.

Etter gjennomgangen av ny trening, var det 1 time og 10 minutter, altså 70 minutter med kardio. Jeg har tatt meg skikkelig ut og trent med god puls liggende mellom 120 og 145 – tidvis 150 og 155. Alt avsluttet med 2 økter – totalt 30 minutter i massasjestolen kombinert med mental trening. Det var faktisk så godt at jeg faktisk holdt på å sovne etterpå. Nå gjenstår det faktisk bare å gire ned litt før jeg skal ta en dusj og pusse tenna og etter hvert legge meg. Tenker jeg skal avslutte dagen med ennå litt mental trening. Det trenger jeg virkelig for tiden… 😀

I dag skriver vi siste dag i uke 40 av min reise mot et lettere liv. Det har vært en hektisk uke med nok å gjøre og hvor utfordringene har stått i kø. Tror nok med hånden på hjertet at jeg trygt kan si at uken ikke har gått helt som planlagt. Ja, jeg har nok uten tvil lært et og annet. Til å begynne med er jeg offisielt ikke på helfart lenger. En ikke helt reglementær «opptrapping» som slett ikke var meningen skulle være der. Tett etterfulgt av at jeg har spist og ikke spist mine tre poser VLCD pr. dag.

Har måttet tatt diverse kjappe «løsninger» og dermed spist et måltid ekstra utenom posene. Ja, jeg vet – vet det så altfor godt. Dette er ikke i tråd med eller forenelig med å gå på helfart. Men jeg har begrenset «skadene» med å være veldig bevisst på hva jeg spiser. Derfor har jeg bevist plukket ut kylling og salat. Salaten har inneholdt litt hodekål rød kål / kinakål, tomater, agurk, røde (kidney) bønner, rød / gul løk, litt fetaost, kylling hvis jeg ikke har spist grillet kylling med siden av.  Altså, kun proteiner og karbohydrater fra grønnsaker.

Skal innrømme at jeg faktisk har vært fristet av både erter, gulrøtter, blomkål, brokkoli og andre godsaker. Men for at jeg ikke skulle begå regelrett mord på magen har jeg valgt å moderere meg. Nå er stresset over for denne gang, og i morgen – eller egentlig i dag, er det tilbake på helfart. Tilbake der jeg skal være – på helfart. 😀 På den positive siden har jeg blitt tilbydd pizza som jeg har smakt på et lite stykke. Men tro det, eller ei: Det var liksom «greit nok», men den helt store smaken og nytelsen var faktisk ikke der. Mulig at det kan være fordi pizzaen var «bleik» og svak i utgangspunktet med lite krydder. Jeg er glad i krydder. Men uansett – det «smakte» meg ikke. Og det syns jeg er utrolig positivt. Er matvanene og hva jeg foretrekker (mine såkalte preferanser) i ferd med å endres? Er de i ferd med å endres drastisk? Ikke vet jeg, for jeg kom sist. 😀

Neste første halvdel av uken kommer til å bli hektisk, men av helt forskjellige årsaker. Det blir en del places to go and people to see,  altså masse å gjøre. Men dette er ikke av en karakter som skal kunne vippe meg av pinnen. Så de tror jeg nok at jeg skal kunne klare med bravur eller glans, om du vil. 🙂 Men hva har jeg så lært av dette? Jo, det er at uten grunnsteinene,

• planlegging
• VLCD posene mine, alternativt XtraRTD (hvis du skal ut på farten)
• trening
• inntak av 4-5 liter vann
• Omega-3 (dobbel dose) alternativt XtraOil
• multivitaminer
• mental trening
• nok hvile og søvn

stopper alt sammen opp – og det til gangs. Planlegging, og det å se for seg hindringene før de kommer er utrolig viktig. Er man klar over hindringer er man også klar for å kunne ta høyde for dem og vite hvordan man skal forholde seg og gjøre noe med dem. Det er en utrolig taktisk fordel, vil jeg si. Alt dette har sviktet, og til sammen har ovennevnte punkter faktisk ført til at jeg har hoppet av lasset, så å si. Derfor har jeg faktisk bestemt meg for følgende:

• Daffe for meg selv i helgen og gjøre minst mulig på lengst mulig tid
• Nyte sola og godværet
• Trene mye mental trening
• Få nok hvile
• Sove nok
• Få i meg nok vann, multivitaminer og Omega-3 (XtraOil)

Altså med andre ord ha fokus på xtravaganzas ledestjerner og faktisk skjerpe meg. Vet med mg selv at klarer jeg det, så er mye oppnådd og jeg har det bra med meg selv. Men nå skal jeg avslutte innlegget før jeg blir helt vill i nikkersen og tar helt av. Ønsker dere, alle mine trofaste lesere en god helg. Invester i deres egen helse med å være ute i det gode været og gjerne utøve bevegelsesglede i alle mulige varianter du kan tenke deg. *Sant Nok has signed off (PooF! I just left the building too…)*

Sannelig har man gått hen og pådratt seg halsonde og sår hals så det rekker. Har hatt skiten i nærmere 2 uker. Til tross for halsonde var jeg på trening to ganger i forrige uke og i dag. Men ja, det merkes godt at man er gruggen i halsen og bare vil hoste, hoste og atter hoste. Ingen feber, ikke varm – alt «normalt»; bare denne fortærende hosten som ikke vil gi seg! 🙁

Sist gang jeg trente var vel torsdag i forrige uke – og det merkes godt at jeg ikke har trent på lang tid. For å si som sant er, var jeg i tvil om jeg skulle trene. Men jeg gjorde det – og JA, jeg er STOLT av meg selv. *Flink bisk!* Så hva hva har skjedd de siste dagene siden jeg skrev. Jo, det har vært mye full fart hit og dit. Vanligvis når jeg er på farten og skal noen plasser bruker jeg å ta med meg masse XtraRTD, men dem har jeg vært så utrolig distrè å legge igjen hjemme. Så da har jeg kommet i situasjonen hvor jeg ikke har hatt noe å spise. Og hva skjer når man ikke spiser? Jo’a, da setter kroppen seg i sparebluss. Vanndrikkingen har vært så som så, glemt å ta Omega-3 og multivitamin… sågar glemt å spise til rett tid. Ja, for ikke å glemme: Måttet stikke innom bensinstasjon for å kjøpe meg mat.

Der er det som kjent ikke mye sunt, nei. Forrige innlegg skrev jeg at jeg ikke var fristet av hamburgere, pølser og is. Men jeg tror nok jeg snakket for høyt der, gitt. For nå når jeg ikke hadde spist noe VLCD, var fristelsen stor. Og det var jammen meg på nære nippet et par ganger at jeg ikke kjøpte pølse med brød eller hamburger. Heldigvis for meg fant jeg salat med kylling, tørrfisk, vann og kaffe… Men nå ser det ut til at også vannet skal bli slutt på. Det rene utilsatte vannet f.eks fra Imsdal. Nå skal det være smak, smak og atter smak. Men jeg har om enn med nød og neppe styrt unna. Spist bare kylling og kål fra salaten og tørrfisk. Jeg liker det ikke. Liker det overhodet ikke. Men hva gjør man når man står der og har valget mellom at kroppen går i sparebluss hvis man ikke spiser noe og det å spise «usunt»?

Ellers går nå dagene med at jeg prøver å sole meg i finværet, og i dag fikk jeg beskjed av min nye konsulent at «nå Sant Nok har jeg funnet ut at du er moden for å skifte treningsrutine. Så til neste uke skal du få nytt program og bryne deg på så du ikke går lei.» Lurer fælt på hva som er i vente for meg nå, og sant og si har jeg begynt å smågrue meg for at det skal bli lange, kjempetunge treninger med masse slit, blod, svette og tårer. Men her nytter det ikke å være pyse. Nå må man være «stor gutt» og si til seg selv: Dette går seg til, dette fikser du!»

<Vekten>Vennligst bare èn av gangen, takk!

Gruer meg faktisk til neste uke av flere grunner. Da skal jeg nemlig til pers på vekta – og jeg har begynt å drømme at jeg går på vekta og når jeg går av den får jeg beskjed om at «dessverre, men du har gått opp 15 kilo!»  og at vekta ler seg skjev og skakk mens den hyler ut ondskapsfullt: «Bare èn om gangen her. Husk: Bare èn av gangen, tjukken!» Nei, huff og huff! Nå må jeg ikke la hodet springe av med meg her. Det høres kanskje absurd ut, men faktisk er det det som går for seg i skallen på meg for tiden. Det er ikke bra. Men jeg skal, skal skal og skal på vekten til uken, det er virkelig ingen vei utenom!

Tror jammen meg at jeg har virkelig behov for mental trening – trenger det virkelig før hodet renner av med meg… eller renner avgårde for den saks skyld. *Tasse ut på badet, pusse tenna, ta med seg iPod’en og hodetelefoner med seg og så… går vi til sengs. *Sovne bort fra denne galskapen* zzzzZZZZ….