4. august 2011
Dette har ikke akkurat vært den mest interessante dagen i manns minne. Satt og kjedet «livskiten» av meg, og fant ut at siden jeg ikke hadde noe mer fornuftig å gjøre skulle jeg ta meg en tur ut i finværet. Gårsdagens episode med kontantkortet på mobilen skulle «fotfølge» meg igjen. Klarte å huske å fylle det, men da jeg kom til minibanken for å gjøre det, var den selvsagt kaputt og nede for full telling. Småirritert dro jeg videre til neste bare for å oppdage at også den var offline. «Det var da som bare….», tenkte jeg og dro innom en bensinstasjon for å kjøpe ringekort.
Selve butikken var ommøblert siden sist, og hadde også minibank. «For en flaks!», tenkte jeg for meg selv. Jammen virket den også og jeg kunne fylle opp ringekontoen på den også. «Lykken står den kjekke bi», og få sekunder etter var ringekontoen fylt opp. På vei ut ser jeg de kjører alskens tilbud på boller, is og pølser. Det kunne de ha for seg selv. Akter ikke å ødelegge fremgangen jeg har hatt i det siste. Så valget var enkelt: Exit! … og så rett i bilen og kjøre avgårde. De såkalte bollene er jo bare vomfyll og temmelig klissete og «rå». Nei, skal jeg først spise noe og «ødelegge», så skal det også være verdt det. Skal smake godt, og det gjør ikke de sakene der. 🙁
Nå skal jeg trekke meg så silde tilbake her jeg sitter – og høre på et par spor fra motivasjons cd’en. Et fabelaktig hjelpemiddel man har til disposisjon – og hjelper gjør det også. Vel, dere får ha en fin innspurt til helga og kose dere alle sammen.
See you
Santnok
3. august 2011
Ting og tang most definitely don’t cook in my kitchen today. Og bra er det, for å si det ironisk. Går jo på helfart, så her skal det hverken kokes eller brases i mitt kjøkken. 😀 Nei, seriøst: Dagen har vært helt grei skuring og vært kjempe bra, bortsett fra diverse ting jeg vil sette på «P.I.T.A lista» (Pain In The Ass) Nå er jeg 1 335 kcal og 700 kroner fattigere på rengjøringsmidler! Rengjøringsmidler, ja. Du leste helt riktig. :S Desinfeksjonsmiddel for hendene og 4 ditto kjøkken og badespray refiller! Da jeg fikk kassalappen må jeg si at jeg hadde vanskelig for å grøsse over det store innhugget i pengboka aka kontoen.
Tingene som skal settes på den omtalte P.I.T.A lista skal jeg av naturlige årsaker la være å skrive om her. Men dere kan tenke dere selv. En dag a la one of them days kan man avgjort være foruten. Negativt eller ikke; i dag kom jeg meg i hvert fall på trening uten noe om og men og gjennomførte 2 kardioøkter på 2 timer. I dag har jeg jobbet så svetten siler «i motbakke». Mosjonssykkelen fant ut at den ville gjøre livet mitt surt med å la meg slite tungt. Men jeg vant! Syklet med et småbistert uttrykk i ansiktet, men jeg klarte å holde god fart og med ditto god puls. Så jeg er fornøyd – kan ikke klage. 😀
Ellers er det ikke så mye å berette om – så derfor får jeg ønske dere en god sommerkveld.
«Smiley»
Santnok
2. august 2011
Den fine, oppadgående kurven man har opplevd over de siste dagene gikk en ørliten tanke ned. Kunne nok kommet meg ut av loppekassa adskillig fortere enn jeg gjorde. I stedet for ble jeg liggende «trøtt i trynet» og lyst på å bare sove videre. Så hva skjedde nå, liksom?
Noe som slo meg, var at jeg faktisk lå der og kjente på «vondtene» mine. Trøtt, leddene verker, ikke i form, ikke i humør …osv. Tror jeg vil si, uten å overdrive at jeg faktisk lå der og fant på unnskyldninger for å ikke ville dra på trening. Men til slutt kom jeg meg opp av senga. Riktignok med en mellomlanding i «godstolen» – var helt skutt.
Mens jeg sitter der er det som en kork i oppvask kummen ble dratt ut og noe lettet. Formen var med ett mye bedre. Her var det best å smi mens jernet var varmt og komme meg opp av stolen. Tanken om hvor fort formen faller når man ikke trener seiret – og ja, jeg har opplevd hvor raskt det faktisk går.
Det ble en kort, men likevel effektiv treningsøkt med kardio på mosjonssykkel i dag. Vet ikke hva som egentlig gjorde utslaget, den korte treningsøkten eller at jeg brukte helgen til å legge inn en ny spilleliste på iPod’en. Men uansett er musikken mer «rocka» og frisk. Det kom godt med – for selv om økten var kort fikk jeg slite i «bakkene». Klarte å holde et godt tempo med bra puls hele veien. Puls mellom 120 – 140… Perfecto! Mucho perfecto! Ikke et dumt valgt dette her, skulle det vise seg. 😀
Nå er resten av kvelden reddet, og jeg skal kose meg for meg selv. Det får dere også gjøre. Vi sneiks!
Me has signed off
Santnok
1. august 2011
De som bestyrer med været må ha bestemt seg for å tø skikkelig opp for tiden. Våknet opp i dag uthvilt og opplagt til en ny dag. Ute var Prinsesse Sol i full sving og hilste meg blidt velkommen med sitt gule, varme åsyn. Merket godt at det var varmt ute, og bilen stod i solsteiken. Termometeret inne i bilen viste 28 grader, og jeg himlet med øya mens jeg tenkte «varmt, varmt, varmt, varmere, hett, brennhet og rødglødende» i det jeg åpnet bildøra. Innvendig var det både brennhett, skoldhett og rødglødende. Og dermed ble det god bruk for både aircondition og ned med vinduene.
Hadde ikke lyst å dra å trene i dag, men heller sitte i sola med en iskald pils og is i varmen. Men det bildet røsket jeg fort ned for mitt indre sinn og dro for å trene. Det er jeg faktisk veldig glad for at jeg gjorde. Apropos solskinn – uttrykket «walking on sunshine» har nesten sin helt utrolige berettigelse for tiden. Føler meg faktisk som rene «Solgutten» eller Solskinnsguten» om dere vil.
Ting går så utrolig min vei for tiden, og så føles det så bra! I dag var det nemlig veiing, og merkelig nok: Jeg gleda meg noe helt sinnsykt til det. Tenk dere det. Jeg gleda meg noe sinnsykt! Det er jo ikke likt meg i det hele tatt. Og for å gjøre en lang historie kort. Her er de harde fakta:
- -2.0 kg
- -1.6 i BMI
- -2.0 i fettprosent
- -4.5 kg i fettmasse
- +0.2 kg i muskelmasse
Muskelmassen er en bedrøvelig sak som jeg bare velger galant å ignorere med fullt overlegg. Mister den i hvert fall ikke, og det er alt som betyr noe. 🙂 De andre tallene er jo bare knall bra. Dere hører ingen klager fra meg. Ingen som helst, «whatsoever». Måtte bare dette fortsette – som liflig søt musikk i ørene mine. Og jeg er lykkelig, lykkelig,, lykkelig! «Danseløven» Don Juan tar seg en trippel shokahara flikk flakk toloo med dobbel skru i bare gledesrus! Bare så synd at jeg ikke er danseløve bokstavelig talt. Men fortsetter dette på samme viset må jeg vel bite i det sure gresset og lære meg å danse også? 😛
Dere får ha en heidundrandende fin kveld folkens. Tenker på alle dere som sliter og slaver på helfart og halvfart. Dere gjør en kjempejobb! Unner dere gleden av å nå målet og stå på målstreken med første del av seieren i boks. Det er dere verdt – alle sammen! 😀
«Smiley»
Santnok
31. juli 2011
Jaså… dåkk s(j)ett og glor?? 😛 Helga er nesten over, og jeg har gjort minst mulig på lengst mulig tid. Altså bare «sulla i ulla» i mitt eget selskap. Tross at jeg har vært for meg selv har jeg også fått tid til andre ting. Det ble en av mine yndlingsaktiviteter, kinogåing sammen med en av mine «onkelunger». Første film så jeg alene, temmelig kjedelig på begge måter. En film a la «svart komedie». Kjedelig å gå på kino alene, og filmen en «sort komedie» var faktisk helsvart i betydningen utrolig døll og kjedelig. Kunne ha sovnet under forestillingen hadde det ikke vært for all kaffen jeg hadde drukket. Skulle ha reist meg og gått under forestillingen. Men dumme meg sitter der og ergrer livskiten av meg. Så «not my cup of tea» er virkelig betegnende her. Siste gangen jeg skal ha noe «sort komedie»… 😛
Den andre filmen var «onkelungen»min på plass og Transformers: Dark of the moon satt som et skudd. Vi koste oss begge to, filmen var knallbra og tiden gikk utrolig fort. Kjempefilm! Vi bestemte oss for at dette måtte vi gjøre flere ganger. Stor suksess!
Helfarten går bra, og ting begynner å gå stygg fort nå. Det er formelig så jeg faktisk nå ser forandringer fra dag til dag. Nå er jeg kommet tilbake til et tidligere stadie, nemlig at buksa snart ramler av meg igjen. Det er ikke så lenge siden jeg måtte stramme inn ‘fjertreima’ adskillige hakk, og nå er det på’n igjen. Bortsett fra at nå må jeg vurdere om jeg skal kjøpe nytt belte. Eller skal jeg være «safe» å bare lage nye hull i reima? Det har jo vært en god del bomskudd for baugen i det siste med dertil utlegg. Har liksom dårlig lyst å bomme på nytt. For det ville vært utrolig typisk meg. Men jeg «optimist… jeg vet det går bra til sist…for jeg er en optimist». Jahn Teigen sa noe som er sant da han skrev den sangen. Og jeg er så enig, så enig!
Heller litt i retningen å kjøpe nytt belte faktisk. Plusset her er nemlig at jeg kan ta mål og få det spesialtilpasset meg. Guttene som driver butikken kan sine saker – det er i hvert fall helt sikkert! Og fine, solide spenner har de også med dertil godt utvalg. 😀 Så ja, jeg er fristet! 🙂 Eneste «dumme» er at jeg kanskje må få «dobbel» hudlengde. Men de kan sine saker, så det skulle ikke være noe problem å skjøte. Men så var de pengene, da… Ja ja; det skal ikke være enkelt her i livet! 😀
Apropos vektnedgang: Når vi alt er inne på temaet begynner det jammen meg å bli action i stua til Santnok… 😛 Diverse «formasjoner» har dukket opp og nå er det løsere hud både på magen, ryggen og bein. Her går det jammen meg fort fremover. Kroppen har vært «gnien» på hvor den tar fettet fra og ting har ikke gått som jeg har ønsket. Såpass mye er borte nå at dersom kroppen «nekter» å forsyne seg av fremre del av magen kommer det snart til å se heller rart ut. Så kjære kroppen min: Nå har du ikke noe valg snart. I tillegg spiser den av både rygg og lår så det holder. Gruer meg til all den løse huden som vil komme. Det vil bli en utfordring – en stor utfordring. Men jeg håper det går bra der også uten å få for store problemer. Uansett, de får jeg ta når de kommer. Skal ikke ta sorgene på forskudd. Håper bare hodet henger meg i prosessen.Dette er en utrolig stor omstilling.
Men nå er det natt’a for meg. Må knø meg til sengs, for det er atter en dag i morgen også hvor jeg må være oppe. Har lyst å være oppe, men kan ikke. Så derfor skal jeg være flink bisk å gå og legge meg. Håper dere lesere har hatt en kjempebra helg.
Natt’a! Sove gåttsan….
Santnok
30. juli 2011
Så var helga offisielt her, og jeg har brukt dagen for meg selv i mitt eget selskap. Det er herlig å være helt for seg selv av og til. I dag hendte det noe gøy, forresten. Siden jeg hadde tid helt for meg selv og kunne gjøre helt hva jeg selv ville, dro jeg ut en tur. Rett før stengetid på Statoil stakk jeg innom for å hente meg en gratis kaffe. Når jeg kommer inn står ekspeditøren og rydder opp for dagen. Deriblant dagens beholdning av pølser som var til overs.
I det samme kommer det inn noen ungdommer som tydeligvis skal ut på fest. De får vite at pølsene koster fem kroner stykket og diskuterer seg i mellom om de skal kjøpe, eller ikke. Av en eller annen grunn snur eksepditøren seg mot meg og spør om jeg skal ha noe. «Vi har pølser til redusert pris, hvis du vil ha?» Uten å tenke særlig over saken svarer jeg: «Takk, men ikke i dag. Dessverre er det ikke pølsedagen i dag.» smiler og ønsker han en god kveld og sier «ha det bra». Deretter går jeg helt normalt ut døra som om ingenting har hendt.
Hadde dette vært for ikke sååå lange tiden siden, hadde jeg nok slått til og kjøpt både 3 og 4 pølser med ditto tilbehør uten å tenke engang. Men nå bare takket jeg og gikk! Ja, ting skjer for tiden, og det er nesten så jeg ikke kan ta det innover meg. Det er helt ufattelig at man skal ha forandret såkalte preferanser. Egentlig utrolig å tenke på at man skal ha forandret ‘vaner’ slik. Nå betyr ikke dette at jeg er kjepphøy og tror at jeg er gått helt klar. Men denne gangen gikk det bra – og jeg er stolt av meg selv.
Nå skal jeg se om jeg finner en god film på tv’en før det er kvelden. Hvis ikke, så får jeg kanskje plukke frem en god DVD og se sammen med en poser VLCD. Ja, sånn går nå dagene. Men for en dag! 🙂
Ha en fortreffelig kveld!
Santnok
28. juli 2011
Hatt en høvelig hard treningsøkt i dag. Beskrivelsen gammel gubbe på 90 år med hatt og stokk er kanskje ikke helt å overdrive. Nå er jeg ikke det bokstavelig talt, men slik er det akkurat nå. Satser på å være i mitt slag i morgen igjen, men om jeg nå er gal nok å gå på trening for en økt med kardio gjenstår å se. Man skal kanskje aldri si aldri. He he 😛
Ellers har jeg kanskje ikke så mye å fortelle, annet en at hodet befinner seg i tenkeboksen for tiden. Det tenkes på høygir både hit og dit. Grunnen til det er faktisk at jeg i slutten av september / begynnelsen av oktober har et kommende jubileumstreff for min gamle klasse på skolen. Det skal gå over 2 dager, og da blir det servert mat. Har veldig lyst å gå, men jeg er litt i tvil siden jeg offisielt er på helfart og skal være det «inntil videre». Nå går det selvsagt an å sjekke om hva som serveres – og hva alkohol angår: Der får man bare være meget forsiktig, eller la være å drikke noe.
Skulle kanskje ikke være det helt store problemet, men jeg skal innrømme at jeg tenker så det knaker. Nå er et jo i grunnen også så opp og langt frem ennå at jeg er på god vei til å nå mitt planlagte delmål til jul. Men nå har det jo vært en del «om og men» i det siste med spesielle omstendigheter som har ødelagt noe for helfarten. Det kan jo føre til at jeg stopper opp igjen i vekttapet. Som om ikke det var nok har en av «onkel ungene» mine tenkt å invitere meg på en middag. Nesten så det kan bli litt vel mye av det gode.
I tillegg kommer selvsagt også det at jeg må ta stilling til hva jeg skal gjøre i jula med hensyn til mat. Som dere skjønner er det mye å tenke på. Faktisk så mye, innser jeg nå, at jeg har mest lyst å «hoppe bukk» over det hele. Men det går jo ikke.
Som jeg har fortalt dere er kroppen i stadig forandring og jeg har kjøpt masse «bomskudd». Et dilemma nå er at jeg må få kjøpt meg ny dress både til klassetreffet og til jul (om man nå skal på «representasjon» som jeg velger å kalle det. Med den rekordfarten kroppen forandrer seg i nå kan jeg knapt bruke klærne før de er for store. Mye å tenke på der ja. Så derfor har jeg lyst å overlate til dere lesere av bloggen å komme med innspill om hva dere syns jeg kan gjøre. Alle innspill mottas med stor takk. Og jeg trenger dem virkelig. For jeg er høyst forvirret og opprådd i aller høyeste grad. Har dere noen gode råd å komme med?
Ha en god kveld videre…
En ettertenksom
Santnok
27. juli 2011
Livet er utrolig bra for tiden. Det er godt å være meg på alle måter. Nesten så bra at jeg formelig svever avgårde på rosenrøde skyer. Neida, jeg er ikke forelska eller noe sånt selv om det kan virke som. 😛 Er fremdeles på helfart, og selv om ikke alt går helt bra med vanndrikkingen, så er det ikke verre enn at jeg kan ta meg selv i nakken å få i meg det vannet. Ligger godt an til å få i meg dagens dose selv om det også blir til at jeg nok må belage meg på å gå i fast rute mellom soverommet og toalettet i natt. Men det får nå bare våge seg.
De to siste dagene har jeg vært innom Statoil etter treningen, og der har de jo yndlingssalaten min med kylling.Den ligger der og formelig skriker etter meg: «Kjøp meg! Kjøp meg! Kom hit og kjøp meg!!» Men jeg enser hverken den, hamburgere, pølser eller pizza. Nå er det som om jeg bare stenger det ute og de eksisterer ikke for meg. Skulle jeg falle for fristelsen er det bare å tenke for seg selv: «Den salaten der koster deg en hel god treningsøkt med kardio. Er det verdt det?»
Treningen har gått bra de to siste dagene, med unntak av mindre avkortninger, men jeg overlever og kan leve med det; så da er det ikke så farlig. Dagens treningsøkt ble faktisk såpass avkortet at jeg måtte improvisere litt. 30 minutter måtte kompenseres med ekstra intensitet og derfor trødde jeg litt på med både motstand og intensitet slik at pulsen lå mellom 125 – 160. Så det ble en god treningsøkt allikevel, alt i alt.
Har sittet og regnet på det, og basert på at jeg holder stilen skal jeg kunne klare delmålet mitt i desember. Forhåpenligvis med god margin. 😀 De positive kommentarene rundt meg strømmer fortsatt på, så jeg nesten blir flau. Senest i dag sier en av de som var på treningssenteret at jeg er flink å trene. Det varmer virkelig innvendig, og man lever lenge på slikt.
Så hva med selvtilliten? Vel, det kan diskuteres. Tror jeg. Mens vekten går nedover i full fart skyter selvtilliten i været i tilsvarende tempo. Har jeg fått høre. Vet ikke om jeg er så helt enig i det selv, for jeg har nok et solid stykke igjen på det området. Etter min egen mening, vel og merke. Men nå er det nesten så jeg lurer på om hodet ikke helt følger med hva selvtilliten angår. Akkurat som at hodet ikke henger med kroppen. Så hvem vet. Kanskje jeg ikke ser det selv?
Ha en god kveld!
Santnok
25. juli 2011
En vellykket uke på helfart er unnagjort med stil og en ny er nå er snart på dag 3. Jeg er kommet tilbake på sporet der jeg var. Men jeg skal love det har kostet anstrengelser for å få til. Hvis jeg sier at det gikk så lett så, da lyger jeg så det renner. 😛
Har faktisk fått mye til uken som var:
- Tilbake på helfart
- Drukket nok vann – 5 liter
- Vært flink med å få i meg Omega-3 og multivitaminer
- Trent 4 dager i forrige uke med kardio og styrketrening – tråkket 38.2 mil på 5 timer 38 minutter og tilbakelagt 80.77 miles = 129.2 mil
- Magen fungerer igjen optimalt. Fikset med en shot xtraoil bestående av 4-5 ss, hver dag
Denne uken har fortsatt i samme stilen med kardio og styrketrening. Holdt faktisk på så lenge i dag at jeg har treningsverk. Men det gjør ikkeno. Vi står han av. I morgen er jeg helt sikkert like fin og rask, og klar for ennå en økt kardio. Ja, livet er herlig for tiden. Måtte det bare fortsette i samme stilen lang tid fremover så skal jeg være veldig fornøyd.
Ellers sitter jeg for meg selv og filosoferer over mitt fremtidige liv, og er kommet til at etter hvert må det jo bli halvfart. Men den tid, den… osv… Regner med at jeg holder koken til det står 5-10 kilo igjen – og så blir det halvfart for alle penga… men ennå ikke helt bestemt meg. En «fugl» hvisket meg i øret at jeg i mitt fremtidige liv måtte kutte ut 20 % av kalori-inntaket for å opprettholde vekten. Men jeg må ærlig innrømmet at dette får jeg ikke helt til å harmonere, spesielt ikke om jeg skal fortsette i samme stilen med treningen. Hvilket da vil si 3-4 ganger i uken a la samme stilen som nå. Men enn så lenge skal jeg holde meg til helfart, så får vi se… Rom var jo ikke bygd på èn dag, så dette er vel «opp» og «langt» frem…
23. juli 2011
En liten oppdatering angående status er kanskje på sin plass nå. Hvis noen nå lurer på hvorfor tallene er ‘forvirrende’ er det fordi jeg har «nullstilt» vekten til xtravaganza tidsregning. I realiteten har jeg egentlig gått ned mer fra jeg startet for meg selv, men det har jeg altså valgt å «se bort» fra.
Fra jeg startet på xtravaganza har jeg gått ned 30 kilo hvorav
- -26.7 kilo fett
- -9.1 BMI «poeng»
- -9.2 prosent i fettprosent
- -26.7 prosent kroppsvann
- -3.3 kilo fettfri masse
- -35 BPM i puls
Hvorfor jeg har tapt rundt 3 kilo muskler er fordi jeg ikke har trent godt nok i det siste. Det skulle jo egentlig ha vært 6 kilo muskler + nå. Men, men… Dessverre merkes det utrolig fort, og nå skal altså muskelmassen opp. Ikke ned. Men opp! Derfor skal jeg gå mer nøye til verks med trening osv. Håper at den oppadgående formkurven jeg har nå fortsetter. Jeg trenger muskler for ikke å ende opp som «Puslingen». Det har jeg heller lite lyst til.
Det morsomme er også at jeg første gangen jeg satt meg på sykkelen på xtravaganza lå pulsen i 155 BPM etter ikke en gang 5 minutter og måtte gi opp for ikke å svime av og ramle rett ned i bakken. Ja, du… det var tider det. Ser meg så klart for mitt indre øye der jeg sitter med tunga hengende ut av kjeften som et slips. Tenke seg til at der har jeg vært. Skjemmes virkelig over å ha vært i så dårlig form. Men nå går det som en lek i forhold. 😀
Xtravaganza har følgende på «samvittigheten» sin:
- Ødelagt vennskapet mellom meg og «bestevennen» min sofaen
- Fått meg i bedre form
- Gått kraftig ned i vekt
Vil jeg tilbake dit jeg var? Nei, takk! Det frister ikke i det hele tatt… En annen ting som er morsomt er at xtravaganza på folkemunne blir kalt for «Keiserens Nye Klær». Det har jeg faktisk fått erfare fra A til Å. Buksene har måttet skiftes ut opptil flere ganger og t-shirtsene like så. I tillegg har jeg måttet lage nye hakk i beltet 2-3 ganger. Så alt i alt, xtravaganza har utrolig mye rart på samvittigheten sin. Men er jeg sur for det? Å nei da!
Til slutt kan man jo spørre seg om man angrer på investeringen så langt? Nope, slett ikke. Skal jeg fortsette? Å ja. Det skal jeg. Vær du sikker!
NB! Denne postingen og forrige innlegg er selvmotsigende. Men det er fordi disse tallene stammer fra rett før jeg skjerpet meg og trente 4 dager i uka. 🙂
