Virker kanskje som om jeg har fått jula på hjernen nå, men det har jeg (heldigvis) ikke fått (ennå). Dette er innlegg #200, eller egentlig ikke. Det er vel mer korrekt innlegg #205. Nå var det kanskje jeg skulle hatt et velreflektert gullkorn av et innlegg, men det har jeg ikke. Så det får vel heller bare være da. 😛
Det er blitt desember, og jeg ser på statistikken (det er derfor at jeg nå «vet» at dette innlegget er det 205 i rekken) at antall besøkende har dalt kraftig. Men hva statistikken ikke sier noe om er grunnen. Er det fordi folk er travelt opptatt med julestria. Eller er det fordi at det er jeg som skriver så dønn kjedelig at folk ikke gidder å lese? Nei, sannelig – ikke vet jeg! Men jeg skal fortsette og blogge, og denne bloggen skal forbli «julefri» sone. Ingen juletema osv.
Like fullt går tingene sine gang hos meg. Det var siste treffet på Lifetime kurset før jul. Da var det julematen som stod i fokus. Vi skulle få hjelp til å «komme oss gjennom» jula helskinnet. Det er et tiltak som faktisk kan være livsnødvendig for mange. Men jeg jeg følte nok at det akkurat for meg, i hvert fall for tiden, er heller malplassert. Mye tyder på at jeg rett og slett skal velge å kjøre helfart i jula. Eller full fart, full pinne, full fres, råkjøre… kall det hva du vil. Kjært barn har mange navn, vet du! 😛
Egentlig var det tenkt at jeg skulle spise to middager til jul. Dessverre for meg ble årets «höjdare» avlyst. Kalkunen. Det var surt. Og skikkelig kjipt. Nå kunne jeg selvsagt ha spist ribba som jo også er godt. Men jeg føler meg utrolig snytt for gleden. Da kan det liksom være akkurat det samme, føler jeg. Nei, jeg sitter ikke og syns synd på meg selv. Selv om det jo er kjipt og leit vet jeg med meg selv at dette er ikke for evig. Dessuten velger jeg å gjøre dette fordi jeg nå suser avgårde som skutt ut av en kanon. Jeg nærmer meg et delmål som forøvrig er tosifret. 😀 Og ja, jeg har et valg! Å ha et valg er bedre enn ikke å ha et valg… 😀
Dagen har ikke akkurat vært det beste man har. På grunn av diverse tull og forsinkelser fikk dagens treningsøkt «lide». Den ble avkortet og kort sagt, hverken fugl eller fisk. Det ble 15-20 minutter på tredemølla. I fullt «firsprang» forøvrig. Siden jeg var sent ute måtte jeg ta en «oppvarming A La Ekspress», hvilket innebar at jeg faktisk trente på høy puls – mellom 140 og 180. Mye jogging på skrotten der, ja. Og ja: Jeg har faktisk begynt å få taket på det nå!
Treningen med «Aleksander» gikk ut grunnet diverse ting og tang. Det var nedtur… Derfor ble det heller 15 minutter på crosstrainer i protest. Pluss diverse øvelser på bosoball. Det ble en ny øvelse på meg liggende på gulvet Nemlig denne:
[Bilde mangler]
Prøvde meg på denne også, men måtte gi opp. Enn så lenge.
At tingene går fremover fikk jeg en høvelig «brutal» påminnelse om. Stolen jeg bruker til data’n fant det for godt at den ville bare være skikkelig slem og sendte meg deisende på rompa. Rett i gulvet bar det med seg. På rygg. Hodet få centimeter fra gulvbelegget. Merkelig nok slo jeg meg ikke, men ble liggende fortumlet og lure på hva skjedde nå, liksom? Av gammel (u)vane fant jeg ut at jeg nå måtte «planlegge» hvordan jeg skulle komme opp. Det skjedde bare ikke. Opp i sittende stilling med seg. Ut med høyre arm og heise seg opp den – og så, opp i stående stilling med seg! 😀 Det skulle jeg ikke kunnet ha ærend om å gjøre i januar… :/
Ja, jeg fikk meg en ordentlig påminnelse. Det rare er at jeg også på samme tid ble veldig glad. Dette er nemlig noe som «alle» andre tar for gitt og ikke tenker over. Men som overvektig… vel, da er ting en helt annen sak. Da kan du bare ikke ta sånne ting for gitt.
Kunne kanskje ha skrevet mer nå, men det gjør jeg ikke. Velger å avslutte her. Ha en fortsatt fin uke, folkens… 🙂
Det er bedre å ha et valg enn ikke å ha et valg…
//Santnok
