En reise mot et lettere liv

Siste dag av min 62. uke. Gilde & Co har satt inn nådestøtet med reklame for julemat i alle kanter og fasonger. Jeg går fremdeles på helfart, og «trives» med det. Trives er vel kanskje litt å overdrive. Men det er så herlig ukomplisert å slippe alt styret med mat.

På TV har Gilde & Co satt inn nådestøtet hvor vi reklamerer heftig for juleskinke, julemat og masse annet. I tillegg er det som vanlig pizza og McDonalds som regjerer. Når jeg går ute bombarderes jeg med tilbud a la: «Spis til du spyr». Nei, det er jo ikke akkurat det som tilbys. Men derimot pølsefest til 10 kroner stykket. Hamburgerfest for bare 29.90 osv… Man får masse tilbud om «spis så mye du vil – til en latterlig pris».

Det er jammen meg en merkelig verden vi lever i. Jacob, en av bloggerne på den svenske vektportalen til xtravaganza skriver det så treffende:

Det är ett märkligt samhälle vi lever i. Egentligen. Samtidigt som vi SMSar som tokiga för att hjälpa svältande barn i världen så kan man i Sverige äta så mycket man vill för en skitsumma.

Dessutom är vi en ansenlig mängd människor som kämpar med vår vikt – och därmed vårt välbefinnande. Varför läser man aldrig skyltar där det står: ”Ät så mycket du behöver”?

Det er rart å tenke på at jeg for ikke så veldig lang tid siden var en del av dette. Nå bryr det meg heller lite. Går på «jakt» og finner maten min på xtravaganza. Joda, tidene forandrer seg. Synet på ting har forandret seg kraftig i løpet av den tiden som har gått siden jeg startet på xtravaganza. Før var det kjempevesentlig, men nå kan jeg liksom ikke bry meg mindre.

Nå er mitt fokus sentrert på min reise mot et lettere liv, de fire ledestjernene Mental Trening, Mental Næring, God Energi Bevegelsesglede. Det er faktisk alt jeg trenger, og jeg er faktisk fornøyd med det.

Apropos trening: Som en klok person sa det: Jeg trener ikke for å bli yngre, jeg trener for å bli eldre. Kloke ord å ta med seg for de som kjemper med vekten, som spiser sunt og trener hardt.

Glem ikke deg selv og de du elsker. Denne investeringen er i meg selv og for at jeg skal få det bedre og kunne leve lenger. Det er jeg verdt!

-Santnok

[poll:16]

«Nå er det jammen meg så du svømmer i den buksa der». Det var klar tale fra en av de andre brukerne på treningssenteret. «Jeg har ikke sett deg på en måned nå. Nå vises det ekstremt godt at du har mistet masse vekt! Se på det fjeset, da.» Kom det fra en annen.

«Tusen takk. Det var hyggelig!» svarte jeg tilbake med et kledelig smil. Komplimentene hagler rundt meg (igjen) for tiden, og vil visst aldri ta slutt. Misforstå meg nå bare rett, folkens. Det varmer utrolig å høre slikt.

Joda, jeg tar alt til meg med glede, jeg. Selv om det jo er lov å være litt sjenert og flau også. Det jobber jeg med. 😀 Får enkelte det som de vil, så kommer all sjenerthet til å være som blåst bort. Holdningen skal bli rak og rank og brystet frem. Sier dem som har greie på sånt no. He he….

Nå er det der ikke uttalelser som kommer fra meg, bare så det er sagt. Sier ikke at det ikke kommer til å skje. Skal være veldig forsiktig med å si noe fra eller til. Hittil har jeg omtrent hver eneste gang har jeg tatt feil og dermed fått med «en på kjeften». Så nå helgarderer jeg meg og sier ikkeno. 😀

At bevegelsesgleden nå er godt på plass er det ingen tvil om. Dagens treningsøkt gikk som hakka møkk og så det griner på èn gang. Jeg er overlykkelig! 1100 kcal svidd bort – bare på kardioen i dag! Den der måtte jeg faktisk kontrollregne over hele tre ganger. Joda, det stemte det. «Når Santnok er i godt humør og overlykkelig, er det noe farlig på gang!«. Sier treningskompisen min.  😛

Kanskje det er det treningskompisen min sikter til når han sier farlig: Har også gjort en del grep nå, så økten blir faktisk jevnt over hardere, mer intens og ikke minst mer utfordrende. Derfor har jeg også en del treningsverk og tendenser til å «vralte» ut døra når jeg er ferdig. Uansett, det er det verdt. Det er det virkelig verdt! Ingen har til nå dødd av en smule treningsverk. 😛 😀

Når vi alt er inne på kardioøkten: Dagens økt var et kapittel for seg selv. Tredemølla fant det nemlig for godt at den like greit skulle ta en avstikker og stikke av fra meg. Jeg ble hivi rett av og havnet på gulvet. Hoppet relativt elegant tilbake på mølla med et bein på hver list, skrudde ned farta, hoppet tilbake på mølla, opp med farta igjen og labbe ufortrødent videre. Ja, man glimter til sånn av og til. 🙂

«Suppedragen» lever forøvrig i beste velgående, med bokstavelig talt èn suppe, varm sådan, hver dag. Man fryser en del og er litt småplaget med kramper under beina . Det er bare et tidsspørsmål før det kanskje er en saga blott. Jeg holder stødig kurs og fokuset på målet fremme der. Dette skal gå bra, koste hva det koste vil!

Her er det bare èn ting å gjøre: Stå på, gutt!

-Santnok

Det var med en viss spenning jeg ankom trening i dag. Gårsdagen gikk litt vel heftig for seg og jeg var kanskje litt småslem mot kroppen. Hadde det i bakhodet at det kanskje kom til å straffe seg. At jeg kanskje ikke kom til å være i stand til å trene. Å så feil man tok der. Kroppen hadde ingenting å anmerke. Faktisk var jeg både kjekk og fin, i god form. Så jeg er helt garantert i stand til så mye mer enn jeg tror. 🙂

I dag fikk jeg dessuten nytt treningsopplegg. Dette var altså 2. timen av i alt 3 for mine nye planer. Først var det kardiotrening i en halvtime. Så var det tid for å trø til med veiledningstime i trening med frie vekter. Med en viss skepsis innabords, viste det seg at den kunne jeg ha slengt overbord. Det gikk så greit, så. Ikkeno å være redd for. 🙂

«Aleksander» hadde snekret sammen et opplegg med 9-10 øvelser for overkroppen. Hver enkelt øvelse ble gjennomgått, sakte og rolig. Først uten vekt for å øve inn bevegelsen, så med vekt. Mange nye og uvante bevegelser, men det gjorde ingenting. Dette gikk jo utrolig greit. Dermed var 2 serier med 10 repetisjoner, hadde jeg så nær sagt, spikret på veggen.

Da vi hadde gått gjennom alt som var, sjekket jeg pulsklokken. Den viste at jeg hadde trent i 2 timer og 48 minutter. Selv hadde jeg følelsen av at det bare kunne ha gått 10 minutter. Jo, dette var utrolig morsomt. Tiden flyr når man har gøy. 🙂

Dette programmet skal jeg etter planen trene en gang i uken sammen med «Aleksander».  Så nå har jeg altså fått meg en «personlig trener» eller PT. 😀 Jeg skal få god oppfølging fremover, og treningsopplegget skal justeres ofte slik at jeg ikke går lei og surner bort. Dette lover jammen meg godt! 🙂 Er så utrolig fornøyd med hele greia. Dette har jeg virkelig tro på kommer til å fungere.  Så nå er det altså bare èn ting å gjøre: Nemlig å stå på til krampa tar meg! Itteno knussel! 😛

Nå skal det bli vei i vellinga hvor kardiotrening, trening på vekter og mitt nye program skal prioriteres. I tillegg har man selvsagt diverse ting og tang på tegnebrettet som også skal, for å bruke et fint ord, implementeres. 🙂 Joda, her skal det jobbes frem til jul. Da blir det en velfortjent pause til over nyttår. Så er det på’n igjen… 😀

I morgen er atter en dag hvor jeg skal innom mitt annet hjem, treningssenteret. Gleder meg allerede. Kardiotrening og styrketrening av underkroppen. Det skal bli saker, det! Joda, nå har jeg det bra. Alle ledestjernene på plass. Sannelig ikke dårlig, det! 😀 Men nuh… you know the drill! He he….

Hvor ble dagen av, hva skjedde egentlig? Hvor er den?

-Santnok