En reise mot et lettere liv

Å tenke positivt er jammen meg litt av en kunst til tider. Det går opp og ned der, som med alt annet. Men jeg prøver så godt jeg kan å minne meg selv på hver dag at jeg må tenke positivt. Noen ganger lykkes jeg – men andre ganger ikke.

Det år’ner seg for kjekke gutter…  Hvor kjekk denne gutten nå egentlig er, skal jeg ikke gi meg inn på å svare på. 😛

Da er det lett at man kommer inn i en negativ spiral hvor motivasjonen ramler i bånn og man snakker veldig stygt og utrolig strengt og høyst urettferdig til seg selv. I dagliglivet kommuniserer vi med andre, men vi kommuniserer også med oss selv.

Da bruker vi vår såkalte indre kommunikasjon, eller indre dialog. Den stemmen som sier:

-Dette får du aldri til.

-Du klarer kanskje å gå ned i vekt, men å holde den stabil er umulig!

-Hvordan skal vel du klare å holde vekten, du som ikke klarer å ligge unna kjøleskapet?

-Du klarer kanskje å gå ned i vekt men bare vent, du blir feit igjen.

-Min kropp kan ikke.

-Det er jo så typisk.

Dette er eksempler på hvordan vi kommuniserer med oss selv.  Men er dette en god måte å prate til oss selv?

La meg ta et eksempel: Liker du at andre prater til deg i en hard, nedlatende og tøff tone?

“Ja, du har nok alltids begynt å gå ned i vekt, du. Men du skal se at det varer ikke lenge før du ender opp bælfeit igjen!” “Dette klarer du aldri!” “Du eier ikke viljestyrke, karakter og har ikke guts!” Nei, det liker du nok ikke.

Har du tenkt på at kroppen din eller hodet ikke ser forskjellen på negative tanker? Hodet og kroppen din skjønner ikke forskjellen på om det kommer fra andre eller deg selv. Unnskyld uttrykket: Men for kroppen er det faktisk det samme. Det er et fett hvor fra det kommer.

Ja- Jeg vet ikke hvilken indre dialog du har, men om den hindrer deg på veien mot målet, så skaff deg en annen. Kanskje du trenger å legge deg på en annen “frekvens”?

Ja, jeg vet hvor lett det er å prate til seg selv på denne måten. Vært der, og gjort det! Og et slikt spor er så utrolig lett og gå i en evig løkke som du aldri kommer ut av. Dermed graver du deg dypere og dypere, helt til du har laget en kjempesvær mental grøft som du aldri kommer ut av.

Derfor er det faktisk så utrolig viktig at man hver dag minner seg selv på hva man har oppnådd. Hvor flink man har vært. Gir seg selv en klapp på skulderen. Eller gir seg selv et  tupp i baken, om man nå skulle trenge det.

Humøret har ikke vært helt på topp i det siste, takket være denne fortærende tannlegen som skal gjøre sitt for å gjøre livet mest mulig surt og miserabelt for meg. Ja, jeg vet jo det. Det er et nødvendig onde. Gjør deg ferdig der, så kan du trene ufortrødent videre etterpå. Blir du ferdig, så trenger du ikke gå dit flere ganger. Jada, jada, jada…

Har mine mistanker om at enkelte (ingen nevnt, ingen glemt :P) ikke er så særlig blide på meg for tiden. Derfor skal jeg prøve å ta rev i seila og «skjerpe» meg litt. Jeg er ikke ufeilbarlig, jeg vet det! 😀

Det er ikke bare-bare å holde stødig fokus hele tiden når man skal ned i vekt. Det vet jeg! Da må man jobbe med ting som:

Når man ønsker å gå ned i vekt er det viktig å ha godt

Selvbilde

“Ikke la dommeren i deg komme til ordet før kunstneren har gjort sitt.”

Hvordan du ser på deg selv er avgjørende for at du skal få et vellykket resultat. Er du en person som kan lykkes? Liker du deg selv? Kan du skille mellom ditt selvbilde og det du gjør, når du ikke gjør slik du har bestemt? Selvbilde kan trenes opp. Gi deg selv ros og feire det når du gjør noe bra.

Ofte er vi utrolig urimelige og urettferdige mot oss selv og sammenligner vår dårligste side med den beste siden hos andre. Ikke sammenligne deg ikke med andres beste sider. Bruk heller andres beste sider som en modell for hvordan du kan gjøre noe bra ut av ditt eget liv. Selvbilde er bare en tanke – ikke en sannhet. Hvilket selvbilde har du nytte av å ha? Sørg for at ditt selvbilde blir slik du ønsker det.

Å ha et selvbilde er jo vel og bra, men man trenger også mer for å lykkes, nemlig:

Målbilde

Et målbilde er et minnebilde av fremtiden.   Evnen til å skape et sterkt målbilde – å se seg selv oppleve suksessen – er utrolig viktig. Forskjellige personer har forskjellige målbilder. De kan være et bilde eller flere. De kan være stillbilder eller bevegelige. Bildene kan være i mange falsetter og farger – eller sort/hvitt, Uskarpe eller skarpe. Alt er ok så lenge dette bildet er tiltrekkende for deg.

Her kobles også de andre sansene på. Hva er det du hører i og fra ditt målbilde? Hva er det du føler? Kan du ta på situasjonen? Hvilke følelser skapes? Er det noen lukt og smak? Jo mer du arbeider med ditt resultat, jo sterkere sitter det og du får sterkere motivasjon til å ta deg frem dit.

I tillegg finnes det også aspekter som

• Holdning
• Følelse

Nå har jeg skrevet langt og lenger enn langt. Dere skal jo lese dette også. Så derfor skal jeg heller velge å slutte av her – før dere ramler av lasset. Ha en god kveld og helg, folkens!

Med huet under armen, og armen i bind velger jeg å vende livet det andre kinn

-Santnok

Dagens tannlegetime ble en skal vi si, blandet opplevelse. Trodde at jeg skulle slippe bedøvelse, men den gang ei. 3 sprøyter ble det. Kjeften blåste seg opp som en ballong. «Ja ja. det var den treningen det da…»

Siden jeg alt var bedøvd fant de ut at de skulle ta hullet på den fjerdeparten av kjeften de holdt på med. Da jeg endelig var ferdig, reiste jeg meg møysommelig opp og «sjanglet» ut døra for å betale. Deretter for jeg ut døra, fortere enn fy. Ville ikke være der et sekund for mye.

Etterpå stakk jeg innom treningssenteret for å sjekke ut om det var lurt å dra på trening. Ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne gjøre det, var svaret. Men følte jeg at jeg var sjakk, skadet det ikke å ta en pause. Om jeg ville.

Vel, det ble til at jeg dro på treningen. Det ble en fight-session med tredemølla. Både på den ene, og den andre måten. Mølla var i sitt slag, og kranglet verre. Det var ikke jeg. Vidunderet fant ut at den skrulle skru seg av like greit. Kanskje den var lei meg, og ville ha en pause? Men jeg fikk en time på den, da.

Etter treningen valset jeg bort til kjøleskapet for å hente meg bl.a en RTD. I det jeg går mot treningskompisen for å slå av en motiverende prat med han, hører jeg plutselig: «Vent litt, jeg må bare nyte synet som går bortover golvet akkurat nå.» Tenkte ikke noe over det, før hjernen slår klikk: «Hei, det er jo jeg som går etter gulvet nå. Oooopsie!»  Letter på begge øyenbrynene med det samme og sender et smil mot den personen som kommentaren kom fra, og så går jeg til treningskompisen. Var det noen som var litt kry? Stolt? Vel… Det er jo ikke sånne kommentarer man får til hverdags. Men ja, den varmet godt innvendig. Og nå begynner det å gå opp for meg hva jeg har gjort. 😀 Litt treg i avtrekkeren, bare… 😛

Når jeg forteller treningskompisen om kommentaren, ler han godt. Han ler ennå mer når jeg kommenterer: «Ja, nå har jeg hørt det også. Nyte synet, du… Vel, en gang må jo være den første til det også, hehe»  «Ta til deg alt du får«, sier han meg et stort smil. 🙂 «Det skal jeg, men husk nå endelig å jekke meg ned noen hakk hvis jeg skulle ta helt av og bli innbilsk«, svarer jeg tilbake. Med glimt i øyet… 🙂

Selv om det gikk bra med bedøvelsen, og jeg ikke fikk smerter når den gikk ut merker jeg at jeg skal vurdere å ta det rolig. Hvis formen ikke er på topp, skal jeg ha treningsfri i morgen. Fire dager trening er jo bra, det også. Bedre enn ingen dager. 😀

Glemte å kjøpe kamillete til halsen. Trodde den var blitt bedre. Det var den ikke. Så nå skal jeg lage meg grønn te, tenne telys for å få opp temperaturen i kåken (spare på «schtromen») og hive meg under et tykt, varmt pledd… kopekassa neste!

Var det noen som sa noe om å køye tidlig her?

-Santnok

Full rulle fra morgen til kveld. Lite med søvn i natt, og tidlig opp – lenge før hanen har rukket å fise. Eller var det fuglene? Nåvel, hanen er en fugl, så da så. 😛 Dagen begynte rolig med en stk. Santnok trøtt i trynet. Inn i dusjen med seg. Multivitaminer, Omega-3 og xtraoil. Skylt ned med en kopp kaffe. Så bar det i vei med seg strake veien til sykehuset…

Jeg var ikke spesielt sent ute, men det regnet som bare det. Her var det bare å trø hetta over huet, og etter at jeg hadde betalt parkeringsavgiften langet jeg ut i friskt trav over parkeringsplassen. Takket være denne store, «fine» hetta så jeg heller fint lite. På vei mot hovedinngangen holdt jeg på å smelle rett inn i ei kombinert «blomsterpotte» som nok var mer et askebeger spør du meg. Mange folk i inngangspartiet som føk hit og dit som hodeløse høns. Om det var morgenstund har gull i munn, eller at jeg var i godt humør vet jeg ikke. Merket uansett veldig godt at jeg kunne bevege meg høvelig kjapt og energisk. Dermed var det bare ta sats, lange ut i ennå raskere tempo og «bølle» seg gjennom folkemengden eller brøyte seg vei. Herlig! 😀

Kunne merke et snev av utålmodighet mens jeg ventet på heisen. Hadde det ikke vært for at den kom akkurat i det øyeblikket, kunne jeg ha vært troende til å ta trappene ned de etasjene det var snakk om. Første stopp var hos ernæringsfysiologen. En kjapp kontroll og samtale. Måtte på vekten (som vanlig), den hadde bare gått ned 0.2 kilo. Vet det ikke stemmer, men det bryr jeg meg heller fint lite om.

Etter avsluttet samtale hos ernæringsfysiologen, fortsette ferden til neste avdeling med å lunte avgårde i friskt trav Hadde det så travelt at jeg holdt på å renne ned en kar som kom kjørende på en svær maskin. Bare for å innse at dette var feil vei – her hadde jeg ikke noe å bestille. Snu på femøringen, trykke på heisknappen (jada, jeg tar heisen), holde øye med 4 heiser fordelt på hver sin side av gangen.

Under 5 minutter senere, 4 etasjer opp pluss en fløy ankom jeg presis på slaget hos avdelingen hvor jeg er invitert som forsøkskanin. Kunne ha spart meg stresset, for der var de forsinket med 20 minutter. Nesten en time senere, og temmelig svett i ørene var jeg endelig ferdig. Ble visst mye småspringing på meg. Det bar i hvert fall til blodprøvetakingsavdelingen. Langt ord, du. Ja, jeg vet. 😛

Ja, det er kjekt å ha gått ned såpass mange kilo som jeg har gjort. Da «flyr» man gjennom korridorene i forhold til tidligere. Skikkelig kjekt, syns jeg. 😀

Blodprøvene var et kapittel for seg selv. Ville ha de til å stikke i håndbaken, men den gang ei! «Jeg vil sjekke armen, og se om jeg finner en blodåre der.» «Du finner nok ingen der – garantert. Tror jeg at jeg tør å påstå.» «Nei, sikkert ikke. Men jeg vil bare være sikker.» Sukk! Måtte jo bare frem med armen – og jammen meg fant ikke «blodigla» en passende åre og stikke i. Sukk sukk og dobbelt sukk! I det samme det stakk, kom det et «AU!» fra meg. Da fikk jeg beskjed om å slutte å være så pysete. 😛 Parerte raskt med: «Hadde du hørt på meg og stukket oppå hånda hadde du ikke hørt noe fra meg.» Men vondt eller ei. Ferdig var vi, og bra var det.

I dag har jeg også rukket og få (delvis) nytt treningsopplegg. Det nye nå er faktisk at jeg skal trene intervall og kondis m.m på tredemølla… Ja, dere leste riktig. Tredemølla! Mr. Hamster on the threadmill… Det var meg i et nøtteskall i dag. En time med teori og masse trykking og opplæring i å programmere tredemølla. Stakkars meg, da! 😛

Er så elendig på multitasking, så nå har jeg tatt konsekvensen av det. Treningskompisen og jeg var innom ei sportsjappe og han hjalp meg å plukke ut en ditto pulsklokke med belte som kan kommunisere med tredemølla så jeg kan konsentrere meg om treninga. Så gjør treningsmølla det den skal gjøre. Praktisk. Uhyre praktisk. Men det var ikke alt. Vidunderet kan også kommunisere med mosjonssykkelen og ellipsemaskinen / cross traineren. Nå er det bare fryd i gammen for Santnok. 😀

Alt det vidunderlige stopper ikke der. I samråd med helsekonsulenten ble det bestemt at jeg skal få nye øvelser med vekter. Altså 1 t veiledningsstime der. Så skal jeg begynne med bozuball og andre godsaker. Atter en ditto veiledningstime der. Tydelig at jeg går en interessant tid i møte. I tillegg er det diverse ting og tang på tegnebrettet som jeg foreløpig skal holde kortene tett inntil brystet. Dere får leve videre i spenning. 🙂

Men nå får dere ha meg tilgitt, folkens. Nå er jeg så trøtt at jeg henger over tastaturet på ren skjær trass som en utvasket skurefille. Det blir tidlig kveld på meg i dag. Ha en fortsatt god kveld – og en fin uke alle sammen.

Trøtt som en strømpe – modus overtrøtt. PLING! Lys våken og får ikke sove?! Ligge og telle sauer. 1-2…10-15-18-20-40-100- 200-500 sauer… HJELP!

-Santnok