En reise mot et lettere liv

Så fikk man sår hals i går. Ja, det var jo bare det som manglet for å gjøre alt helt perfekt. Skal jeg bli syk nå, liksom?! «Heeeeei! Jeg har ikke tid til å bli syk. Har masse som skal gjøres i neste uke. Har den lange lista med ting. Har jo ikke tid å bli syk! Hva med treningen, da?!» Her er det bare èn ting å gjøre: Alliere seg med CuraMed og «Vekk i morgen»…

CuraMed inneholder råmelk og det får deg ut av ketose. Det var den ketosen, ja. Men hva skal man vel gjøre? Dette er som å måtte velge mellom pest eller kolera. Et helt umulig valg. Like ille begge to! 🙁 Uansett, jeg ramler ut av ketosen med å spise på klassetreffet – og i hvert fall om jeg drikker alkohol. Tenkte riktignok på lavkarbo vin da, men…. Ja ja. Gjort er gjort. For sent å snyte seg når nesa er borte! Nå kjenner jeg det knyter seg, og jeg blir stressa!!

Sånn apropos stress: Det er ikke bra for deg hvis du prøver å gå ned i vekt. Da produserer kroppen faktisk stresshormonene kortisol og adrenalin. Disse er kjempebra hvis du skal slåss eller ta beina fatt og springe langt og fort avgårde. Kunne selvsagt gi mine omgivelser en ørefik eller stikke av fra forpliktelser og kjas og mas. Men da har jeg neppe blitt en særlig populær herremann.

Og sånn går no dagan…med ennå en dag på trening. Nå er jeg, kan det se ut til, i full gang med trening 5 dager i uken. Vel, den er ikke helt det samme som planlagt i utgangspunktet. Noen justeringer har jeg måttet gjøre grunnet ting og tang i livet. Men de får man vel bare ta på kjøpet. Eller la vær. 😛

Dagens treningsøkt var, tror jeg, en blanding av dårlig og god. 70 minutter innledende på mosjonssykkel med såkalt kardiotrening hvor pumpa fikk kjørt seg godt. Har skiftet ut musikken på iPod’en til noe mer heavy saker som får meg til å trø mer på og yte mer effektivt. 🙂 Veldig merkelig i grunnen hvor mye en skreddersydd spilleliste kan ha å si på treningsøktene. I dag gikk det unna i svingene med heftig, høy puls. 🙂

Styrketreningen. Ja, hva skal man si om den? Det kan se ut som om jeg er blitt «svakere» i fiskebollene. Slet hardt med brystpress på 52 kg. Nesten så jeg ikke skulle få den opp. Nå nå nå! Ikke sitte der og tenke ditt nå! Vi snakker selvsagt om å få vektstanga fremover. Måtte skikkelig slite den frem, men da var man også i gang. Da gikk det unna. Diverse tendenser til «rusk i maskineriet» var det på beinpress også. Skulle liksom ikke få opp beina. Etter lårpress og tåpress var det som om noe som løsnet, og beina gikk glatt i været som de skulle. Ikke at jeg skjønner hva jeg har gjort galt. Eller om jeg har gjort noe galt, for den saks skyld.

Treningskompisen glimret med sitt fravær. Dermed kunne jeg slippe meg løs og eksperimentere og leke litt på elipsemaskinen. 25 minutter i fri dressur på ellipsemaskinen med nytt treningsmodus – nemlig Total Body. Man må jo være litt nysgjerrig og leken og ville utforske nye ting. Skal si det gikk unna i svingene der med! «Onkel» kunne jo ha stått i neste sving og hanket meg inn i «fartskontroll» som ville resultert i en «vognkort og førerkort, takk!» tett etterfulgt av en «Dette gikk litt vel friskt unna her, ja. Du er klar over at dette er trafikkfarlig. Så her må vi nok innføre noen sanksjoner, ja. Dette er særdeles skjerpende omstendigheter, så derfor får du nå 4 bøter og inndragning av førerkortet ditt i 1 år – minst!»

Kanskje ikke fullt så galt. Men gikk unna i svingene gjorde det. Sannelig og visst. Da jeg gikk av mosjonssykkelen var jeg skikkelig hjulbeint, og det var ikke fritt for at gluteus maxiums hadde fått kjørt seg og jeg hadde vondt både her og der. Les: hekken. Etter kardioøkt to på ellipsemaskinen var jeg svett. Svett i luggen. Som dermed blir svettlugg… Men det verste, om man nå kan si det slik, er at jeg digget det litt. Så nå er vi altså kommet til det punktet at Santnok er blitt et treningsvrak. Eller treningsjunkie, om du vil. Det hadde jeg aldri trodd! 😀

Neste uke bærer det i vei til sykehuset for kontroll. Da skal jeg passe på å ha ringt fastlegen og fått han til å sende rekvisisjon på blodprøver så jeg kan ta dem samtidig mens jeg er der. Så er man effektiv også. Må jo vite hvordan det står til med kroppen. Håper jo at verdiene har forbedret seg. Litt kjedelig om de ligger stabilt på stedet hvil. Men skjer det, så skjer det. Ikkeno man kan gjøre med det.

Nå kan det passe med at jeg hiver innpå med noe mer vann. Det er blitt littegranne «slapt» med i det siste. Så her er det bare å hive seg til, og mens man drikker kan man jo ta litt mental trening i samme slengen…

Long day coming to an end

-Santnok

Sov ikke særlig godt i natt.  Våknet opp av at jeg frøs og formelig hakket tenner. I tillegg hadde jeg skikkelig krampe i beina. Skikkelig krampe til gangs, kan jeg nok trygt si. Først hogg det til under foten. Så oppå foten. Prikken over i’en var krampe i leggen. Hylte temmelig høyt, og kom meg møysommelig opp mens jeg hylte og bæljet som en ku i havsnød.

Krampen gav seg temmelig møysommelig. Men å legge seg var bare å glemme. En viss blære meldte at mitt nærvær var ønsket på avtredet. Mens jeg alt var i siget fant jeg ut at jeg skulle sette i gang vaskemaskinen. Så tasset jeg meg tilbake til sengs og sovnet.

Det er blitt merkbart kaldere ute for tiden, og det merkes godt. Har blitt frossen. Hadde god lyst å skru på varmen, men lot være. Mens jeg blogger sitter jeg her med en kopp rykende varm  grønn te og tent stearinlys over alt. Dagen har vært benyttet til diverse huslige sysler som å rydde i kåken. Ryddet av toppen på kjøleskapet som forøvrig så ut som det virkelig kunne trenge en sveip og tørk med kluten. Ble visst noe mer enn bare kluten, kan jeg fortelle. Måtte frem med både kjøkkenspray og mer til. Rent ble det i hvert fall. Og det lukter godt.

Ellers har dagen gått med på å rote i diverse skap og rydde her og der. På roterunden min fant jeg diverse gamle klær som jeg har måttet «oversett» sist gang jeg rensket opp. Klærne var faktisk fullt brukbare. En t-shirt og ditto genser som i vår var altfor liten til meg. Nå er det faktisk omtrent helt motsatt. Den satt som et skudd – faktisk var den vel strengt tatt hakket for stort meg. Det var skikkelig moro å se.

Apropos t-shirten jeg fant. «Den kommer jeg aldri til å få på meg.«, tenkte jeg for meg selv. «OK, da. Prøv den da. Se at det stemmer, og la oss få det overstått!» Tredde den på kroppen. «Hva var det jeg sa? Denne passer jo ikke!» Så blir jeg stående urørlig – stiv som en saltstøtte. Får se noe som ikke helt stemmer etter mine begreper.

Den passet! (i hvert fall mer eller mindre). Litt trang etter min smak da. En t-shirt med skikkelig oppstrammende effekt der, ja… Det ser jammen meg ut til at jeg må, unnskyld uttrykket, ete de ordene i meg. Størrelsen er faktisk helt absurd, og hva størrelser angår: Jeg har driti på leggen som dem sier i Bergen. Ja, det skjer. Det har skjedd. Og det kommer nok til å skje igjen. Gang på gang. Helt garantert!

En høyst forbløffet

-Santnok 😀