29. august 2011
Ny dag, og nye muligheter. Ja, så tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Men hvordan resten av dagen gikk er jo et definisjonsspørsmål. Min bærbare «ganger» har vært på reparasjon, og kommet kjapt tilbake. Vel, kjapt og kjapt, Fru Blom. Reparasjonen gikk kjapt og tilbakesendingen likeså. Men der stoppet også alt som var kjapt, så å si. Full stopp. Bånn stopp!
Etter mine opplysninger skulle «lillegullet» komme i posten i dag. Men den gang ei… Via UPS fikk jeg beskjed at den skulle komme «på slutten av arbeidsdagen». Hva betyr det? Slutten av arbeidsdagen? Hmmm. Det måtte jeg få greie på. Så etter å ha ringt både PC produsenten og UPS, fikk jeg så beskjed om at «nei, det var ikke de som hadde det, men derimot Posten». «Ja ja«, tenkte jeg. «Da får jeg ringe Posten eller Bring, da…» Der får jeg vite at den skal komme på døra innen klokken 16:00.
Så dermed holder jeg av dagen og utsetter treningen. I mellomtiden er man travelt opptatt med andre ting. Helt til et kvarter før klokken er 16:00. Da har jeg ennå ikke hørt noe, så jeg ringer Bring igjen. «Levering i dag? Nei, det ser jeg ikke noe til her. Vent litt, så skal jeg ringe og sjekke.» En god stund går og så kommer kundebehandleren tilbake. «Nei, det ser heller dårlig ut. Pakken er ikke lastet opp på noen bil, og de vet heller ikke hvorfor. Men jeg kan ta tak i det i morgen tidlig. Da kan jeg ringe tilbake.»
Blir ganske snurt og småsur og etter en god del replikkvekslinger frem og tilbake går det som jeg frykter: «Nei, vi kan ikke garantere at pakken kommer. DA havner den på posthuset.» Da formelig sprekker det for meg og jeg river av diverse gloser som kort går ut på at jeg er forbanna for å ha holdt av dagen for ingenting. I morgen skal de ødelegge for meg på nytt, for kanskje ikke komme da heller. Til slutt river jeg av meg følgende: «Dere lever ikke for å levere. Men derimot lever dere for å lage ****skap. Jeg forventer at dere kommer innen klokken 12:00. Hvis ikke, finner dere meg ikke hjemme. Jeg har da andre ting å gjøre enn å sitte pal på rompa og se dum ut! Dessuten er dette en bedriftspakke dør-til-dør. Jeg akter ikke å stille opp på noe postkontor. Det skal dere ha klart for dere!!»
Kommer inn døra på trening, temmelig irritert. Der treffer jeg en person som jeg forteller om elendigheten til. Vedkommende presterer å le av historien. Jeg syns ikke den var morsom, men ok, jeg lo med da… 🙂 Etterfulgt av en heftig session på mosjonssykkel hvor jeg tråkker løs alt jeg er god for i ren irritasjon over postens bravader. De berømmelige endorfinene lar vente på seg og slår ikke inn før jeg er godt i gang med styrketreningen. Da er det blitt så mye folk at jeg må vente på tur «mellom» stasjonene. Men det får nå våge seg. Ferdig blir jeg etter hvert.
Det hele avsluttes med vibrasjonstrening. Da får jeg den første «treningskameraten». Viser vedkommende mine øvelser og «kameraten» hiver seg med. Etterpå er det avslutning med 20 minutter elipsemaskin som egentlig skulle ha vært 60 minutter. Men til gjengjeld går det unna. På alle måter. Får treningskamerat nummer 2 med min side. Vi trener sammen, og jeg ligger i høy intensitet mesteparten av tiden med god høy puls på 150 – 164. Jammen meg ender det opp med at sidemannen også har lyst å komme opp i puls. Ikke bare-bare. Men til slutt går det.
Ikke bare får kroppen min kjørt seg. Men lattermusklene også. Jeg har aldri ledd så mye under en treningsøkt som da. Og gjett om det gjorde godt. Vel blåst! Bemerker noe a la: «Har ikke vært så svett på lange tider som nå.» Personen bemerker kjapt: «Ja, da har du valget mellom å være syk eller frisk. Svetter du, så vet du at du er frisk og ikke syk!» Joda, jeg gikk ut fra treningen ved godt mot, i godt humør og i god form. Fin-fin dag! 😀 Takk til deg, «sidemann». Håper vi får trene sammen flere ganger. 🙂
Men nuh er det på tide å slutte å blogge for i dag. Skal nemlig være «dataekspert» å hjelpe en jeg kjenner med et teknisk problem….
CUL8R, alligator
-Santnok
