Category Archives: Uke 48

En lang dag er snart over

Gårsdagen ble avsluttet tidlig til meg å være, i hvert fall. Dagen påbegynt desto tidligere, også til meg å være. Mens jeg sitter der i fred og ro og tenker på hva jeg skal gjøre ut av denne dagen ringer telefonen. Det er en av mine onkelunger som ringer. Der var resten av dagen «linet» opp. Greit. Da trenger jeg ikke å sitte her og tenke noe mer over hva jeg skal gjøre.

Hele dagen  har gått i ett med shopping av kaffe og diverse ting og tang til meg selv. Så ennå mer handling, kafèbesøk, kinobesøk m.m. Joda, det har gått i ett, og man har ikke hatt sjansen å «hvile på laubæra». Sove? Nei, det kan du gjøre når du havner på gamlehjemmet! He he 😀 Ting har jammen meg forandret seg til de grader nå. Før var helga viet til meg selv og «sulle i ulla» og gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Men ikke nå mer! Og hvor kommer så all denne energien fra da? Vanskelig å si. Vet ikke.

Nå har jeg et akutt anfall av «kjedsomhet», og føler at jeg må «gjøre» noe. Hallo? Dette stemmer liksom ikke helt med terrenget?? Ja, jeg sitter og småkjeder meg og lengter så smått til at helga skal være over slik at jeg kan trene. Hva er det som skjer nå? Er jeg i ferd med å bli gærn? Koko? Sprø? Ikke så godt å si. Men dette er så utrolig uvanlig og uvant for meg. Hvorfor er jeg så utrolig rastløs, liksom? Nei, der har jeg nok dessverre et heller dårlig svar å komme med. Men uansett, vi har hatt det utrolig koselig og det er nå bestemt at dette må vi gjøre igjen snart. 🙂

Vet ikke hva morgendagen vil bringe. Men en ting vet jeg: I natt kommer jeg vel til å sove som en «stein»… før det er en ny dag i morgen med fuglene vet hva. Skulle jammen meg ikke forundre meg at «noen» ringer meg i mårra tidlig før spurven har rukket å trampe ute på tunet og vil ha meg ut. Eller kanskje jeg selv drar ut på eget initiativ? Ja, sånn kan det gå når man begynner på xtravaganza. Da får man ekstrem tiltakslyst. 🙂

Ellers er det fint lite å skrive hjem om. Men jeg tror jammen meg at jeg skal plukke frem iPod’n og ta noen leksjoner med mental trening. Livet «leiker» seg for tiden – og det har jeg tenkt å nyte som best jeg kan mens jeg kan. La meg si det slik: Livet har ikke alltid vært rosenrødt, og alt er ikke bestandig en dans på roser. Men tro meg – jeg skal ha vett å nyte det før det er borte igjen. Skal ikke sitte der etterpå og ergre meg grønn i trynet over hvorfor smidde jeg ikke mens jernet var varmt.

Ønsker dere alle sammen en god kveld

-Santnok

 

En grei dag tross alt

Mårrasola stod over «Storjuvet»,  og jeg våknet selvsagt av at Prinsesse Sol banket på vinduet mitt. Hun hadde bestemt seg for at jeg skulle stå opp, koste hva det koste vil. Det var nesten som om hun sa: «Stå opp, din gris…Stå opp din gris… nå har du sovet lenge». Tro nå bare endelig ikke at jeg ville stå opp så grytidlig. Men hva kunne jeg vel gjøre når liksom ikke engang fortrekte gardiner hjalp meg heller? Så her var det bare å stå opp. Om enn meget uvillig. Hjalp ikke! Ingen bønn for gikta her i gården, nei.

Gnikket søvnen ut av øya og tasset ut på badet. Turde ikke se meg selv i speilet av frykt for å få hjertestans. Mårratoalettets rutiner, som vi ikke skal gå inn på her, ble unnagjort i en viss fart. Så var dagen i gang. Tro nå bare ikke at jeg skulle få lov å sitte og kose meg før jeg dro på trening. Nei, her ble det full «kontordag» på røde rappen. Der ble jeg sittende helt til jeg bare fant ut at «nå har jeg kastet bort så masse tid at jeg drar på trening, like greit.» Resultatet ble at jeg ikke fikk «mårrakaffen», ingen frokost, ingen VLCD og nesten hakket før jeg glemte både xtraoil, Omega-3 tablettene og vitaminene.

Treningen gikk veldig greit, og tro det eller ei. Men jeg har faktisk kommet meg noenlunde a jour med denne ukens fadeser på treningen. Ja, sånn bortsett fra at jeg skulle trene fem dager denne uken. Men vet dere, det regelrett blåser jeg en dritlang marsj i… kan ikke drite mer i det. He he… 😀 Nå har jeg i hvert fall god samvittighet med meg selv, og «Helga» kan få lov å komme for en deit… tar «Helga» i mot med åpne armer, jeg…

Nå er jeg sprekkfull av energi som må brukes til noe. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal bare «sulle i ulla» for meg selv og drive dank å gjøre akkurat hva jeg vil i helga. Og det skal ingen ingen andre legge seg opp i, heller. 😛 Gleder meg vilt. Og hva neste uke angår: Ja, jeg gleder meg vilt til det også. For da skal jeg ta noen nye grep å justere treningen litt. Nå skal «lille Santnok» få skikk på fiskepuddingen … eller var det fiskebollene? Nå ja. Ikke så farlig hva det nå var. Skikk på sakene skal jeg få. Om jeg nå får det som jeg vil. 🙂

Men nuh er det nok tid sittende på baken foran dataen. Vi sneiks, folks. Dere får ha en fortryllende god helg og kose dere masse masse masse…

The «Restless» and Wild

-Santnok

Nesten så man kan bli flau av mindre og rødmer desto mer

Denne dagen ble riktignok heller ikke helt det samme som jeg hadde trodd. Men alle forholdene tatt i betraktning, er jeg faktisk veldig glad for at jeg dro på trening allikevel. En hadde jeg så nær sagt «jam-session» på mosjonssykkelen gjorde seg virkelig. Skrudde opp motstanden igjen, og tråkket og sleit verre med tunga hengende ut av munnen som et slips. Men det var det jammen meg også verdt! For da jeg var ferdig hadde jeg svidd bort nesten 800 kcal! Pulsen stod i været og steg raskt til behagelige 135 og var fort oppe i nesten 160. Jada, jeg fikk kjørt meg. Hadde faktisk tendenser til melkesyre i beina. Men åh, SÅ GODT!

Treningsøkten fortsatte med en full økt styrketrening av alle de store muskelgruppene. Ble litt økninger på diverse vekter her og der pluss at jeg prøvde meg litt på 4×4 økter. Det skal innrømmes at jeg faktisk nå lukter ganske mye på at jeg til tider har lyst å prøve meg på det. Vi får se – men ja, det er skikkelig fristende! En annen sak nå jeg lukter på er faktisk geriljakardio. Nei, jeg har ikke rabla. Tror jeg. 😛 Men dette kan være noe som kan være spennende å prøve når man har «dårlig» tid.

Helsekonsulenten min har gitt meg et «oppdrag» om at jeg skal skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir skikkelig flau. Må nok dessverre, så mye jeg enn hater det, si at jeg har feilet i så henseende. 😀 Men det hendte noe annet, og helt uventet som jeg ikke hadde regnet med. For det første, mens jeg tråkket ganske tungt i vei med en høvelig heftig puls attpåtil, sitter jeg der og prater med en av de som trener på senteret. Helt «uanstrengt» som den mest naturlige saken i verden liksom. Ja, jeg ble ganske sjokkert når jeg tenkte over det senere i dag. Skulle ikke ha vært da jeg startet på trening i januar det skulle ha skjedd. Da har jeg ligget strøket etter bare ikke en gang fem små minutter på mosjonssykkel. Og å prate i tillegg?? Helt utelukket, out of the question!

Men tilbake til oppgaven jeg har «feilet» på. Jeg skulle som sagt skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir flau. Dessverre, min kjære helsekonsulent. Jeg har ikke vært flink. Men det har derimot andre vært, og så til de grader. Ennå en gang har jeg fått så utrolig mange kommentarer på om hvor flink jeg har vært og fremdeles er. Ikke mindre enn fire kommentarer i dag, på rekke og rad. Ja, jeg ble skikkelig satt ut og flau og faktisk rødmet jeg også. En av kommentarene var at jeg hadde blitt så utrolig mye ehmm… skal vi si mindre siden sist. Personen dette gjelder hadde ikke sett meg på to måneder og kommenterte at jeg var blitt så utrolig mye mindre enn sist gang. Kom også en god del andre kommentarer i samme slengen som jeg ikke skal skrive her. Men for å si det sånn: Fortsettelsen var noe a la at «dersom jeg fortsatte slik, kom jeg til å bli en vakker og pen mann»… ehm… *kremt host*

Sånne kommentarer er faktisk ikke «hverdagskost» å få. Det verste av alt er jo at jeg liksom ikke helt klarer å ta dem inn over meg, sånn uten videre. Men slapp av, jeg skal ikke gå hen og bli innbilsk! Uansett hva folk enn sier, og ikke sier akter jeg å fortsatte i samme gode sporet. Ja, om jeg får det som jeg vil da. Her kan man kanskje tillate seg selv å være litt ‘egoist» på området, og si at det skal jeg! Mye står ‘på spill’ for å si det slik. Har veldig liten lyst å risikere å havne tilbake på tegnebrettet igjen. Så her er det bare å brette opp armene og ikke være redd for å bli skitten på fingrene. Bring it on som dem sier det ‘over there’… 😀

Med så mye god «pep» og så bra som det går for tiden er det bare èn ting å gjøre: Nemlig å fortsette i samme gode stilen. For å lykkes må man yte 90 % hardt arbeid og stå på vilje. Resten kommer fra xtravaganzas opplegg og helsekonsulenten / gruppen. Må jo selvsagt ikke glemme alle andre av helsekonsulentene på treningssenteret som bidrar villig vekk. 😀 Men jeg har jo også tydeligvis god støtte rundt meg – og det er jo også noe som kommer godt med. 🙂 Ja, jeg har ingen grunn til å klage når tingene går [rette] veien… 🙂

En som skal stå på utover høsten og vinteren

-Santnok

En kalori her og et gram der…

Man kan ganske trygt si, tror jeg, uten å overdrive, at ting går fremover og jeg er i en såkalt «good flow» for tiden. «Things are grooving», som enkelte ville ha sagt. 😀 I går kveld / natt ble jeg sittende og glo litt på tv. Ja, jeg vet. Det er ikke bra å sitte og glo på kopekassa rett før du skal legge deg. Da blir du overstimulert og får ikke sove. Sier dem som har greie på det. 🙂 Nuvel…nok om den saken. He he 🙂

Tilfeldighetene ville at jeg svippet innom TV2’s sommertid hvor de hadde besøk av Norges mest morsomme kvinne, Elsa Lystad. Arve Tellefsen og Vamp med Eyvor husker ikke etternavnet hennes, men hun er fra Færøyene. Elsa Lystad er en kvinne som i en alder av 81 år holder seg meget godt. Da slo faktisk tanken meg: «Blir jeg 81 år, og vil jeg holde meg like godt som henne?» Hadde du for bare rundt 2-3 måneders tid siden spurt meg om jeg kunne tenke meg å bli 80-90 år hadde jeg nok svart noe i den duren som: «Ingen planer om det. Føler meg som en gammel gubbe med hatt og stokk på krykker i Sahara-ørkenen» eller noe lignende.

Merkelig nok der og da (i går altså), fikk jeg et snev av, eller et stikk av, om du vil, at «hvordan vil jeg bli når jeg er 80-90 år?» og «har jeg god helse da, og er frisk og sprek?». Vel, det gjenstår faktisk å se. Skal ikke uttale meg skråsikkert hverken hit eller dit. Men nå er det nesten så jeg begynner å få sterke anfall av tiltakslyst sammenlignet med før. Nå er det kanskje jeg burde sette meg å si: «Kom arbeidslyst (tiltakslyst) og treng deg på, her skal du motstand finne!» eller: «Når jeg får et anfall av arbeidslyst, setter jeg meg ned på en stol i et hjørne og venter til det går over!»

Dette med tiltakslyst er faktisk utrolig merkelige saker. Det hadde jeg faktisk ikke noe som helst av for bare kort tid tilbake. Klinisk renset, så å si. 😛 Nå har jeg faktisk begynt for alvor å tenke på «hvor vil jeg være om 6 måneder?» «hvor vil jeg være om 1 år?» og «hvor vil jeg være om 5 år?» Huff, nå er det jammen meg nesten så «‘æ vart skræmt av mæ sjøl no, ja»… 😛 Her er det jammen meg forandringer på gang.

Selvsagt gjenstår det å se hva som skjer fremover, men jeg får gaule i vei som Jahn Teigen: «Optimist… jeg er en optimist… Optimist… jeg vet det går bra til sist». Hva skal man si til noe sånt… Nå er det nesten så jeg blir flau her jeg sitter. :o. Litt uvante tanker oppi huet på meg, bare. Men et går seg nå til. 😀

Som vanlig har det vært kardiotrening for meg, og selv om jeg ikke kom helt i mål i dag heller, skal jeg koste på meg å være a jour på ukens trening innen ukeslutt. Kan ikke ha noe halvgjort her i gården, nei! Nå har kanskje ikke sangen hvor de synger noe så bitte bitte lite… og så føles det så bra» noe helt med trening å gjøre. Men treningen går unna, og det er nok på tide å kanskje øke på med motstand og få litt tøffere utfordringer å bryne seg på. Litt må man jo ha å slite med. Selv om treningen var «lett» i dag, hadde jeg klart å opparbeide en ganske solid svette mens jeg holdt på og litt etterpå. Så alt er vel her i gården.

Nå er i hvert fall jeg i godt humør, så dere får ha en fin kveld folkens. Håper alle som går på helfart og halvfart har det bra. Dere er noen sanne helter, alle sammen.

Energix med stort glis om munnen

-Santnok

Ja, måtte det bare vare…

Når søvnen krangler  er det jammen meg ikke greit å være meg. Ble liggende lenge i natt og «vri» meg og fikk ikke sove. To turer, henholdsvis tassende ut i stua og to ganger der naturen krever sitt ble det tid til i løpet av natta. I tillegg frøs jeg (igjen) som et aspeløv. Men til slutt må jeg visst ha sovnet etter å ha ligget og filosofert over «livets mysterier».

Når man sovner seint, så våkner man som regel også seint. I hvert fall denne gangen. Da våknet jeg til fuglekvitter og «brom-brom» fra en motorisert gressklipper som stanket død og fordervelse. Kom meg ikke ut av senga før etter litt om og men – nesten som om jeg hadde en innbitt motvilje mot å stå opp. Men opp kom jeg meg da. Tok meg god tid i sprinkler’n i dag – og da mener jeg virkelig god tid. Mens jeg dusjet slo tørketrommelen over til kaldluft som spredte seg over hele badet. Da jeg var ferdig, tenkte jeg i min galskap at kanskje jeg skulle la tørketrommelen lufttørke skrotten. Men for det første var det temmelig ubehagelig, og for det andre var den visst fort ferdig. Så det ble med tanken.

Siden jeg ikke har trent helt siden «fredda’n» og har kjedet meg i helgen var det faktisk godt å komme seg på trening. Den ble ikke helt som planlagt, men det gjør ikkeno. Ingenting som helst. 😀 Vi har en sånn Body Coach sak som vibrerer, og i dag fant jeg ut at jeg ville eksperimentere litt med innstillingene. Har gått fra LO til HI frekvens og i dag økte jeg med 15 sekunder til på hver øvelse som jeg forøvrig tar 3 ganger hver. Dessuten byttet jeg maskin, og denne greia vibrerer om mulig ennå mer enn den jeg vanligvis bruker. «Brain mush» tendenser igjen med ditto head bang og skikkelige shaking. Musklene fikk kjørt seg skikkelig, og jeg merket at det holdt hardt. Men det gjorde bare godt! 🙂  Med fare for å gi too much info nå: Hvis du skulle ha stopp i et dertil kritisk system i kroppen kan du være helt sikker på at du får alt i gang igjen på no time med full stimulans. Sier ikke mer, så har jeg ingenting sagt! 😛

Nå er det «bare» en uke til jeg begynner på Lifetime – og da håper jeg at folket er tilbake så det blir litt liv på treningssenteret. I dag var det faktisk så stille at man kunne hørt knappenåla falle. På fredagen, (dagen før helga) var det stille. Og manda’n (begynnelsen av uka) var jammen meg ikke det skvatt bedre. Men det går seg nok til. Får vi håpe. Ikke for at det ikke kan være greit å være helt for seg selv å sulle i ulla. Det er bedre, det. Slippe et overfylt lokale hvor man står som sild i tønne og venter på at maskinene skal bli ledig. Og så bli kald. Nei, tusen takk du som byr! 🙁

Vet ikke hvorfor, men det var ingen musikk på stereo’en i dag – kanskje defekt. Gjorde ikkeno, for heldigvis hadde jeg iPoden med meg – fullt oppladet. Hvis ikke hadde det blitt storkrise på gang. Litt lyd rundt seg må man ha – enten rundt seg eller på ørene. Alt i alt ble det en fin treningsøkt i dag – og i mårra er det på’n igjen…

Ser jammen meg ut til at jeg har fått den «sagnomsnuste» bevegelsesgleden på plass nå. Og nå gjelder det bare å holde på den til desember. Da er jeg sååå vanvittig spent på hva vekten vil ha å fortelle meg. Det er noe jeg faktisk går og ser frem til nå for tiden. 🙂 Ellers er det vel ikke så mye å berette. Ser ut til at folket rundt meg har gått mer eller mindre i dvale rundt meg. Stille på bloggene jeg følger, stille på treningsstudioet og stille rundt meg. Ikke mange folk å se. Så hva gjør folk på nå for tiden? Det hadde vært gøy og visst. 🙂

Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til nå, men noe må det være. For jeg er proppfull av energi som må ut. Kanskje jeg tar meg en tur ut på nye eventyr i kveld? Litt dumt å bare la energien gå til spille på å se på kopekassa. Energi er til for å brukes.

Ha en fortryllende energisk god kveld, folkens

Den energix

-Santnok

Reisen mot et lettere liv fortsetter…

Tidligere  i dag: Kaffemaskinen står og griner surt mot meg med to illevarslende røde lys. Fyll meg opp med vann og tøm grut tanken, for svingende! Nå har du drukket altfor mye kaffe igjen. Du drikker jo som den «sjøulken»! (gammel vant sjømann) Har lyst på kaffe, men dropper like greit hele seansen, og så blir det ikke kaffe på meg.

Noen timer senere: Sulten – som en zig-zog… eller flodhest med fjær om du vil. Huff, nei. Det var visst det jeg ikke skulle gjøre. Nå gjorde jeg det igjen. Sa noe negativt om meg selv. Nå blir ikke helsekonsulenten min særlig «glad». Hun har jo nedlagt forbud mot at vi noensinne får lov til å si noe negativt om oss selv – hverken i påhør av andre eller oss selv. Men seriøst: Det hørtes nok verre ut enn det egentlig er.

La oss la flodhesten med fjær ligge. Det jeg egentlig mente å si er at jeg føler meg skrekkelig sulten og det kan tyde på at jeg enten har drukket for lite vann eller for mye kaffe i det siste. Da får man slike «forvirrende» signaler fra kroppen som kanskje ikke egentlig er sult. Mistolker man signalene som sult, og spesielt når du går på helfart kan du fort gjøre ting som kan få deg ut av ketose. Det er jo som kjent når du kommer inn i ketose at sultfølelsen forsvinner, og du får en velsignet god energi. Skal la temaet om ketose ligge for nå, men heller slå fast at jeg ikke vil ut av ketose. Da blir jeg sulten igjen og vektnedgangen bremser opp. Det vil jeg ikke!

Nåtid: Drakk et par flasker Imsdal 0.7 liter flasker med vann, hev innpå med mine sagnomsnuste Omega-3 tabletter, en shot xtraoil, og en VLCD pose. Da var plutselig alt i sin skjønneste orden og «sultfølelsen» var borte vekk. Nå sitter jeg og nyter en kopp varm, svart kaffe mens jeg blogger dagens innlegg. Men jeg skal vokte meg lenge for å drikke for mye kaffe. Litt kaffe – i moderate mengder er bra. Ikke bælme kaffe i seg som om det var vann. Fyyyyy!!

Første dag i uke 48 i dag, og man begynner på ny frisk med enn ny uke på helfart. Om 5 uker har jeg gått 12 måneder på helfart. Da har ett helt år gått – det er rart å tenke på. Tiden til dette klassetreffet nærmer seg med skritt så lange, og jeg tenker stadig på dette med denne dressen. For tiden forandrer kroppen seg utrolig fort på mange måter, og dersom jeg kjøper en ny dress, så er ikke det akkurat en billig affære. Og fra oktober til desember er det ikke lange tiden. Men mye kan jo ha skjedd til da. Så hva gjør man da? Kjøper seg ny dress? Eller kan man legge den inn hvis det skulle være nødvendig? Skredder er vel ikke akkurat det billigste. Men hva velger man av pest eller kolera? Kjøper seg ny dress 2-3 ganger, eller bruker skredder 2-3 ganger?  Huff! Jeg liker det ikke, men tiden nærmer seg fort, og nå er det på tide å få skrotten i gir å gjøre noe. Forrrrt!

Nå skal jeg ile til å si det med det samme: Jeg er ikke noe utpreget dress mann eller dressmenneske. Ikke har jeg en jobb som krever dress, og ikke bruker jeg dress veldig ofte heller. Mer som i bryllup og begravelser og en og annen gang ellers. Men det er ikke ofte.

Nei, nå skal jeg legge fra meg de tankene for nå. Vil ikke at huet skal sprenges eller eksplodere. For mye tenking gjør meg stresset, og stresse skal jeg ikke. Memo til meg selv: Hvis du tar øynene bort fra målet, ser du ikke noe annet enn hindringer. Keep up the good work, mister….

God helg, folkens

-Santnok