Siste dag av uke 47 i dag, og ennå en uke i min reise mot et lettere liv er snart over. Har egentlig svært lite å berette om på den fronten annet enn at tiden går… Apropos tiden som går: Sløving og avslapping i eget selskap kan være bra til tider. Men i dag kjeder jeg meg så utrolig at jeg sannelig ikke vet hva jeg skal ta meg til. For første gang på lenge har jeg blitt rastløs og bare venter på at det skal bli vanlig uke igjen slik at jeg kan trene. Før var jeg faktisk slik at jeg syns helga gikk altfor fort og kunne knapt vente på at uka skulle være over og det var helg nok en gang. Skal si ting forandrer seg… Også meg rastløs da! Joda…ting forandrer seg virkelig!
Hvis jeg skal nevne noe om hva som skjer for tiden må det bli at jeg er blitt flink til å trene mentalt med motivasjons cd’en. Leksjoner som Veien og målet, Selvtillit og Mental avslapning går for full rulle så det suser. Stakkars iPode’n får kjørt seg og siden den er harddisk basert ville det ikke forundre meg at det blir gravd dype «spor» i harddisken akkurat der hvor de sporene ligger. Store, dype furer. I så fall er det kanskje greit og hive vidunderet og ikke levere det inn for å skifte harddisk. Ser reparatøren for meg sjekker disken: «Men i alle dager?? Det er jo dype store furer i denne harddisken… Definitivt ikke noen garantisak! Værs’go neste!!»
Synd å måtte si det, men nå er det ’empty box’ opp i huet for hva jeg skal skrive om, så derfor skal jeg heller prøve å finne på noe før jeg går på veggen av kjedsomhet.
Så var ennå en uke over, det vil si over var vel sikkert å overdrive. Helga er her, og da blir det «øl, øl og mere øl»… og «piker», «vin» og sang. Niks, nope, njet…blir ikke det på denne karen. Her er det bare å holde seg i skinnet og hadde jeg nær sagt, på matta. Det nærmeste «festlige» blir nok i så fall xtraRTD og VLCD poser med ditto vann, Omega-3, multivitaminer og xtraoil… Men ikke meg i mot å ta en «fest» med det. Da blir man jo så fin etter hvert, atte atte atte… 😀
Denne (varme) dagen har jeg tilbringt på treningssenteret i mitt eget selskap. Ikke en eneste sjel som trente i dag, men kanskje ikke så rart når man tenker på hvor godt og varmt det har vært ute i dag. Selv om det var varmt, har jeg merkelig nok energien på topp etter to timer kardio og trening av alle store muskelgrupper fra topp til tå. Merker en viss fremgang i treningen, og det er tydelig mine anstrengelser har båret frukter.
Nå er det ikke lenge til Lifetime kurset starter, og jeg gleder meg til å sette i gang. Selv om det er såkalt «jevnvektstrening» har jeg på ingen måte tenkt å stoppe opp. Nei, jeg er fast bestemt på at jeg skal fortsette i samme, gode og fine stilen utover høsten og vinteren. Når desember kommer, håper jeg at jeg har nådd målet mitt til da. Ser for tiden ingen grunn til at jeg ikke skulle klare det, og er dermed Optimist.
Mens jeg alt er inne på sommer og varme så er det jo ingen sommer uten musikk med et catchy refreng. Derfor skal jeg la Bergens datter Gabrielle få lov å avslutte dette innlegget. Men telefonnummeret mitt får du ikke… hehe 😛
Dette har ikke akkurat vært den mest interessante dagen i manns minne. Satt og kjedet «livskiten» av meg, og fant ut at siden jeg ikke hadde noe mer fornuftig å gjøre skulle jeg ta meg en tur ut i finværet. Gårsdagens episode med kontantkortet på mobilen skulle «fotfølge» meg igjen. Klarte å huske å fylle det, men da jeg kom til minibanken for å gjøre det, var den selvsagt kaputt og nede for full telling. Småirritert dro jeg videre til neste bare for å oppdage at også den var offline. «Det var da som bare….», tenkte jeg og dro innom en bensinstasjon for å kjøpe ringekort.
Selve butikken var ommøblert siden sist, og hadde også minibank. «For en flaks!», tenkte jeg for meg selv. Jammen virket den også og jeg kunne fylle opp ringekontoen på den også. «Lykken står den kjekke bi», og få sekunder etter var ringekontoen fylt opp. På vei ut ser jeg de kjører alskens tilbud på boller, is og pølser. Det kunne de ha for seg selv. Akter ikke å ødelegge fremgangen jeg har hatt i det siste. Så valget var enkelt: Exit! … og så rett i bilen og kjøre avgårde. De såkalte bollene er jo bare vomfyll og temmelig klissete og «rå». Nei, skal jeg først spise noe og «ødelegge», så skal det også være verdt det. Skal smake godt, og det gjør ikke de sakene der. 🙁
Nå skal jeg trekke meg så silde tilbake her jeg sitter – og høre på et par spor fra motivasjons cd’en. Et fabelaktig hjelpemiddel man har til disposisjon – og hjelper gjør det også. Vel, dere får ha en fin innspurt til helga og kose dere alle sammen.
Ting og tang most definitely don’t cook in my kitchen today. Og bra er det, for å si det ironisk. Går jo på helfart, så her skal det hverken kokes eller brases i mitt kjøkken. 😀 Nei, seriøst: Dagen har vært helt grei skuring og vært kjempe bra, bortsett fra diverse ting jeg vil sette på «P.I.T.A lista» (Pain In The Ass) Nå er jeg 1 335 kcal og 700 kroner fattigere på rengjøringsmidler! Rengjøringsmidler, ja. Du leste helt riktig. :S Desinfeksjonsmiddel for hendene og 4 ditto kjøkken og badespray refiller! Da jeg fikk kassalappen må jeg si at jeg hadde vanskelig for å grøsse over det store innhugget i pengboka aka kontoen.
Tingene som skal settes på den omtalte P.I.T.A lista skal jeg av naturlige årsaker la være å skrive om her. Men dere kan tenke dere selv. En dag a la one of them days kan man avgjort være foruten. Negativt eller ikke; i dag kom jeg meg i hvert fall på trening uten noe om og men og gjennomførte 2 kardioøkter på 2 timer. I dag har jeg jobbet så svetten siler «i motbakke». Mosjonssykkelen fant ut at den ville gjøre livet mitt surt med å la meg slite tungt. Men jeg vant! Syklet med et småbistert uttrykk i ansiktet, men jeg klarte å holde god fart og med ditto god puls. Så jeg er fornøyd – kan ikke klage. 😀
Ellers er det ikke så mye å berette om – så derfor får jeg ønske dere en god sommerkveld.
Den fine, oppadgående kurven man har opplevd over de siste dagene gikk en ørliten tanke ned. Kunne nok kommet meg ut av loppekassa adskillig fortere enn jeg gjorde. I stedet for ble jeg liggende «trøtt i trynet» og lyst på å bare sove videre. Så hva skjedde nå, liksom?
Noe som slo meg, var at jeg faktisk lå der og kjente på «vondtene» mine. Trøtt, leddene verker, ikke i form, ikke i humør …osv. Tror jeg vil si, uten å overdrive at jeg faktisk lå der og fant på unnskyldninger for å ikke ville dra på trening. Men til slutt kom jeg meg opp av senga. Riktignok med en mellomlanding i «godstolen» – var helt skutt.
Mens jeg sitter der er det som en kork i oppvask kummen ble dratt ut og noe lettet. Formen var med ett mye bedre. Her var det best å smi mens jernet var varmt og komme meg opp av stolen. Tanken om hvor fort formen faller når man ikke trener seiret – og ja, jeg har opplevd hvor raskt det faktisk går.
Det ble en kort, men likevel effektiv treningsøkt med kardio på mosjonssykkel i dag. Vet ikke hva som egentlig gjorde utslaget, den korte treningsøkten eller at jeg brukte helgen til å legge inn en ny spilleliste på iPod’en. Men uansett er musikken mer «rocka» og frisk. Det kom godt med – for selv om økten var kort fikk jeg slite i «bakkene». Klarte å holde et godt tempo med bra puls hele veien. Puls mellom 120 – 140… Perfecto! Mucho perfecto! Ikke et dumt valgt dette her, skulle det vise seg. 😀
Nå er resten av kvelden reddet, og jeg skal kose meg for meg selv. Det får dere også gjøre. Vi sneiks!
De som bestyrer med været må ha bestemt seg for å tø skikkelig opp for tiden. Våknet opp i dag uthvilt og opplagt til en ny dag. Ute var Prinsesse Sol i full sving og hilste meg blidt velkommen med sitt gule, varme åsyn. Merket godt at det var varmt ute, og bilen stod i solsteiken. Termometeret inne i bilen viste 28 grader, og jeg himlet med øya mens jeg tenkte «varmt, varmt, varmt, varmere, hett, brennhet og rødglødende» i det jeg åpnet bildøra. Innvendig var det både brennhett, skoldhett og rødglødende. Og dermed ble det god bruk for både aircondition og ned med vinduene.
Hadde ikke lyst å dra å trene i dag, men heller sitte i sola med en iskald pils og is i varmen. Men det bildet røsket jeg fort ned for mitt indre sinn og dro for å trene. Det er jeg faktisk veldig glad for at jeg gjorde. Apropos solskinn – uttrykket «walking on sunshine» har nesten sin helt utrolige berettigelse for tiden. Føler meg faktisk som rene «Solgutten» eller Solskinnsguten» om dere vil.
Ting går så utrolig min vei for tiden, og så føles det så bra! I dag var det nemlig veiing, og merkelig nok: Jeg gleda meg noe helt sinnsykt til det. Tenk dere det. Jeg gleda meg noe sinnsykt! Det er jo ikke likt meg i det hele tatt. Og for å gjøre en lang historie kort. Her er de harde fakta:
-2.0 kg
-1.6 i BMI
-2.0 i fettprosent
-4.5 kg i fettmasse
+0.2 kg i muskelmasse
Muskelmassen er en bedrøvelig sak som jeg bare velger galant å ignorere med fullt overlegg. Mister den i hvert fall ikke, og det er alt som betyr noe. 🙂 De andre tallene er jo bare knall bra. Dere hører ingen klager fra meg. Ingen som helst, «whatsoever». Måtte bare dette fortsette – som liflig søt musikk i ørene mine. Og jeg er lykkelig, lykkelig,, lykkelig! «Danseløven» Don Juan tar seg en trippel shokahara flikk flakk toloo med dobbel skru i bare gledesrus! Bare så synd at jeg ikke er danseløve bokstavelig talt. Men fortsetter dette på samme viset må jeg vel bite i det sure gresset og lære meg å danse også? 😛
Dere får ha en heidundrandende fin kveld folkens. Tenker på alle dere som sliter og slaver på helfart og halvfart. Dere gjør en kjempejobb! Unner dere gleden av å nå målet og stå på målstreken med første del av seieren i boks. Det er dere verdt – alle sammen! 😀
Jaså… dåkk s(j)ett og glor?? 😛 Helga er nesten over, og jeg har gjort minst mulig på lengst mulig tid. Altså bare «sulla i ulla» i mitt eget selskap. Tross at jeg har vært for meg selv har jeg også fått tid til andre ting. Det ble en av mine yndlingsaktiviteter, kinogåing sammen med en av mine «onkelunger». Første film så jeg alene, temmelig kjedelig på begge måter. En film a la «svart komedie». Kjedelig å gå på kino alene, og filmen en «sort komedie» var faktisk helsvart i betydningen utrolig døll og kjedelig. Kunne ha sovnet under forestillingen hadde det ikke vært for all kaffen jeg hadde drukket. Skulle ha reist meg og gått under forestillingen. Men dumme meg sitter der og ergrer livskiten av meg. Så «not my cup of tea» er virkelig betegnende her. Siste gangen jeg skal ha noe «sort komedie»… 😛
Den andre filmen var «onkelungen»min på plass og Transformers: Dark of the moon satt som et skudd. Vi koste oss begge to, filmen var knallbra og tiden gikk utrolig fort. Kjempefilm! Vi bestemte oss for at dette måtte vi gjøre flere ganger. Stor suksess!
Helfarten går bra, og ting begynner å gå stygg fort nå. Det er formelig så jeg faktisk nå ser forandringer fra dag til dag. Nå er jeg kommet tilbake til et tidligere stadie, nemlig at buksa snart ramler av meg igjen. Det er ikke så lenge siden jeg måtte stramme inn ‘fjertreima’ adskillige hakk, og nå er det på’n igjen. Bortsett fra at nå må jeg vurdere om jeg skal kjøpe nytt belte. Eller skal jeg være «safe» å bare lage nye hull i reima? Det har jo vært en god del bomskudd for baugen i det siste med dertil utlegg. Har liksom dårlig lyst å bomme på nytt. For det ville vært utrolig typisk meg. Men jeg «optimist… jeg vet det går bra til sist…for jeg er en optimist». Jahn Teigen sa noe som er sant da han skrev den sangen. Og jeg er så enig, så enig!
Heller litt i retningen å kjøpe nytt belte faktisk. Plusset her er nemlig at jeg kan ta mål og få det spesialtilpasset meg. Guttene som driver butikken kan sine saker – det er i hvert fall helt sikkert! Og fine, solide spenner har de også med dertil godt utvalg. 😀 Så ja, jeg er fristet! 🙂 Eneste «dumme» er at jeg kanskje må få «dobbel» hudlengde. Men de kan sine saker, så det skulle ikke være noe problem å skjøte. Men så var de pengene, da… Ja ja; det skal ikke være enkelt her i livet! 😀
Apropos vektnedgang: Når vi alt er inne på temaet begynner det jammen meg å bli action i stua til Santnok… 😛 Diverse «formasjoner» har dukket opp og nå er det løsere hud både på magen, ryggen og bein. Her går det jammen meg fort fremover. Kroppen har vært «gnien» på hvor den tar fettet fra og ting har ikke gått som jeg har ønsket. Såpass mye er borte nå at dersom kroppen «nekter» å forsyne seg av fremre del av magen kommer det snart til å se heller rart ut. Så kjære kroppen min: Nå har du ikke noe valg snart. I tillegg spiser den av både rygg og lår så det holder. Gruer meg til all den løse huden som vil komme. Det vil bli en utfordring – en stor utfordring. Men jeg håper det går bra der også uten å få for store problemer. Uansett, de får jeg ta når de kommer. Skal ikke ta sorgene på forskudd. Håper bare hodet henger meg i prosessen.Dette er en utrolig stor omstilling.
Men nå er det natt’a for meg. Må knø meg til sengs, for det er atter en dag i morgen også hvor jeg må være oppe. Har lyst å være oppe, men kan ikke. Så derfor skal jeg være flink bisk å gå og legge meg. Håper dere lesere har hatt en kjempebra helg.
