30. juli 2011
Så var helga offisielt her, og jeg har brukt dagen for meg selv i mitt eget selskap. Det er herlig å være helt for seg selv av og til. I dag hendte det noe gøy, forresten. Siden jeg hadde tid helt for meg selv og kunne gjøre helt hva jeg selv ville, dro jeg ut en tur. Rett før stengetid på Statoil stakk jeg innom for å hente meg en gratis kaffe. Når jeg kommer inn står ekspeditøren og rydder opp for dagen. Deriblant dagens beholdning av pølser som var til overs.
I det samme kommer det inn noen ungdommer som tydeligvis skal ut på fest. De får vite at pølsene koster fem kroner stykket og diskuterer seg i mellom om de skal kjøpe, eller ikke. Av en eller annen grunn snur eksepditøren seg mot meg og spør om jeg skal ha noe. «Vi har pølser til redusert pris, hvis du vil ha?» Uten å tenke særlig over saken svarer jeg: «Takk, men ikke i dag. Dessverre er det ikke pølsedagen i dag.» smiler og ønsker han en god kveld og sier «ha det bra». Deretter går jeg helt normalt ut døra som om ingenting har hendt.
Hadde dette vært for ikke sååå lange tiden siden, hadde jeg nok slått til og kjøpt både 3 og 4 pølser med ditto tilbehør uten å tenke engang. Men nå bare takket jeg og gikk! Ja, ting skjer for tiden, og det er nesten så jeg ikke kan ta det innover meg. Det er helt ufattelig at man skal ha forandret såkalte preferanser. Egentlig utrolig å tenke på at man skal ha forandret ‘vaner’ slik. Nå betyr ikke dette at jeg er kjepphøy og tror at jeg er gått helt klar. Men denne gangen gikk det bra – og jeg er stolt av meg selv.
Nå skal jeg se om jeg finner en god film på tv’en før det er kvelden. Hvis ikke, så får jeg kanskje plukke frem en god DVD og se sammen med en poser VLCD. Ja, sånn går nå dagene. Men for en dag! 🙂
Ha en fortreffelig kveld!
Santnok
28. juli 2011
Hatt en høvelig hard treningsøkt i dag. Beskrivelsen gammel gubbe på 90 år med hatt og stokk er kanskje ikke helt å overdrive. Nå er jeg ikke det bokstavelig talt, men slik er det akkurat nå. Satser på å være i mitt slag i morgen igjen, men om jeg nå er gal nok å gå på trening for en økt med kardio gjenstår å se. Man skal kanskje aldri si aldri. He he 😛
Ellers har jeg kanskje ikke så mye å fortelle, annet en at hodet befinner seg i tenkeboksen for tiden. Det tenkes på høygir både hit og dit. Grunnen til det er faktisk at jeg i slutten av september / begynnelsen av oktober har et kommende jubileumstreff for min gamle klasse på skolen. Det skal gå over 2 dager, og da blir det servert mat. Har veldig lyst å gå, men jeg er litt i tvil siden jeg offisielt er på helfart og skal være det «inntil videre». Nå går det selvsagt an å sjekke om hva som serveres – og hva alkohol angår: Der får man bare være meget forsiktig, eller la være å drikke noe.
Skulle kanskje ikke være det helt store problemet, men jeg skal innrømme at jeg tenker så det knaker. Nå er et jo i grunnen også så opp og langt frem ennå at jeg er på god vei til å nå mitt planlagte delmål til jul. Men nå har det jo vært en del «om og men» i det siste med spesielle omstendigheter som har ødelagt noe for helfarten. Det kan jo føre til at jeg stopper opp igjen i vekttapet. Som om ikke det var nok har en av «onkel ungene» mine tenkt å invitere meg på en middag. Nesten så det kan bli litt vel mye av det gode.
I tillegg kommer selvsagt også det at jeg må ta stilling til hva jeg skal gjøre i jula med hensyn til mat. Som dere skjønner er det mye å tenke på. Faktisk så mye, innser jeg nå, at jeg har mest lyst å «hoppe bukk» over det hele. Men det går jo ikke.
Som jeg har fortalt dere er kroppen i stadig forandring og jeg har kjøpt masse «bomskudd». Et dilemma nå er at jeg må få kjøpt meg ny dress både til klassetreffet og til jul (om man nå skal på «representasjon» som jeg velger å kalle det. Med den rekordfarten kroppen forandrer seg i nå kan jeg knapt bruke klærne før de er for store. Mye å tenke på der ja. Så derfor har jeg lyst å overlate til dere lesere av bloggen å komme med innspill om hva dere syns jeg kan gjøre. Alle innspill mottas med stor takk. Og jeg trenger dem virkelig. For jeg er høyst forvirret og opprådd i aller høyeste grad. Har dere noen gode råd å komme med?
Ha en god kveld videre…
En ettertenksom
Santnok
27. juli 2011
Livet er utrolig bra for tiden. Det er godt å være meg på alle måter. Nesten så bra at jeg formelig svever avgårde på rosenrøde skyer. Neida, jeg er ikke forelska eller noe sånt selv om det kan virke som. 😛 Er fremdeles på helfart, og selv om ikke alt går helt bra med vanndrikkingen, så er det ikke verre enn at jeg kan ta meg selv i nakken å få i meg det vannet. Ligger godt an til å få i meg dagens dose selv om det også blir til at jeg nok må belage meg på å gå i fast rute mellom soverommet og toalettet i natt. Men det får nå bare våge seg.
De to siste dagene har jeg vært innom Statoil etter treningen, og der har de jo yndlingssalaten min med kylling.Den ligger der og formelig skriker etter meg: «Kjøp meg! Kjøp meg! Kom hit og kjøp meg!!» Men jeg enser hverken den, hamburgere, pølser eller pizza. Nå er det som om jeg bare stenger det ute og de eksisterer ikke for meg. Skulle jeg falle for fristelsen er det bare å tenke for seg selv: «Den salaten der koster deg en hel god treningsøkt med kardio. Er det verdt det?»
Treningen har gått bra de to siste dagene, med unntak av mindre avkortninger, men jeg overlever og kan leve med det; så da er det ikke så farlig. Dagens treningsøkt ble faktisk såpass avkortet at jeg måtte improvisere litt. 30 minutter måtte kompenseres med ekstra intensitet og derfor trødde jeg litt på med både motstand og intensitet slik at pulsen lå mellom 125 – 160. Så det ble en god treningsøkt allikevel, alt i alt.
Har sittet og regnet på det, og basert på at jeg holder stilen skal jeg kunne klare delmålet mitt i desember. Forhåpenligvis med god margin. 😀 De positive kommentarene rundt meg strømmer fortsatt på, så jeg nesten blir flau. Senest i dag sier en av de som var på treningssenteret at jeg er flink å trene. Det varmer virkelig innvendig, og man lever lenge på slikt.
Så hva med selvtilliten? Vel, det kan diskuteres. Tror jeg. Mens vekten går nedover i full fart skyter selvtilliten i været i tilsvarende tempo. Har jeg fått høre. Vet ikke om jeg er så helt enig i det selv, for jeg har nok et solid stykke igjen på det området. Etter min egen mening, vel og merke. Men nå er det nesten så jeg lurer på om hodet ikke helt følger med hva selvtilliten angår. Akkurat som at hodet ikke henger med kroppen. Så hvem vet. Kanskje jeg ikke ser det selv?
Ha en god kveld!
Santnok
25. juli 2011
En vellykket uke på helfart er unnagjort med stil og en ny er nå er snart på dag 3. Jeg er kommet tilbake på sporet der jeg var. Men jeg skal love det har kostet anstrengelser for å få til. Hvis jeg sier at det gikk så lett så, da lyger jeg så det renner. 😛
Har faktisk fått mye til uken som var:
- Tilbake på helfart
- Drukket nok vann – 5 liter
- Vært flink med å få i meg Omega-3 og multivitaminer
- Trent 4 dager i forrige uke med kardio og styrketrening – tråkket 38.2 mil på 5 timer 38 minutter og tilbakelagt 80.77 miles = 129.2 mil
- Magen fungerer igjen optimalt. Fikset med en shot xtraoil bestående av 4-5 ss, hver dag
Denne uken har fortsatt i samme stilen med kardio og styrketrening. Holdt faktisk på så lenge i dag at jeg har treningsverk. Men det gjør ikkeno. Vi står han av. I morgen er jeg helt sikkert like fin og rask, og klar for ennå en økt kardio. Ja, livet er herlig for tiden. Måtte det bare fortsette i samme stilen lang tid fremover så skal jeg være veldig fornøyd.
Ellers sitter jeg for meg selv og filosoferer over mitt fremtidige liv, og er kommet til at etter hvert må det jo bli halvfart. Men den tid, den… osv… Regner med at jeg holder koken til det står 5-10 kilo igjen – og så blir det halvfart for alle penga… men ennå ikke helt bestemt meg. En «fugl» hvisket meg i øret at jeg i mitt fremtidige liv måtte kutte ut 20 % av kalori-inntaket for å opprettholde vekten. Men jeg må ærlig innrømmet at dette får jeg ikke helt til å harmonere, spesielt ikke om jeg skal fortsette i samme stilen med treningen. Hvilket da vil si 3-4 ganger i uken a la samme stilen som nå. Men enn så lenge skal jeg holde meg til helfart, så får vi se… Rom var jo ikke bygd på èn dag, så dette er vel «opp» og «langt» frem…
