Category Archives: Uke 44

Vekta sier en ting mens klærne (målebåndet) sier noe annet Del 2

16. juli 2011

I forrige del av dette innlegget hadde jeg en lettere ‘manda’ mårra blues’ hvor jeg ikke følte meg all verden. Følte at vekttapet hadde stoppet totalt opp og det som verre var. Har fremdeles ikke vært på vekta og sjekket, så om det virkelig er sånn vet jeg ikke. Men etter at jeg var og byttet ut diverse klær som jeg hadde kjøpt og fikk prøvd dem ser jeg at noe helt klart har skjedd. Jeg har virkelig oppnådd noe.

La meg si det med en gang: Jeg liker ikke å se meg selv i speilet – speilet og jeg er ikke bestevenner! Men da jeg stod der var det faktisk som om jeg kunne si til meg selv: «Hei der, smukken!» Det er noe jeg egentlig aldri i mine villeste fantasi har kunnet finne på å si til meg selv. Tro det eller ei, men jeg kunne faktisk se at jeg var blitt mindre. Mulig at det er det at jeg har gått rundt i altfor store klær.

Det er egentlig veldig rart å tenke på, men jeg må bare innrømme at uttrykket «klærne gjør mannen» her har sin berettigelse. Kan ikke huske at jeg har følt meg vel av klær. En for meg helt ny følelse, kan du si. I min situasjon er det faktisk veldig lett å fokusere på det negative, og ikke det positive. Man fokuserer på alt man ikke har oppnådd, fremfor alt man har oppnådd. Det er helt klart ikke bra for vektnedgangen og noe jeg må jobbe med. Psykisk stress sniker seg inn bakdøren på alle kanter og hold – helt klart ikke bra.

Nå har jeg riktig nok ikke fått gjort det ennå, men jeg tenker på at jeg skal plukke frem kameraet og faktisk ta diverse bilder av meg selv. Det skal jeg gjøre fortest mulig og for at jeg skal ha noe å minne meg selv om hva jeg faktisk har oppnådd. Dermed kan jeg trekke det frem hver gang jeg «glemmer» hva jeg har klart.

Jeg har også fått spørsmål fra mine lesere av bloggen om hvor mye jeg har gått ned. Svaret er 22 kilo og totalt 26 kilo rent fett. 🙂 Nå er dette ikke rykende ferske tall ‘hot of the press’ så å si. Men oppdatering vil (kanskje) komme. Den som har lever, får se. 😛 😛

 

 

0 Comments

Status Quo – rett og slett

15. juli 2011

Jeg opplever at livet svinger for tiden med mye frem og tilbake. Det har vært mye om og men i det siste, men endelig ser det ut til at man er tilbake i sporet med «sjekklisten» nedenfor i boks, sånn mer eller mindre. «Suppedragen» er tilbake i helfart. I hvert fall enn så lenge. 🙂

 

 

Til en forandring har jeg fått sove skikkelig ut og fått våkne opp uthvilt og opplagt. Herlig!

Ukens små minuser, om man kan si det slik, er at jeg ikke har fått trent mer enn 1 gang denne uken. I tillegg har jeg fått noe rusk i maskineriet med å få i meg mat til rett tid. Disse uvanene er ikke bare-bare å bli kvitt skal jeg si dere. Men de skal bort. Bort med seg! 😛 Her er det det mental trening kommer inn i bildet. Apropos mental trening: Må få bare få lov å skryte av meg selv i all ubeskjedenhet. Har faktisk vært kjempeflink og brukt motivasjons cd’en ganske mye i det siste. Og det er jammen meg ikke dårlig!

 

Vann - rent vann utrolig viktig å få i seg...

Klarte ikke alt sammen helt prikkfritt denne uken, men pyttsann pyttsann! Det får nå bare våge seg og briste eller bære. Nå skal jeg ta èn ting av gangen og stable tingene på plass, og der skal de få bli. Rom var ikke bygd på èn dag – og det gjelder også meg og mitt prosjekt. 🙂

0 Comments

Rett væskemengde og fryse så man hakker tenner

13. juli 2011

Nå er snart rett væskemengde pr. dag snart  i boks igjen. Har over de siste dagene prøvd å ta meg selv et solid tak i nakken å skjerpe meg. I går ble det 6 av 7 flasker som vil si ca. 4.5 liter vann og det er jammen meg ikke dårlig. Dagen før ble det faktisk også noe lignende. Så langt ser det ut til at jeg er vil klare 7 flasker – og da er jeg i boks. Jippi!

Hadde også i dag liten lyst å komme meg opp av loppekassa – det ble et slit. Men jeg slet ikke så lenge som i går. Ja, jeg var trøtt som fy og lite lysten på å stå opp. Kom meg ut om enn ganske så møysommelig. Ja, det ble lite søvn på meg i natt også. 🙁

En tanke som har slått meg om hvorfor jeg ikke får sove er at at ved energioverskudd skrur kroppen opp temperaturen og du går og svetter som en gris. Ved energiunderskudd som du jo får når du er – himmelen forby uttrykket – ‘på slanker’n’ , skrur kroppen temperaturen ned.

I natt var jeg så utrolig iskald på nese, hender og bein som jeg ikke har vært i manns minne. Var faktisk så ille at det nesten gjorde «vondt». Av erfaring vet jeg at temperaturen går tilbake til «normalen» når trøttheten begynner å slå skikkelig inn. Og det er selvsagt rett før det er på tide å stå opp. Eller i verste fall (mer min stil) når du egentlig skal opp.

Helsekonsulenten min på xtravaganza har rådet meg å temperere vannet. Enten at det er «lunkent» fra springen eller at jeg kan koke vannet og kjøle det ned. Merkelig nok ser ikke det ut til å hjelpe noe særlig. Når jeg har energiunderskudd som ved helfart og i tillegg drikker mye væske, så fryser jeg så vanvittig at jeg nesten føler meg som et levende lik. Ikke vil det gi seg, heller.

Dette høres jo så utrolig sprøtt ut og er jo så plagsomt at jeg lurer på hva lurt jeg skal finne på. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg tenkt at dette er et bevisst forsøk på sabotasje fra kroppen for at jeg ikke skal ned i vekt. Men det kan det vel ikke være. Eller kan det?

 

0 Comments

Fokus på målet og manglende motivasjon

12. juli 2011

Skikkelig treig begynnelse på dagen, men jeg kom meg da opp av loppekassa til slutt. Hadde ikke lyst, men da jeg endelig var oppe føltes det så mye bedre. Som en viss reklame sier: «Og så føles det så bra».

Da det ble tid for å byssan lulle i går tok jeg med iPod’n slik at jeg kunne slå to fluer i ett smekk – trene mental trening og sove samtidig. Dobbel dose med «Målet og veien» og «selvbilde». Fikk ikke sove, men må jo ha gjort det for da jeg «våknet»  hadde jeg kjørt igjennom de to leksjonene pluss 5 spor til. Det vil si hele første cd’en. Snakk om input! Vet ikke om det er mulig, men går det an å trene for mye mental trening, mon tro? 😛

Da jeg våknet opp i dag var jeg kommet til følgende «konklusjon»:Jeg mangler motivasjon fordi jeg kan ha et utydelig mål». Det å holde fokus og målet i sikte hele tiden er veldig viktig. Mister jeg dette kan jeg falle tilbake til gamle vaner. » En annen ting er jo at ved å holde fokus på målet vil man kunne se hindringene på veien, og jo større fart man har, jo lettere er det å «rulle» over disse hindringene. Større ‘sirkler’ desto lettere å komme seg over hindringene og dermed også lettere og oppnå målet. Nå gjelder det også bare og vite hva målet er.

Dessverre for meg er vekten tre-sifret. Men jeg ser for meg at senest i februar / mars kan være på et to-sifret tall. Skulle det skje til jul, så ville jeg ikke direkte sette meg ned å hyle «nei nei nei neeeeei!». Tro meg, det ville ha vært alt annet enn nei i min munn. Mer som «JA JA JA JAAAAAAAAAAA!!»

Vet ikke helt om starten av dagen hadde betydning, men jeg hadde ikke lyst å dra på trening i dag og laget meg unnskyldninger for ikke å gjøre det. Resten av dagen ble også helt feil. Hadde noen ærender i byen i dag som jeg bare «måtte» gjøre og treffet var som blåst ut av huet. Det husket jeg ikke på før jeg var på treningssenteret. Men da var skaden allerede skjedd, og jeg valgte heller å prioritere treningen. Ikke det dummeste man kunne ha gjort, for etterpå følte jeg meg sååå mye bedre og fornøyd.

Pratet med de andre som var der og jeg fikk en kommentar om at jeg måtte jo ha tapt en god del kilo nå. «Joda, det har jeg nok», svarte jeg tilbake. Det varmet godt innvendig. Ekte, oppbyggende kommentarer. Jeg er sååå glad for at jeg dro på trening likevel, og ikke ble hjemme. Det føles så bra for å si det i ekte reklamesjargong. Men jeg tar ikke sikte på å resirkuleres. Nei, jeg tar sikte på et godt liv i et sunt legeme.

Så alt i alt: Til tross for «noen» negative ting i begynnelsen av dagen og noe delvis negativt i byen som jeg velger å regelrett drite i har dette vært en god dag. Egentlig….

Sant Nok has signed off (I’m too hip, I’d better go! Kan’ke sitte her og glo. I’ve got things to be seen and places to go. Hadet!)

0 Comments

Vekta sier èn ting mens klærne (målebåndet) noe helt annet…

11. juli 2011

Så ble det pause i godværet mens Tor kommer en snarvisitt til by’n mens søte Prinsesse Sol (Sommer) er opptatt på annet hold. Når sant skal sies, har jeg ennå hverken sett eller hørt snurten av «Tor». Men jeg akter ikke å sitte på baken og bare vente på en som kanskje aldri kommer. Det blir nesten som «kanskje kommer kongen», og det blir bare for banalt. 🙂

Har ikke vært på vekta i det siste så jeg kan ikke si det for sikkert, men jeg sitter med en følelse av at vekttapet har stoppet opp. Mulig at det bare er jeg som innbiller meg ting og overreagerer. Hva vet jeg? Sitter og tenker mye på at det burde være lett å gå ned i vekt hvis man bare holder seg slavisk til boka. Kanskje det. Men fullt så enkelt er det nok ikke, likevel. Vi er mennesker av kjøtt og blod med følelser, og følelser er kompliserte saker som kan sette i gang en rekke ting. Det er naturlig at kroppen tar seg pauser og kommer sterkere tilbake. Selv om jeg innerst inne vet det, bekymrer det meg jo litt da. Men kanskje best å ta det rolig og ikke stresse, for det gjør jo bare vondt verre.

Selv om ting ikke vises på vekta i rene tall, ser det ut til at det må skje noe allikevel. Kjøpte meg noen t-shirts og jeans for kort tid siden. De passet vel egentlig greit nok. Mente nå jeg, da. Men min niese og en venninne av meg hadde en helt annen formening. «Du kjøper jo altfor store klær – med all respekt: Å kjøpe klær som er altfor store ser bare dumt ut og du ser ut som en ‘lassis»». Akk’rat… Jo’a. Kanskje det. Nå er ikke klær min sterkeste side. Men jeg fikk byttet de klærne til 2 nummer mindre.

Mulig det er jeg som ikke ser tingene selv eller henger med. Kroppen forandrer seg fort og drastisk, men huet henger ikke med. Det sies så, og er vel kanskje også en stor dose sannhet i det også. Uansett har jeg hittil ikke klart å kjøpe rett klesstørrelse, så nå har jeg tenkt å gjøre noe helt sprøtt: Nå skal jeg plukke meg ut  et par jeans som jeg ikke kommer inn i, gjerne om så 2-3 størrelser ned,. De skal få lov å ligge der i skapet og bare godgjøre seg  nærmere bestemt slutten av september. Da skal jeg se hva som har skjedd eller ikke. Skulle jammen meg ikke forundre meg at jeg som ved et trylleslag bare kommer inn i dem som den aller største selvfølge. 🙂 Hvis ikke – ja så gjør ikke det noe som helst. Da kan jeg bare la dem ligge til jeg kommer inn i dem. For det vet jeg at jeg vil. Bare et tidsspørsmål.

Vet ikke med dere, men nå ble jeg i litt bedre humør. Nå ble ting adskillig bedre. Tror jeg skal finne frem iPod’n og høre på mental trening. Vi blogges… 😀

 

0 Comments

Det hadde jammen meg vært noe

10. juli 2011

Første dag i uke 44, og den gode varmen fortsetter. Ikke riktig fullt så varmt i dag som i går, riktignok. Nei, du hørte ingen klager fra meg.  Ingen klager! 😀 Bedre med godt og varmt enn med iskaldt og helt forferdelig. Men det hadde ikke gjort noe om temperaturen var litt mer på 20 grader. 25-30 er litt i heftigste laget for oss «nordboere». Vi er ikke laget for sånne forhold! 😛

Om dere ikke skulle ha fått det med dere, så er det jo rene hetebølgen nede i Europa for tiden på 40 grader. Vi klager på 25-30 grader, men stakkarne som sitter der nede i 40 grader. Huff ‘ a meg! Takke meg til gode, gamle Norge da. 🙂 Når det er kjempevarmt ute går tankene ubønnhørlig til tanker om brus, is, pølser (om man nå klarer det i varmen er en annen sak), men i det hele tatt ‘usunne’ ting som man ikke skal spise og drikke hverken på helfart eller rent generelt. I hvert fall ikke hver dag.

Dette er på ingen måte hverken ment som, eller en negativ posting, men akkurat nå mangler man noen få ting som kunne gjort «det lille ekstra» i livet for tiden. 🙂 Kaffe er noe som jeg er virkelig glad i. Ingenting kan måle seg mot det sorte «gullet», mørk og mystisk – med en kraftig og smakfull aroma. Akkurat nå skulle jeg ønske at den kunne forvandles til en rykende iskald iskaffe. Det ville jammen meg ha kommet veldig godt med i denne varmen. Men iskaffe kan jeg visst se langt etter, både på den ene og andre måten.

Apropos is, ja. Det får meg til å tenke på at treningssenteret har gått fri for iskaffe som RTD (min yndlingssmak – hadde dere trodd noe annet? 🙂 ) og selvsagt har blenderen min tatt kvelden. Den tålte ikke å knuse is. Vel, egentlig gjorde den det. Men når man har for mye av det gode oppi glasset (som forøvrig er av plast) må det jo galt. 😀

 

Denne ser virkelig god og fristende ut...

Men jeg skulle ha gitt mye for denne akkurat nå...

...og ikke har man denne saken å bruke, heller 🙁

 

 

Derfor har jeg ikke hverken Ice Coffe i xtraRTD eller blender å blande med. Nå trenger jeg sårt en ny blender, og derfor lurer jeg på om det er noen av mine lesere som har en skikkelig «kraftplugg» av en blender å anbefale? Vet jo at en blenders hovedoppgave ikke er å knuse is, men er det noen som har en stor, kraftig rugg av en blender de kan anbefale? Den må stå for en støyt, altså. 🙂

Ellers går det nå sånn passe her i gården, da. Sliter litt med et udefinerbart sug etter noe som virker å være mat eller sult. Men det er ikke det. Tror jeg. Men jeg får vel holde ut og «sutte på fingern» i stedet for hvis det skal bli noen vei i vellinga. Nei, nå ble det visst litt vel mye «mat»prat her. Tror jeg skal finne frem iPod’n og hive på noe mental trening for å holde disse merkelige tankene unna huet. Må ikke la dem få ta overhånd. Ser dere senere, folkens. Ha en god søndag der dere kanskje sitter på en strand med beina dinglende i vannet.

0 Comments