Category Archives: Uke 39

Drømme seg bort…

Nå er det rett og slett bare så jeg har fått en av Postgirobyggets låter på hjernen. Og da bare må det være sommer. I dag har jeg bare «dassa» rundt og kost meg verre og gjort ingen verdens ting. Vel, ingenting er kanskje ikke helt rett, men nesten ingenting er ikke langt i fra sannheten. 😀 Faktisk har jeg, når jeg tenker meg om, fått gjort veldig mye. Fikk meg egentlig en sur overraskelse og ekstra utgift. 2 av sommerdekkene var utslitte på sidene grunnet feil lufttrykk i dekkene. Det var overkommelig. Men så fikk jeg vite at det tredje dekket også var på grensen – og dermed: «Du må nok beklageligvis skifte ut alle fire dekk på bilen i henhold til gjeldende lover og regler.» 🙁 …»Men siden det er så fint vær i dag, og vi er i godt humør … og vil tømme lageret vår (dette er de siste dekkene vi har inne) så skal du få en god pris.» 😀 Det var som søt musikk i ørene mine, og dagen var med ett mye lysere. 😀 Halv pris på dekkene, JA takk! 🙂

Alt det sure med at jeg hadde stått i rush trafikk på en fredags ettermiddag var som blåst bort som dugg for sola. Gleden ville liksom ingen ende ta, heller. «Vi har en fin og god sofa med kaffemaskin og muffins og andre godsaker som det bare er å forsyne seg med mens du venter. Det kommer til å ta en god time siden vi har vareleveranse. Men bare slapp av og kos deg – vi ringer deg når vi er ferdig.» «Det var jo bra«, tenkte jeg for meg selv… «men muffinsen kan dere ha for dere selv, for jeg er på helfart.»

Etterpå fikk jeg tid til ennå mer. Ja, jeg er rett og slett skikkelig imponert over meg selv. I dag har jeg overgått meg selv og det er jammen meg ikke dårlig. Her er hva jeg fikk tid til:

  • Stikke innom treningssenteret for å bunkre opp med litt XtraRTD
  • Ta en tur innom Statoil for å hente mer kaffe
  • Fylle opp medbragt vannflaske med vann
  • Lese avisa i fred og ro ute i solsteiken
  • Ta en tur der naturen går sin gang for å finne nedenforstående inne på dodøra

 

 

Det er veldig viktig å få med seg at det er tilbud på boller når man sitter der naturen krever sitt... 😛

 

Har vel aldri ledd så mye som da jeg så det skiltet, og kunne bare ikke la være. Måtte bare fiske frem kameraet og «forevige» dette til bloggen. Ikke helt den rette plassen å sette slikt kanskje…. men men.

En ting er i hvert fall sikkert. En god latter forlenger livet, sa kjerringa og lo seg i hjel. Nå vel… uansett så gikk jeg ut igjen og satt meg med bordet utenfor stasjonen for skikkelig å nyte sola mens vi har den. Rundt meg yrte det av liv. Folk som kom og gikk med hamburgere og pommes frites, pølser og brød, landganger, is, brus osv…

Merkelig nok var det ingenting av de sakene som fristet meg. Pølsene luktet det fy-fy av, ikke noe godt. Hamburgerne….vel, litt bedre men ikke mye bedre. Isen fristet ikke og brusen: Vel, nei den fristet heller ikke. Hadde kaffen min og vannet pluss XtraRTD iskald Ice Coffee…

Var heller ingen ende på hvor mye jeg skulle få gjort i dag. Overgikk meg til de grader med å støvsuge bilen innvendig og tørke støv. Ikke så lenge siden jeg har vasket den, men kanskje like greit å ta tingene før de utarter seg. Lite stas å kjøre rundt som en portabel søppelcontainer på fire hjul som ser ut og formelig lukter som en «utedass».

Så i dag har jeg god grunn til å være stolt av meg selv. Ikke gitt etter for noen fristelser. Selv da jeg var innom kjøpesenteret og valset forbi på pizza, piroger og annet «dill dall» på tilbud var det som om jeg bare observerte: «Jada, det er der. Det ligger der, og der ligger det godt. Jeg skal ikke ha. Trenger det ikke!»

 

 

Joda, jeg er stolt av meg selv – og dagen har faktisk vært kjempefin. Håper morgendagen blir like fin, jeg. I dette været er det faktisk så man nesten får en fornemmelse av sol, strand og masse sand mellom tærne. Mens jeg skriver dette sitter jeg her og drømmer meg bort. I tankene tar jeg bilen fatt (ja, for det er litt langt unna og sykle for meg ennå. Ha’kke kondis, jeg) og tøffer til denne stranden:

 

 

Når man ser noe slikt så er det nesten så man drømmer seg bort…langt langt langt bort. Vi får stadig vekk små e-poster fra xtravaganza i innboksen hvor de anbefaler oss både bevelsesglede og det å røre på oss ute i det gode været. Og ikke minst: Sole oss og kose oss i det gode været.

Kroppen vil huske det utover vinteren – og det er en god investering i vår egen vælvære og helse. Det trenger vi sårt her oppe i kalde Nord. Norge er et kaldt land rent generelt og sola er en fin kilde for å bygge opp et reservelager med D-vitamner. *Drømme meg bort… mens det surrer så behagelig i hodet:

«Let me take you far away

You’d like a holiday

Let me take you far away

You’d like a holiday

 

Exchange the cold days for the sun

A good time and fun

Let me take you far away

You’d like a holiday»

 

 

 

 

Den dagen i dag, altså

Det er en fin-fin dag… tralalalala… det er en fin-fin dag. Sommer eller ikke, varme eller ikke: I natt ble det ikke mye søvn på meg. Lå under teppet og frøs og hakket tenner. Nei, kanskje ikke så galt, men jeg frøs godt på både føtter og hender. Dermed ble det ikke mye søvn, og i tillegg ble det fast rute mellom soverommet og toalettet for at blæra ville ha sitt. Jepp, jeg hadde feilberegnet og drukket mye vann tett inn på sengetiden. Så mye for den søvnen. 😀

Etter at jeg såvidt hadde rukket å bli varm ringte den fortærende vekkerklokka. Det skal innrømmes at jeg hadde lyst å hive den dit pepper’n gror og alt annet enn lyst til å stå opp. Men jeg måtte jo så lite man enn hadde lyst. Brukte lang tid i dusjen, men det var det verdt. For etterpå var jeg både våken og varm. Aldri så galt… 😀  Som vanlig ble det også tid til frokost med VLCD pose, kaffe, loppefrø, vann og hele pakka. Kaffemaskina skapte seg og gikk tom for vann, kaffe og full av kaffegrut på en og samme gang. Men det gjorde ikke noe – for det tok jeg bare med et smil. Dagen ser ut til å bli fin den.

Senere skal jeg innom treningssentereret på Xtravaganza. Skal ikke si så mye om det blir trening eller ikke, for det vet jeg ikke. Men jeg har en stygg mistanke om at både denne uka og neste uka kommer til å lide under et evigvarende, utidig kjedsomt evigvarende prosjekt som ingen ende vil ta. *Sukk*. Dessverre er det bare noe som gjøres, enten jeg vil eller ikke. Men bare vent til jeg er ferdig. Da er det ingen ingen ingen ingen som skal få ødelegge for meg og min kvalitetstid, les: trening. Ja, jeg innrømmer det: Jeg er blitt avhengig av trening. Og ja jeg blir sur som ei ustemt fele hvis jeg ikke får treningen. Hvilket viser at jeg er på god vei til å finne bevegelsesgleden.

Nuh skal me opp og røre på skrotten, kan’ke sitte her og glo når det er så fint vær ute. Har masse jeg skal gjøre. Så vi sneiks, folkens. Kos dere i godværet – bli brune og fine og glade. 😀