En reise mot et lettere liv

En ny dag er her – med blanke ark og fargestifter til. Klar til å preges og «tegnes» akkurat som jeg vil. Det er en fin dag ute, men dessverre litt «kaldt». Men det gjør ikke noe, for jeg sitter her trygt og godt innendørs og blogger. Hodet er fullt av tanker, av både det ene og andre slaget og det er ikke fritt for at «tenkehetta» får kjørt seg, så å si. Så hva tenker jeg på da? La meg se, hvor skal jeg begynne? 🙂

Tiden raser avgårde med «turbo på tuten» og jeg er snart halvveis i programmet til xtravaganza. Nå har jeg faktisk bare to treff igjen. E-posten min fylles jevnlig opp med små, e-poster fra xtravanza og der har jeg i det siste fått flere e-poster om de to siste treffene. Datoen er blitt forandret 2-3 ganger nå, flyttet fremover og fremover i tid. Tror det er noe som ligger i tiden nå, at folk har skiftet prioritet og er opptatte med andre ting. Kanskje de vil være ute? En annen ting er at vi går en tid i møte nå med masse helligdager hvor treningsstudioet kommer til å være stengt. Trist, men sant. Sånn er det bare. Litt dumt, egentlig. For jeg hadde tenkt – ikke at jeg har forlatt den tanken da for jeg blir å fortsette med å trene. Egentlig skulle jeg etter planen intensivere treningen min med å øke på kardioen. Men siden treningsstudioet er stengt på alle disse helligdagene får jeg heller finne på en annen vri der. Ut på tur – aldri sur kanskje? 🙂

Som jeg skrev tidligere i dette innlegget, «tenkehetta» får kjørt seg skikkelig for tiden. Nå har jeg kommet et lite steg nærmere løsningen tror jeg. Vurderer nemlig veldig sterkt nå at jeg skal fortsette i samme «tralten» på helfart gjennom hele sommeren. Og kanskje også en del av høsten. Samtidig er jeg litt usikker på om jeg skal ofre og «gi slipp» på sommeren og ikke unne meg noe av den. Men det er noe jeg bare må bestemme meg for. Er bare enten eller. Ikke noe midt i mellom liksom. Og går sommeren «fløyten», så kan man kanskje like greit også bare bite tenna sammen og fortsette litt ut på høsten også. Ja, her tenkes det på høygir. Derfor har jeg faktisk et spørsmål til dere lesere av bloggen: Hva syns dere? Skal jeg bite tenna sammen og fortsette som jeg stevner gjennom sommeren og høsten. Eller bør jeg unne meg en «pause» på halvfart?

Nå, kjære lesere, har dere fått spørsmålet. Så nå håper jeg at dere har noen glupe kommentarer og synspunkter å komme med. Alt tas i mot med takk. Ja, så lenge de er konstruktive da. Men det er de nok helt sikkert. 😀 Uansett… nå skal jeg hive meg til med å trene litt. Gårsdagen ble litt amputert og jeg må uansett ha dagens dose. Ellers blir jeg ikke god å ha med å gjøre. Merkelige greier at man er blitt treningsavhengig. Det hadde jeg aldri trodd!

Andre dagen av uke 37 er snart over – og jeg håper den går mye bedre enn de to forutgående ukene. Som jeg skrev om her om dagen, ramlet jeg på et glatt gulv og slo meg. Selve fallet i seg selv var ikke så hardt, men utover kvelden, natten og de påfølgende dagene frem til lørdagen kjente jeg det meget godt. Jada, det ble lite eller ingen søvn på meg, men jeg har stått han av.

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om de to siste ukene, men har bestemt meg for å gjøre det allikevel. Det skal jeg gjøre for å vise hvilken utfordringer man egentlig kan ha når man skal ned i vekt, eller på min reise mot et lettere liv, om du vil. Så da er det bare å sette i gang. De to siste ukene har ikke vært mye å skrive hjem om. Tiden har vært veldig preget av både sykdom og senere død innad i familien. Denne personen betydde utrolig mye for meg, og jeg har vært sterkt preget av denne personens bortgang. Dager med sorg – senere ting som måtte ordnes og til slutt begravelse gjorde slett ikke dagene mine noe bra.

Skal nok innrømme at dette har gått hardt inn på meg – og i dag var jeg innom en kontroll på sykehuset (neida, ikke noe alvorlig eller farlig). Nevnte at jeg hadde lyst å «grave meg ned» eller at jeg «bare ville gå hjem og legge meg». Da kom følgende kontante spørsmål som lyn fra klar himmel: Har du virkelig lyst å risikere alt det du har slitt for med å legge deg ned å falle ned i en dyp depresjon?  Jeg forteller deg ikke hva du skal eller ikke, men se til svingende å komme deg på trening idag. Du har ikke vært der på lange tider. Ikke la meg høre at du ikke har vært der.

Så i dag har jeg vært på trening, på ren skjær og pur trass. Jeg har trent så det står etter og utført en økt som jeg har all grunn til å være stolt av! Var der i mange timer, faktisk. Selv om jeg  nå er «ødelagt» og beina skriker om hjelp og nåde, er jeg glad for at jeg dro allikevel. Selv om jeg nå sier på ren skjær trass: Trening hjelper ikke mot alt, den er ingen universal løsning som kurerer alt. Vel, jeg er glad for at jeg dro allikevel, og i natt skal jeg sove godt. Med mental trening tredd over øra. Vær dere sikker!

Nå er det tomt i toppetasjen – alle leieboerne har flyttet ut. Det skal bli fint å bare sove til i morgen. Da er det en ny dag som venter. Og ennå mer trening på meg. Hadde dere ventet noe annet? 😛 Åh, NÅ holdt jeg nesten på å GLEMME det! I dag har jeg forresten svidd av 1221 kcal på kardio og i tillegg har jeg tråkket 2.45 mil på kardiomaskinene. I tillegg kommer det jeg har svidd bort på styrketreningen. Men det er vel å betrakte som en liten X-faktor som man får se utslaget på når uka er over. Gleder vi oss? JA!!