Snart er denne dagen over, og siste dagen av 36. uke i min reise mot et lettere liv ubønnhørlig over. Skulle ha gjort så mye i dag som ikke ble noe av, men det er greit nok. Hardt å være på topp bestandig. Dette innlegget blir nok av det heller korte slaget. Det har gått i ett hele uken, og jeg er rett og slett for sliten til å skrive noe vettig..
Men stay tuned, folkens. More to come. *Santnok has signed off (POOF! Borte borte borte borte!!!)
…bare…. noe så utgjort! Dagen har hittil vært travel med mer enn nok å gjøre. Har hatt masse ting og tang som bare måtte gjøres. Ingen vei utenom, liksom. Dere kjenner sikkert til den situasjonen. På en av mine ærender gikk jeg med ditto «clogs» (i mangel på noe annet) over et gulv. Der måtte jeg selvsagt «tryne». Det vil si, tryne er vel ikke helt det korrekte uttrykket. Egentlig var det vel det at jeg datt på rompa så lang. Selve fallet gjorde ikke så vondt. Ramla ned på rompa som for så vidt har nok så god polstring ennå. Men jeg kjente det godt i låret og foten. Fallet gjorde egentlig ikke særlig vondt, men jeg er skikkelig stiv og støl. Går rundt og stylter meg og «halter».
Håper bare at det ikke setter en demper på uka når jeg skal trene igjen. Ja ja, en ulykke kommer sjelden alene. Er det ikke så det heter? Dagen er ennå ikke over, og det gjenstår ennå ting på tapetet som bare må ordnes. Men jeg får nok finne meg i at det ikke blir full rulle eller full hendel. Men for all del, jeg er ved godt mot – og satser sterkt på å være bra over helga når det skal trenes. Hvis ikke, så får vi se hva jeg gjør. Da blir det nok «pusing» på treninga, men det må jo bli trening. Må jo det – ellers kommer jeg vel til å gå på veggen. Er det noe jeg ikke har lyst til, så er det å bedrive «sofaslanking». Det er så kjipt, kjedelig og ineffektivt! Nei, sannelig om det frister.
Mens jeg skriver dette går Giro d`Italia på tv’en. Sitter her og «misunner» de gutta deres atletiske kropp og veltrente ben, de skulle jeg hatt. Men se på det positive, man er på god vei og en dag, ja en dag kanskje man trør til og kjøper seg sykkel selv og suser i vei blant stedets gater og veier. Enn så lenge bare en drøm. Kommer ikke opp på deres nivå, og har ikke planer om det heller. Men å frese i vei på sykkel en gang i tiden skal man neppe se bort fra. 😀
Tenker på at jeg skal prøve å utnytte vår og sommer best mulig til å trene. Men jeg skal også ha tid for avslapning og bare kos og hygge også. Det inkluderer enn så lenge ikke mat. Men det gjør i grunnen ikke så mye, for min tid kommer før eller siden. Det vet jeg – og jeg gleder meg rått til det skjer. Da hilser jeg mitt nye liv velkommen med åpne armer. Har oppnådd mye hittil, og vet at jeg skal klare mer. Har gjort det før, og skal gjøre det igjen…
Nå får det være nok dagdrømming. Skal hive meg til å gjøre noe «vettugt». Så dermed gjenstår det bare å ønske dere, mine lesere, en riktig god dag. Nyt den og nyt livet. Det skal i hvert fall jeg…
Selv om ting og tang nok kunne ha vært mye bedre, ser jeg lyst på tilværelsen. Blir ikke noe trening på meg denne uken. Akkurat som om «noen» har bestemt seg for at det skal vi i-ikke ha noe av. Merker det godt at jeg ikke har fått min daglige dose med trening for jeg er rastløs og irritabel. Men jeg trøster meg med at fra neste uke skal det bli vei i vellinga – og da skal jeg forhåpentligvis fortsette i samme gode sporet som jeg hadde før «treningsstoppen». Gleder meg, allerede. 😀
Hadde egentlig tenkt meg på trening i morgen – men den gang ei, sa Tordenskiold… Hele resten av arbeidsuken er linet opp med ærender, ærender og atter ærender som bare må gjøres. Men jeg lever godt på «minnene» fra fordums tider. «Har gjort det før – og skal gjøre det igjen». Denne dagen har vært preget av full fart, og jeg måtte innom en plass for som en slags «takk for sist. Ja, så dere har ikke glemt meg?» sak. Når personen jeg har avtale med dukker opp, ser jeg bare to øyenbryn som letter ganske kraftig. «Denne veien, takk» Når vi kommer inn på kontoret, står denne personen en god stund og nesten studerer meg. Så kommer det forsiktig: «Har du gått ned mye ned i vekt i det siste?» Merker at jeg nesten blir smått forlegen av spørsmålet og vet ikke helt hva jeg skal svare. Så egentlig mest for fleip sier jeg at det bare ser sånn ut. Uansett får jeg tatt meg sammen og svarer: «Ja, det sies så.» Så sier denne personen: «Jeg ser du har gått masse ned i vekt, her er det mye som er borte vekk.»… personen fortsetter: «Hva har du gjort? Uansett, du har vært kjempeflink og jeg er utrolig imponert! Nå som du er så godt i gang, fortsetter du vel?»
Er ikke typen som hverken er vant til eller får så mange komplimenter (tror jeg), og nå er det virkelig så jeg blir usikker på hva gjør jeg nå, liksom? Men jeg får knotet frem et «takk» og «ja man kan vel ikke gi seg nå da?» Da jeg gikk ut, var det formelig så man svevde ut på en rosenrød sky. Dette kommer jeg til å leve lenge på. Siden tingene ikke går helt som planlagt, kom denne kommentaren som levert fra oven, så å si. Det pussige her er jo at for ikke mange dagene siden ble jeg utsatt nesten for noe lignende. Øyenbryn som ble løftet, men der «turde» ikke personen å kommentere noe annet enn: «Så fin du var på håret i dag. Du ser godt ut!» Setter meg ikke akkurat på bakbeina og blånekter når man får komplimenter, nei.
Akkurat nå har jeg det litt småtøft siden naboen tydeligvis har bestemt seg for å «røyklegge» leiligheten med sur stekos. Kjenner jeg vemmes verre over lukten og blir kvalm, men pussig nok kjenner jeg meg plutselig utrolig sulten. Får vel hive opp vinduer og dører og lufte ut og få tankene over på noe annet. Sitter her og fantaserer om en stor, svær saftig hamburger med tilbehør – eller pizza. Men ta det rolig: Vet at jeg ikke skal hive meg på det – for da blir jeg bare så utrolig «kvalm» og «daff». Ikke verdt det!
Siste innspurt før 17. mai var veiing på xtravaganza og å stikke innom legen en tur for å stifte bekjentskap med blodiglene. «Blodiglene» vil altså si at jeg stakk innom for å ta blodprøver av ymse slag. Hadde bestilt meg en «grundig» test av både kolestrol (full pakke) og vitaminer, mineraler og i det hele tatt. Nå er jeg temmelig spent på hva de vil vise. Håper resultatene gjespeiler innsatsen jeg har gjort på vektfronten.
Har tidligere vært inne til sjekk – og denne gangen var det altså oppfølging. Alle verdier var kjempefine forrige gang. Sa legen min, i hvert fall. «Du må jo ha en helse av stål» som h*n sa det. Kanskje det, men det kan jo diskuteres … sier nå jeg. Det sies jo at kolestrolverdiene skal påvirkes positivt med vektnedgang, og nå har jeg vært veldig flink for å skryte litt av meg selv. Selv om jeg ikke har trent noe denne uken, så går det nedover – og alt tatt i betraktning skal jeg ikke klage. Ikke på annet enn at jeg får få rompa i gir og pelle meg på trening. Men ja, jeg skal tilbake på det sporet igjen. Bare ikke denne uken, av forskjellige grunner. Rest assured that I will be back. Vær forsikret om at jeg kommer tilbake, så å si.
På veiingen gikk det veldig bra. Der har jeg ikke gått spesielt mye ned i vekt. Vel, mye og mye. Det kommer jo an på øyet som ser, det. Gikk i hvert fall ned 3 komma ett eller annet kilo på to uker og det er jo bra. Spesielt når ca. 2+ kg er rent kroppsfett. Skal ikke klage da. Skal bare ikke klage. Er så fornøyd, atte atte atte :D… Fettprosent og fettmasse går ned mens muskelmasse går opp. Jo’a, jeg har god grunn til å være fornøyd. Bedre kan det bli, og bedre vil det bli. Sier jeg – for det har jeg bestemt! 😀
Ja, for ikke å glemme: Livmålet går ned eller skal vi si krymper, krymper og atter krymper. 4 buksestørrelser rundt livet basert på at ca. 2.5 cm er like en tomme og 1 størrelse. Nei, er ikke så stødig på det der. Mulig jeg har misforstått. Men uansett om det så bare skulle være 2, eller 1 størrelse. Jeg er såre fornøyd, og alt er godt! Skal i hvert fall gjøre hva jeg kan for å holde koken.
Eneste dumme nå er at leserne mine ser ut til å ha forsvunnet, hvis man skal se på tallene – og da kan man jo saktens lure på hvor folket har gjort av seg. Har dere glemt meg? 😛 Nei, sikkert ikke. Regner med at her sykles det og trimmes ute i finværet – og finværet skal man benytte seg av mens man har det. Prinsesse Vår jobber for fullt her på min kant nå, og jeg er jo selvsagt veldig fornøyd. Ute er det godt og varmt – og da skal jeg drasse med meg pc’en ut på verandaen og blogge i solsteiken. Ikke for det, jeg skal være ute i sola også. Kan jo ikke bare sitte inne og glo, heller.
Men nuh, «kjære kyrke(u)lyd», skal me dra oss tilbake her og nyte resten av kvelden. I morgen blir det vel 17. mai – men for mitt vedkommende: En dag er en dag. 17. mai er ikke noe kjempespesielt nødvendigvis. Men en fin ferie / fridag. Dere får kose dere og gjør nå endelig ikke noe jeg ikke ville ha gjort. Glemte nesten av dere som går på lifetime i forrige innlegg her om dagen. Men dere som går på lifetime: Stå på – resultatet dere har oppnådd er helt fabelaktig. Nå gjelder det bare at dere står på; for det er nå den virkelige jobben med å holde resultatet virkelig begynner. Kos dere alle sammen – med god samvittighet og ha en flott uke!
*Santnok has signed off! (Santnok just left the building and don’t live here anymore)*
