Har dere tenkt på at uansett hvor man går, så bombarderes man av inntrykk som går på å putte noe i munnen? Da tenker jeg på pizza, hamburgere, kebab, pølser, lasagne, potetgull, seigmenn og Ostepop. Nå er det nesten så man begynner å lure på om det norske kostholdet utelukkende er tuftet på hamburgere, pølser, snop og seigmenn m.m.
Fjernsynet spyr ut reklame for ost, snacks, snop i alle kanter og bauger. Går du ut døren, og uheldigvis står og venter på bussen på holdeplassen kan du være helt sikker på at hvis det ikke er behørig klistret opp reklame på buss-skuret med ditto (u)sunn mat, så kjører det jammen meg en buss forbi som er klistret full av matreklame. Går du i «Storgata» (et navn for Sentrum hvor du bor) kan du være helt sikker på at du kommer garantert forbi diverse kiosker med deres matreklamer, kioskkjeder (med ennå mer mat), bensinstasjoner med is reklame og pølsereklamer, gatekjøkken med de lekreste biffsnadder m.m
Når du går på helfart, er det bare så du får vann i munnen og du nesten sikler. Så har vi reklamen i postkassa, da. Den er full av pølsereklamer og fiskepinner og diverse diverse. Dersom du er uheldig å stikke innom diverse elektrobutikker – ja da griner det brusautomater mot deg ved inngangspartiet for ikke å snakke om Maxi Mega Super Sized økonomistørrelser med ditto sjokolade av ymse merker som ligger og gliser deg opp i trynet mens de formelig sier: Se, så fin jeg er stor. Stor pakke og smaker så godt. Kjøp meg! Kjøp meg! Kjøp meeeeeeg!
I sånne situasjoner er det tøft å være meg – og tøft å gå på helfart. Jeg er ikke så veldig glad i sjokolader og kaker. Men ja, jeg har definitivt mine svakheter. Er det rart at det er så mye overvekt i Europa og USA (inkludert omliggende land? Eller at det går på motivasjonen løs for de som prøver å gjøre noe med overvekten? Saken blir jo heller ikke bedre av at nå trenger man bare sitte hjemme på rompa si i sofa’n og bare bestille take-away og få det bringt hjem på døren. Så sitter man der da, og måker innpå med alt mulig mens man gjør ingenting annet enn å glo på tv’en eller sitte foran data’n eller game for den saks skyld.
Til alle dere som går på helfart, og halvfart vil jeg si at jeg vil berømme dere. Noen av dere har sikkert bare 2-3 uker igjen med helfart, mens andre formelig går i flere måneder, typisk 5 måneder og oppover til året. Det er tungt å gå så lang tid, men vit at dere gjør en fabelaktig jobb. Man sliter tungt mellom flekkene, en vit at vi er flere i samme båt. Jeg vil ønske dere alle lykke til, bit tenna sammen og stå på videre. Trøst dere med at tiden da dere skal ikke gå på helfart for resten av livet – selv om det kan føles slik. Deres tid kommer, og da kan dere glede dere til å spise igjen. Men da er det en viss forskjell. Da skal dere spise god og sunn mat i rett mengde.
Når jeg har mine tunge stunder, tenker jeg på det og ser frem til det. Men jeg er også innstilt på at jeg kan aldri gå tilbake til mine gamle uvaner, for da går det temmelig fort før jeg er tilbake der jeg startet. En annen ting er at jeg gleder meg vilt til jeg kan gå amok i klesbutikker og formelig fråtse og velge og vrake fra A til Å i utvalget. Selv om det enn så lenge er «lenge» til vet jeg at den tid kommer. Jeg har bestemt meg for at dersom det står til meg, skal jeg ALDRI opp i vekt igjen. Alle dere som har tatt standpunktet om å gjøre noe med vekten er kjempeflinke – alle som èn! Dere vil nok helt sikkert nå målet deres, det er jeg helt sikker på. Stå på, folkens!
