Category Archives: Uke 33

En liten oppsummering… og refleksjoner

30. april 2011

Sitter her og tenker på hva jeg har oppnådd i løpet av denne uken. Det er, viser det seg, ikke så rent lite. 🙂 Følgende står på listen:

 

  • 100 minutter på kardio
  • 22.71 miles tilbakelagt. 1 miles = 1600 meter (1.2 km)  totalt 3.63 mil
  • 901 kcal brent bort

 

I tillegg kommer selvsagt også det jeg forbrenner med bare å ligge å gjøre ikke noe pluss det jeg forbrenner med annen aktivitet som sitte, stå og husarbeid m.m. Joda. Dette lover jo godt.

Vekten kryper nedover – og humøret klatrer oppover.  Du er i mye bedre humør, har jeg også fått høre. 😀 Det varmer utrolig godt, og kan nok helt sikkert stemme. Når jeg tenker etter, er humøret jevnt over bedre enn i januar. Her må jo ha skjedd utrolige forandringer når jeg tar meg selv i å ta i mot både vår og sommer med åpne armer. Livet er herlig. 🙂

På kurset jeg går på for tiden Xtratjue6 har vi fått i hjemmelekse å finne tre positive ting hver dag. Der har jeg ennå litt å gå på. Nå kan jeg saktens finne 3 positive ting på flekken, og vel så det. Here we go!

 

  • Humøret har lettet betraktelig siden januar
  • Gått ned kjempemange kilo så det virkelig vises
  • «Fiskepuddingen» er ikke så dvask lenger.
  • Kampen mot kiloene skal trappes opp ytterligere med å kjøpe meg pulsklokke og skritt teller
  • Til uken er det nytt treff

 

Sånn! Det var fem ting på strak arm. Bring it on! 😀

Det er tydelig at man virkelig har forandret seg på mange vis. Jeg har fått kommentarer på at det vises at jeg har «tapt» meg. Gått ned mange kilo, altså. Det kan man se tydelig på siden av magen som det før bare var en liten antydning til hoppbakke. Disse er nå blitt kjempesvære hoppbakker og blir snart store krater. 😀

Er vel nesten så jeg er ubeskjeden nå, men ikke ofte jeg sier det. Nå har jeg skikkelig god grunn til å være stolt av meg selv og klappe meg selv på skulderen og si: Godt jobba! God innsats! Blir i hvert fall i godt humør av sånt, og man kan ikke få for mye godt humør. 🙂

Nå ser jeg frem til gruppetreffet til uken hvor jeg får nytt påfyll og oppladning med pågangsmot. At «fiskepuddingen» begynner å bli mindre dvask er et stort pluss. Da begynner kanskje mine anstrengelser å gi uttelling. Men tilbake til pulsklokke og skritt teller.  Der har jeg nå lyst å spørre dere lesere om dere har noen anbefalinger på gode modeller man kan vurdere? For jeg har virkelig ikke peiling på sånt. Hva sier dere?

Apropos godt humør: Jeg er tydeligvis ikke alene om å bli i bedre humør. Øyvind og Marie to av xtravaganzas vektbloggere har det visst på samme måte. Øyvind kan du lese om her og Maries erfaringer kan du lese om her. Men nuh får det jammen meg være nok blogging på meg for i dag. I morgen er det ny uke på meg. Da begynner jeg på uke 34. Skal si tiden går fort – kjempefort – altfor fort! Så før jeg nå river av meg ennå mer, sier jeg takk for meg. Dere får ha en ytterst fin helg og kose dere alle sammen. Hade på badet! 😀

 

Also posted in Høydepunkter – 0 Comments

Pust og peeeees! Vel blåst?

29. april 2011

Denne uken har vært ganske amputert, kan man trygt si. Er så vidt kommet ut av påsken som har vært preget av en smule «inaktivitet» i forhold til en vanlig dag. Men det er deilig å hente seg inn, også. Det har jeg virkelig hatt godt av. Det eneste «dumme» her er at jeg har måttet «ta igjen» det det tapte, og det er det mye av. De to siste dagene har jeg kjørt meg skikkelig godt. Trodde nesten at jeg skulle «tippe» over, men det var det også verdt.

Så hva har skjedd i det siste? Jo, jeg har hatt en liten mini «konsultasjon» for å friske opp på treningen. Diverse «feilskjær» og «uvaner» jeg har pådratt meg når jeg trener bl.a bicepscurl og tricepspress har måttet lukes bort. Oppfrisking  på beinløft, beinpress og tåhev har det også blitt. Fant også ut at jeg måtte ned et hakk i antall kilo på enkelte ting siden det ble for tungt og dermed ble bevegelsen feil siden jeg da brukte feil muskler.

På eget initiativ har jeg økt fra 3 økter og 12 repetisjoner til  5 økter og 12 repetisjoner. Men for å sitere «Heidi», helsekonsulenten, så påpekte hun også at det ikke var flaut å gå ned på antall økter om jeg skulle føle meg sliten en dag. Det er viktig å ta formen i betraktning. For, som hun også påpekte var det ikke bra å overtrene fordi man ikke fikk noe mer muskelmasse av den grunn. Snarere tvert i mot.

Motivasjonen har etter dette økt betraktelig, og jeg regner sterkt med at jeg skal få korrigert resten av treningen og eventuelt kanskje legge inn noe nytt sånn for variasjonens skyld. Mage eller buk bør jo få sitt også, for ikke å snakke om kjernemuskulatur og annet. «Men vi har mye fint liggende på lur for deg. Om du skulle være interessert», sa helskekonsulenten. Det tror jeg så gjerne.. 🙂 Det er alltid lurt med nye utfordringer, og jeg er giret. Virkelig. Siden jeg nå har økt antall økter har jeg valgt å gå ned til en kort oppvarming på kardio og så gyve løs på styrketrening for alle penga. Men det betyr ikke at dropper kardio. Den tar jeg igjen på slutten av uka, som i dag. Her får jeg nok ta på tenkehetta for å finpusse det optimalt. Men det går seg til. Det klarer jeg. 🙂

Men, nå er helga her, og da skal jeg kose meg med shake og vann i godt selskap med tv’en. Her skal man sløve og slappe av litt etter en vel blåst økt. Jeg er stiv og støl, ramponert og det som verre er. Men på en god måte. Denne treningsøkten hvor jeg har tatt meg skikkelig ut var verdt det. Så dermed gjenstår det bare for meg å ønske dere, mine lesere en fin helg. Kos dere og nyt den. På manda’n er det på’n igjen!

0 Comments

Et pussig sammentreff?

26. april 2011

Endelig endelig endelig er påsken og dens inaktivitet over! Hvis sant skal sies, har jeg hatt stygge tendenser til å gå på veggen uten trening. Så denne dagen er faktisk veldig etterlengtet. Vi nærmer oss mai og ennå mer ferie og fridager. Værs’go bli gærn! Men det skal vi i-ikke tenke på. Det er fint med fridager også, men alt må være i vater, eller balanse om du vil.

Påsken har, som Tom-Eirik sier vært både på godt og vondt. Begynner med det gode først: Har tilbringt påsken i lag med familien, bl.a med min mor. Vi har hatt det koselig sammen – og jeg har av forskjellige årsaker måttet fungert som «kokken» i huset. Greit nok det, i hvert fall om man planlegger litt først. Ellers har vi selvsagt vært på kino i lag med flere i familien – og det var jo koselig.

Påsken på vondt, ja… Der må jeg innrømme at det ikke har gått helt etter boka. Hadde planlagt å gå på helfart i påsken, men det ble ikke noe av. «Suppedragen» måtte trø til å spise litt annet enn suppe i påsken. Men siden jeg var kokken, hadde jeg fordelen av at jeg styrte med hva som skulle spises, og da ble det selvsagt shaker og RTD på meg (når jeg ikke glemte dem) og kjøtt, fisk, ost og egg. Sågar ble det også litt bønner (kidney beans), salat, grønnsaker og litt bacon på meg. Fikk ikke mye i meg, for magesekken skrumper drastisk inn på helfart. Da er det heller ikke mye plass til overs. Både fordel og ulempe, så å si.

Har vært en del «klabb og babb» med magen siden påske. Men hva annet kan man vente når man ikke får i seg nok væske? Hvis man ikke er på bølgelengde på helfart stopper alt opp. Da blir det fort tendenser til å være slapp, «sliten» og daff. Ble nok en del do besøk av det langvarende slaget. Men da naturens gang var avklart, var alt straks mye bedre. Nå er jeg klar til å begynne på ny frisk med å være flink med væskeinntaket. Mulig det kanskje bare er noe jeg innbiller meg, men man skulle nesten tro at litt mat fikk magen på glid igjen.

Da jeg våknet i morges var det med en viss forventning innvendig. Påsken med dens sløving er over, en gang for alle. Nå er det trening som gjelder. En mulig bivirkning av påskens «inaktivitet»  er at man føler seg stiv og støl av å ligge i senga. Trengte litt tid for å få røva i gir og begynte med en myk start.  Trer headsettet over topplokket og setter på noe musikk. Lette på gardinet og kikke ut.  Ute er det et fint, gnistrende vær med sol og hele pakka. Skikkelig vær til å stå opp og virkelig gjøre noe.

I det jeg letter på gardinet og ser ut tenker jeg for meg selv: For en vidunderlig dag. Sikkert bare tilfeldig, men det pussige var at ikke før hadde jeg tenkt på det, så kom det to sanger på rekke og rad som passet så utrolig godt til dagen. Jeg er veldig glad i ABBA’s musikk, og er en stor fan av dem. (Huff, kanskje litt dårlig ordvalg der, men… :P) Spesielt stemmen til Frida. Det er noe utrolig magisk over den stemmen. En utrolig dybde, nærhet, ekthet og varme. Men kanskje fordi hun jo er mezzo sopran. Men nok om det. I hvert fall kommer en utrolig (magisk) versjon av nettopp «Morning Has Broken» som hun har gjort. Etterfulgt av Louis Armstrongs «What A Wonderful World». Kan man få en bedre start på dagen?

 

Sjekk ut disse utrolig nydelige bildene i denne bildekollasjen.

 

Men nå skal jeg ikke sitte foran data’n mer. Nå er det frokostritualet som står for tur. Etter hvert skal jeg også på trening. Gleder livskiten av meg! Nei, ikke kjeder, men GLEDER. Med andre ord: Kan knapt vente. Men nå får dere ha en fortsatt god dag, folkens. Kanskje blir det en oppdatering senere i dag. Hvis ikke; vel, da får vi oppdatere i morgen igjen. Eller noe i den duren. Ser dere snart, folkens!

0 Comments

Ut på tur – aldri sur!

24. april 2011

Adjø til uke 32, og velkommen til uke 33. Nest siste dag av påsken er snart her, og jeg «kjeder» meg. Vel, ikke så ille at jeg kjeder livskiten av meg. Men det er vel mer at jeg er rastløs og ønsker at denne ferien kunne være over. Fint å ha ferie, men jeg savner treningen. Skal bli godt å få hive seg til på trening igjen. Det merkes fort når jeg ikke får trene. Har ikke så mye energi til overs som man skulle ønske. Så da er det bare en ting å gjøre: Trene. Det skal bli godt å røre på seg igjen etter mange dager «inaktiv».

I dag har jeg vært på kino med familien. Man kunne merke godt at det er påske. Ikke så mange folk, og det er jo litt deilig også. Etter filmen tok vi oss en kjøretur ut for å se litt på livet. Masse folk ute overalt. Haglet med «påsketurister» som stod parkert overalt langs veiene. At våren virkelig er i siget nå ser man. Mens vi var ute og kjørte traff vi på et andepar. Hannen stod nesten midt i veien, men jeg så han så tidlig at jeg rakk å slakke ned farten så jeg ikke kjørte han ned.  De er fine fugler, og jeg er en dyrevenn som ikke liker å gjøre dyr fortred. Da jeg kom nærmere, så jeg en katt ligge å jakte på dem. Men den forsvant temmelig fort da vi kom nært nok. Ble ingen andesteik på den karen, gitt. 🙂 Fikk ikke tatt bilde av dem, for mobilen lå selvsagt i lomma med bilbeltet over. Synd, men sånn var det nå en gang.U

Mens jeg sitter her og skriver står kjeften på vidt gap. Tror jammen meg jeg begynner å bli trøtt her. Nei, jeg får vel komme meg til sengs etter hvert. Først skal jeg trene litt mental trening og etterpå skal jeg gire ned ytterligere før det bærer til sengs med seg. Natt’a, folkens… 😀

 

0 Comments