Category Archives: Uke 30

Men kan det være … Prinsesse Vår

9. april 2011

Da jeg våknet opp i dag, ble jeg sittende en stund akkurat som for å summe meg litt. Utenfor vinduet holdt jeg nesten på å si at spurven trampet, men heldigvis ikke fullt så galt. Egentlig mente jeg å skrive at jeg hørte fuglekvitter. Vet liksom ikke helt hvilken betydning jeg skal tillegge det, men det er jo fristende å tillegge det betydningen vår og snart sommer. Eller, jeg er i det ekstremt filosofiske hjørnet mitt i dag. 😛

Syns det har gått utrolig tregt med at Kong Vinter skal gi slipp og slippe til yndige Prinsesse Vår. De som er litt bevandret i den verdenen, vet at Elsa Beskow har det eventyret. Tro det eller ei, men det ser ut som om vi har fått en forsmak på det avdankede isødet som sommeren glemte. I går var det faktisk sol og ganske varmt ute. Er vel egentlig litt pessimistisk til å tro at Kong Vinter vil gi slipp bare sånn uten videre. Sånn er det jo hvert eneste år. Han gir slipp en stund og lar oss få føle sol og varme. Så kommer han tilbake og legger hele riket under sin kappe – med snø så det holder 17. mai og der omkring. Men nå får det være nok med Være(t) eller ikke Være(t) her i gården. Men… det hele må visst ha vært en god, behagelig drøm. For nå er er Kong Vinter på’n igjen. Han er nok ikke helt ferdig… riktig ennå. Akk ja. Sånn kan det gå! 🙂

Selv om det ser ut til å gå mot lysere tider, ser det ut til å være noen mørke skyer i horisonten. Har gått på helfart lenge og vel nå. Er vel i grunnen ganske så lei nå, og ser at folk rundt meg begynner på halvfart, og hva ennå verre er «når målet» sitt. Det skal innrømmes at jeg til tider er dritt lei og har lyst å gå over på halvfart. Fikk et spørsmål her om dagen om jeg var kommet langt på helfart. Det var et godt spørsmål, ja. Og jeg føler vel nå at det svaret jeg gav bare var noe halvveis provisorisk.

I mine svarte stunder som av og til dukker opp her og der, føler jeg at jeg ikke er kommet noe langt i det hele tatt. Men så fant jeg ut at jeg skulle rote, grave og romestere litt rundt i diverse bokser og skap. Der fant jeg faktisk en bukse jeg brukte rundt tiden jeg startet på helfart som da var passe.

Fikk et kanskje teit innfall å ta den på. Syns jo ikke jeg har nådd noe særlig langt på den tiden jeg har gått på helfart og syns det har gått utrolig tregt. Men da jeg fikk den buksa på meg fikk pipen en helt annen låt.

Buksa var altfor stor til meg og den går jo ikke an å gå i. Så kom jeg til å tenke på beltet mitt som jeg skulle lage 4-5 nye hakk i. Der ville jeg «ta hardt i» og slo til med 7 hakk. Men sånn egentlig uten å ha tenkt noe mer over det, så er jeg nå om ikke på siste hakket, så i hvert fall på 5-6 hakket. Og det skulle jeg trygt kunne kalle for fremgang.

Videre romestering førte så til at jeg fant diverse andre klær som av en eller grunn ikke var havnet på søpla som skulle ha vært der. Det klesplagget er sort og en t-shirt. De som er inne på det, vet jo at mørke t-shirts og da spesielt sorte t-shirts krymper mer selv om de er i samme størrelse.  Den passer nå uoffisielt om ikke akkurat helt hundre, så i hvert fall vil den meget snart passe offisielt og vel så det. Nå skal det sies at jeg har en i folk rundt meg sine øyne til å like «altfor store» klær. Skal ikke gå inn på den diskusjonen her. Men den er vel sånn ca. 3 størrelser mindre enn hva jeg går i til daglig. Så det sier jo sitt. Helt til slutt etter ennå mer romestering fant jeg ei viss jakke som jeg til min store forbauselse kom glatt inn i. Men der har jeg fått det for meg at det står ennå en del igjen. Så kanskje jeg skal slutte å være så pessimistisk anlagt og si at jeg kunne jo nesten med fordel startet opp halvfart allerede nå.

Har ikke bestemt meg ennå, ligger stadig i tenkeboksen og fin tenker på det. Men mye tyder på at jeg kanskje går over på halvfart etter en mindre nedtelling etter tjue6 kurset. Eller kanskje jeg går på full fres frem til slutten av august en gang. Da nærmer vi oss et år på helfart. Vet ikke, får se hva som skjer. Hvis xtravaganza vil gå med på det, formen er tilfredstillende og ingen andre grunner skulle tilsi det så fortsetter jeg til august. Bare så dumt at jeg fantaserer og drømmer om mat for tiden. Men der får vi ty til diverse verktøy og trene mentalt til krampa tar meg. Skal i hvert fall ikke «sprekke» på en uoverveid måte om det er opp til meg. Nei, her får vi bite tenna sammen og stå løpet ut. Det er vel det beste tror jeg.

Men nå er jeg egentlig gått tom for noe mer å skrive om for denne gangen. Helgen er her – og jeg skal nyte den selv om det nok kommer til å få for full rulle. Men det var en helt annen sak. Ønsker dere lesere en riktig god helg – nyt våren som dere eventuelt måtte ha. Nyt helgen og kos dere så mye. Jeg skal i hvert fall prøve å gjøre det beste ut av tingene. Må jo tenke positivt! 😀  Santnok has left the building (OOOPSIE! Det ble mørkt. Hvem var det som slo av lyset??)

Also posted in Høydepunkter – 6 Comments

Full fres gjennom hele da’n

7. april 2011

Denne dagen har vært full fres fra A til Å. Hadde planlagt en treningsøkt i dag, men slik ble det ikke. Det dukket nemlig opp tusen andre ting og tang jeg bare måtte gjøre. Sukk! Men uansett, en tur innom treningssenteret ble det. Måtte nemlig komplettere samlingen med RTD i tilfelle jeg kom til å være på farten i helgen. Slår merkelig nok aldri feil med at når jeg regner med at jeg ikke skal ut og ikke bunkrer opp, ja DA er jeg garantert å være på farten. Så får man ikke spist, blodsukkeret går svingstang bananas – og jeg blir potte sur. Joda, vært der, gjort det. Mange ganger. Altfor mange ganger! :S Mens jeg alt var innom fant jeg ut at jeg måtte proviantere med munnspray også. Kan jo ikke være uten det og utsette mine omgivelser for en stålånde ute sidestykke i historien.

Etterpå bar det i vei for å hente diverse saker som var reparert. Så var jeg innom ei viss sjappe i by’n hvor jeg etter hvert er blitt «velkjent» innslag, eller «en del av inventaret» om du vil. Så måtte jeg innom frisøren, men der var ikke «min faste», så det ble bare halvgjort jobb. Resten må man ta senere. Etterpå var det å plukke opp et familiemedlem for å dra ut og ta handlingen for helga. Men det ble jo ikke mye kjøpt, men greit nok det.

Nå er jeg nettopp kommet inn døra, og burde være sliten som bare det. Men merkelig nok, det er jeg ikke. Men bare vent til kroppen får summet seg. Da sier det pang og så ligger jeg «dauskutt» og henger over tastaturet. Tror nok jeg legger av før det, og satser på å legge meg pent i senga når den tid kommer for å byssan lulle. Helgen hadde jeg tenkt å ta det rolig. Men nå ser det jammen meg ut som om at det skal bli full pinne gjennom hele helga. Dermed vil jeg nok være skadeskutt Fugl Føniks på sønda’n. Men det får vi komme tilbake til og ta der og da, hvis det kommer. Men nå er det, enten jeg vil det eller ikke, tid for å legge av. Så da skal jeg vinke pent adjø til mine lesere og ønske dere en fortsatt god kveld og videre god natt når den tid kommer for dere.

0 Comments

Livet leker

7. april 2011

Av en eller annen merkelig grunn føler jeg sult. Våknet opp i dag i bedre form enn på lenge etter en god natts søvn. Nå har jeg faktisk overskudd igjen som jeg har lyst til å bruke til noe positivt. Merkelig nok føler jeg av en eller annen grunn sult. På tv måtte det jo selvsagt dukke opp en reklame for junk food, og jeg kjente at jeg fikk lyst på det i dag. Nå er det nesten så jeg har lyst til å dra ut på nærmeste sjappe for å kjøpe en hamburger og noe annet. Men det kommer ikke til å skje.

Må være hjernen som spiller meg et puss for tiden. Det er rart hva hodet kan gjøre med deg hvis du ikke drikker nok vann, får i deg nok fett og måltider til rett tid. Sier ikke at det er sånn, men mye tyder på at hjernen får «overbelastning» på et eller annet vis. Jeg har ennå ikke kommet meg opp på mine 5 liter vann for dag, men jeg jobber med saken. Uansett har jeg helgardert meg denne gangen. Har tatt en shot XtraOil på fastende mage. Skal ikke ta sjansen på at magen skaper seg igjen, nå som jeg er tilbake på rett spor.

I de siste dagene har jeg gått og grublet og tenkt. Ja, faktisk så mye at det nesten føles ut som om huet nå er «ute av ledd» og går 360 grader rundt av all tankeaktiviteten. Men nå har jeg valgt å skyve det bort, og heller fokusere på min reise mot et lettere liv. Får heller ta de tingene jeg grubler på når og om de skulle bli aktuelle. Er jo ikke en gang sikkert at det blir noe av problemene, for alt jeg vet. Men i så fall: Den tid, den sorg. Jeg vil ikke forholde meg til dem nå. Tar det om og hvis de skulle bli noe av.

For øyeblikket leker livet igjen, og i den forbindelse kom jeg faktisk til å tenke på noe. Har byttet ut spillelisten på iPod’en som jeg bruker når jeg trener. En av låtene jeg har lagt inn der nå, er fra det glade 90-tallet. Ikke for det at 80-tallet var ennå gladere. Men 90-tallet har musikk med mer sprut i som egner seg til trening. Og 90-tallet har jeg en del minner fra av det positive slaget. Den minner meg på at livet er til for å nytes, og man må ta vare på det positive man har, ikke la det negative få overskygge det positive man har. Men tilbake til spillelisten. La inn denne låten fra en gruppe som nok mange vil nikke gjenkjennende til, nemlig Ace Of Base. Enkelte hadde stor tiltro til dem og mente at de kanskje kunne bli det nye ABBA, men slik gikk det ikke, selv om de ble mektig populære.

Jeg har fått en av låtene deres på hjernen, og den hadde jeg på trening da det var som aller verst. Tro det eller ei, men jeg ble faktisk veldig glad av å høre den. Så nå tar jeg meg friheten å legge den her på bloggen slik at dere også kan få ta del i den: Beautiful Life. Livet leker for tiden. 😀

 

 

 

 

2 Comments

Fremdeles i live :)

6. april 2011

Ting og tang er blitt bedre nå, men mye gjenstår ennå for å komme tilbake på rett kjør. Sovnet av i går kveld, og glemte selvsagt å spise siste måltidet igjen. Ja, jeg vet…det begynner visst å bli en stygg, lei uvane. Våknet opp i dag og hele cd’en for mental trening har stått og surret og gått i huet på meg hele natten gjennom.  Siden jeg ikke hadde fått i meg maten for i går var jeg sulten som en skrubb – eller egentlig ennå verre – en zig-zog! (flodhest med fjær) Hi hi. Vet det, kunne bare ikke dy meg. 😀 Humøret var ikke på topp, og jeg gikk gjennom et helt følelsregister fra A til Å på kort tid. Etter en stund med denne kverningen var jeg sliten og lei. Så dermed var det ennå en ny dose med mental trening.

Den ble unnagjort (nærmere bestemt 2 leksjoner) mens jeg måtte la naturen få gå sin gang.  Mentaltreningen måtte ha gjort underverker, for jeg fikk gjort hva jeg skulle. Nå ser det ut som om magen er i bedre humør. Har fått dusjet og fiffet meg litt opp, så nå føler jeg meg også som et bedre menneske. 🙂 Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal lage meg et fint, dandert frokostbord, drikke et stort glass med loppefrø, hive i meg en shot med XtraOil, drikke masse vann og få i meg mat. Skal få i meg nok vann og sørge for å få i meg maten. Så med andre ord: Skal bruke denne dagen til å investere i min egen helse, bokstavelig talt.

Dessuten skal jeg bare sulle for meg selv og kose meg og slappe av. Stress er herved forbudt, og vil bli «prosecuted by the fullest extent by the law» som dem sier det. Nei, kanskje ikke så ille. Men jeg skal slappe av og bare kose meg med nyttig lesestoff fra Xtravaganza. Dere får ha en god dag videre, folkens. Ser dere senere? 🙂

Åh, NÅ holdt jeg nesten på å glemme det: Nedenfor har jeg lagt ut hva dere lesere av bloggen min har gjort: Tusen takk, alle sammen!

 

10. plass på Topp 15 listen. Det er sannelig ikke dårlig? Tusen takk, folkens!

0 Comments

Ikke bare-bare

5. april 2011

Trodde dere at den godeste «Santnok» var borte? Neida, er her jeg. «Suppedragen» lever, selv om det nok nå er mer «drage» enn suppe. Har vært travelt opptatt i det siste med ting i livet mitt. Skrev tidligere at «things ain’t cooking in my kitchen». Trodde faktisk at det skulle bli bedre, men neida. Det ble det ikke! Motgang og stress har som jeg tidligere skrev på bloggen stått i kø. Men nå er den blitt så utrolig «sleip» og «frekk» at den ikke står i kø mer, men bøller seg vei rett inn døra! Nei, fra spøk til revolver! Ting har ikke gått særlig etter planen i det siste. Det skal jeg ærlig innrømme.

Så hva har skjedd? De siste dagene har vært preget av mye usunt stress som har gjort sitt til at jeg er kommet ut av gode vaner. Et lite utdrag av hva som skjedd følger nedenfor:

  • Vannet smaker helt forferdelig og gir meg brekningingsfornemmelser, bokstavelig talt. Kroppen protesterer høylydt og har «nedlagt veto» i saken. Sanksjoner som «trang fødsel» er innført.
  • Ting som bare må gjøres har uforutsett dukket opp,  og jeg har glemt å ta med meg mine XtraRTD som skal være til bruk i sånne tilfeller.
  • Har hatt så utrolig mye å tenke på at nå er det like før tingene velter ut av skallen på meg. Tro nå endelig ikke at man får sove. Så langt der i fra! Søvnmangel gjør at man går i auto-zombie modus og daffer rundt uten mål og mening.

 

Listen er uendelig lang, men jeg velger å avslutte den her. Dere har nok til å danne dere et bilde. Flere dager på rad nå har jeg prøvd å legge meg nedpå for å hvile litt. Langt om lenge har man sovnet av for så å være så utslitt at man ikke våkner. Dermed har jeg altså snytt meg selv for nødvendig, dyrebar energi. Manglende mental trening midt opp i det hele. Joda, livet er helt perfekt. Ikke!

Hadde egentlig ikke tenkt å blogge noe om dette. Men en meget sympatisk person kom med tipset at jeg kanskje skulle blogge om det likevel for å «få det ut»  av systemet. Etter å ha tenkt over det, har jeg kommet til at det kanskje kan være en god idè. Livet er ikke alltid en dans på roser, og jeg kan jo kanskje hjelpe noen av mine lesere med å vise at jeg også sliter. Kanskje kan det være noen der ute som har opplevd akkurat det samme som har en løsning. Da blir det jo en vinn-vinn situasjon som de kaller det. 🙂

Hele denne forferdelige «suppa» har nå begynt å kreve sitt. Var på trening i dag, men den ble så avgjort ikke hva jeg hadde tenkt. Måtte ta det rolig, ta en pause og til slutt avbryte den da jeg ikke klarte mer. Det var skikkelig nedtur, det! Heldigvis har jeg god støtte i helsekonsulentene hos Xtravaganza og de andre som går på senteret. Vi er som en stor familie alle sammen. Og det varmer virkelig å få nesten uendelig støtte fra folk som bryr seg. Helsekonsulenten(e) har masse fint på lur, og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg begynte på Xtravaganza. Har jo sviktet sofaen – og nå er vi ikke de bestevennene vi var tidligere.

Jeg er sliten for tiden, men jeg tror jeg skal lytte på kroppen og la den få hvile. Så det blir ikke trening i morgen. Tror jeg. Vet ikke, får se. Sofaen gjør i hvert fall alt den kan for å få meg tilbake. Roper kjempehøyt: «Santnok! Kom tilbake… Saaaaaantnooooook!» Skal ikke gi etter, i hvert fall ikke sånn uten videre.  Å holde fokuset er kjempeviktig. Som et visdomsord sier: Flytter du øynene fra målet, ser du ikke noe annet enn hindringer. Hindringer vil alltid komme. Men der må jeg vel tenke nøye gjennom hva som kan få meg til å ramle av lasset og hvordan jeg skal takle det i fremtiden. Jeg vil jo beholde resultatet jeg har oppnådd så langt. Og selvsagt vil jeg komme i mål med vekten. Når det er gjort, kan jeg ikke hvile på lauvbærene. Da er det nemlig den virkelige jobben begynner!

Dette innlegget ble visst lenger enn langt, så jeg skal avslutte nå. Dere får ha en fin kveld og god uke av det som måtte være igjen. Jeg skal trekke meg rolig og forsiktig tilbake for mental trening. Go’ natt!

 

0 Comments

Full pinne i nedoverbakke

4. april 2011

Denne dagen har rent generelt ikke vært «mye å skrive hjem om». Men akkurat nå skal jeg ikke fokusere på det, men heller gjøre som helsekonsulenten min sier å fokusere på det positive. Det er faktisk veldig fort gjort, spør dere meg.

I dag var jeg på det 8. treffet som var 2. del av God Energi. Ja, det er helt riktig. «God Energi» er maten vi spiser. Nå er jeg ikke kommet riktig dit ennå, siden jeg går på helfart, eller full fart. Nå ja… full fart og full fart, Fru Blom. Huff, nå kom det negative snikende inn igjen. Men uansett, i alle fall…maten og god mat var det vi pratet om her. På Xtravaganza lærer vi at vi skal spise god, næringsrik mat som vi skal nyte og kose oss med. Men det er jammen meg ikke bare-bare skal jeg si dere. Hovedprinsippet er veldig forenklet at karbohydrater + fett = vekten fyker rett i været. Mens proteiner + fett = man går ned i vekt eller holder den stabil. Vi lærte i hvert fall mye interessant som man vil få bruk for den dagen jeg skal over på halvfart, og senere jevnvektstrening. Alt det skal jeg komme tilbake til i tur og orden, men ikke nå.

Etter treffet var det veiing, og da viste vekten at jeg hadde gått ned 4 kg på to uker. Mja… mjo… Nå tenker jeg nok «det er bra, men kan bli bedre» i mitt stille sinn. Men den tanken skal jeg skyve bort og heller si til meg selv at det er bra, tross alt. Vekten kryper nedover, og ikke oppover. Så da bør jeg være fornøyd, strengt tatt. Men hva maten angår, så er det mye å holde styr på. Gruer meg egentlig veldig til jeg skal over på halvfart, og spise. Nå er det jo egentlig veldig behagelig og ukomplisert at jeg bare hiver i meg rett antall poser til rett tid. Men jeg får vel heller tenke: «Lurer fælt på hvilke gode utfordringer jeg nå skal få, og hvordan jeg skal løse dem.» Men den tid, den sorg… Nei, IKKE sorg, men GLEDE!

Før treffet trente jeg, og jeg fortsatte etter treffet var over også. Det ble full trening fra topp til tå hvor både «overekstremitetene» og «underekstremitetene» som det heter så fint fikk kjørt seg skikkelig. Kardiotrening ble det også tid til, selv om en av trimsyklene hadde fått det for seg at jeg skulle bare sykle på absolutt laveste motstand. Det tilsvarer full nedoverbakke. Har faktisk aldri syklet så fort som da. Med null motstand måtte jeg «trø på» for å få opp pulsen i fettforbrenningsmodus. Økten(e) ble avsluttet med en ditto avslutning på elipsemaskin – 20 minutter hvor de 10 siste var med 80 – 100 % av maks puls. Jeg var god og sliten etterpå, men det var også utrolig kjempegodt. Hadde god samvittighet etterpå, og det med rette.

Men nå skal denne karen rive seg løs fra dataen, og etter hvert hoppe i loppekassa. Det har vært lite søvn i det siste, og man trenger masse søvn om man skal lykkes i å gå ned i vekt. Så derfor får dere ha en fortsatt god kveld og god natt etter hvert. *Santnok has signed off (OOOPS! Did I really leave the building, or not?)*

Also posted in Høydepunkter – 0 Comments