Adjø til uke 32, og velkommen til uke 33. Nest siste dag av påsken er snart her, og jeg «kjeder» meg. Vel, ikke så ille at jeg kjeder livskiten av meg. Men det er vel mer at jeg er rastløs og ønsker at denne ferien kunne være over. Fint å ha ferie, men jeg savner treningen. Skal bli godt å få hive seg til på trening igjen. Det merkes fort når jeg ikke får trene. Har ikke så mye energi til overs som man skulle ønske. Så da er det bare en ting å gjøre: Trene. Det skal bli godt å røre på seg igjen etter mange dager «inaktiv».
I dag har jeg vært på kino med familien. Man kunne merke godt at det er påske. Ikke så mange folk, og det er jo litt deilig også. Etter filmen tok vi oss en kjøretur ut for å se litt på livet. Masse folk ute overalt. Haglet med «påsketurister» som stod parkert overalt langs veiene. At våren virkelig er i siget nå ser man. Mens vi var ute og kjørte traff vi på et andepar. Hannen stod nesten midt i veien, men jeg så han så tidlig at jeg rakk å slakke ned farten så jeg ikke kjørte han ned. De er fine fugler, og jeg er en dyrevenn som ikke liker å gjøre dyr fortred. Da jeg kom nærmere, så jeg en katt ligge å jakte på dem. Men den forsvant temmelig fort da vi kom nært nok. Ble ingen andesteik på den karen, gitt. 🙂 Fikk ikke tatt bilde av dem, for mobilen lå selvsagt i lomma med bilbeltet over. Synd, men sånn var det nå en gang.U
Mens jeg sitter her og skriver står kjeften på vidt gap. Tror jammen meg jeg begynner å bli trøtt her. Nei, jeg får vel komme meg til sengs etter hvert. Først skal jeg trene litt mental trening og etterpå skal jeg gire ned ytterligere før det bærer til sengs med seg. Natt’a, folkens… 😀
