Endelig var helga her, og jeg kan trygt si at jeg ikke setter meg ned og blånekter på det. Nå har jeg virkelig ingen grunn til det. Det har nemlig gått i ett hele uka med trening og trening og atter trening. Trening i lange baner, men det har det også vært verdt! Jippi! 😀 😀
Den etter hvert så mye omtalte og sagnomsnuste dressen min med tilhørende skjorte var ferdig for avhenting. Kunne konstatere med stor tilfredshet at her var det jammen meg gjort et kjempearbeid! 😀 Virkelig godt arbeid. 🙂
Kong Vinter var i sitt slag med spandable, rause hjørne og lot oss få puddersnø og -12 grader. Da var det godt å komme inn i varmen igjen. Hva kunne vel da være bedre enn å vie ledestjernen Mental Næring oppmerksomhet? Da passet det jo veldig godt å gjøre det sammen med bestekameraten min fra barnsben.
Mens vi sitter der, kommer kafèpersonalet gående til og fra med den ene retten mer fristende enn den andre. Da husket jeg på at jeg kanskje burde spise selv også, så jeg dro frem en RTD, ristet den og helte den med største selvfølgelighet i glasset. «Dette er, om du lurer på det, frokosten / lunchen min for i dag.» Dermed var også ledestjernen God Næring i boks. Check! 🙂
På kroppsanalysen her om dagen bemerket h*n som gjorde den at jeg hadde lite vann i kroppen og at jeg nok kunne være flnkere å fylle på mer. Dermed fant jeg ut at jeg kunne gjøre akkurat det. Hentet meg mer vann og påfyll med kaffe til oss begge. Da jeg kom gående tilbake igjen kommenterte «bestisen»: «Jeg trenger neppe å spørre deg om hvordan det går på treningen. Etter hva jeg kan se går det visst aldeles strålende!«, sa han. «Ja, du ser hvordan det går. Nå er det rett og slett så jeg er skikkelig hjulbeint og har den mest vanvittige treningsverken du kan tenke deg», svarte jeg og smilte lurt tilbake.
Da jeg fortalte om mine bravader på tredemølla som stadig øker jevnt og trutt ble pekefingeren løftet «formanende» i været. «Ta det med ro nå. Ikke bli for overivrig! Jeg vil ikke at du skal skade deg. Det har jeg gjort selv, og det unner jeg deg ikke!»
Tiden flyr som kjent veldig fort avgårde i godt selskap, og til slutt var det tid for andre ting for oss begge. Før vi skiltes fikk jeg en real klem og følgende kommentar: «Stå på videre, Santnok. Du er kjempe flink, og jeg beundrer deg virkelig!»
Apropos kommentarer: Jeg skulle få en fin og varmende kommentar fra høyst uventet hold.
Da jeg kom på treningen var det en del senere enn jeg vanligvis pleier. «Aleksander» min «personlige trener» hadde allerede vært innom ganske lenge før jeg kom. «Er det nå først du kommer? Lurte sannelig på hvor du var. Ikke det at du kunne jo ha vært innom tidligere. »
Da han fikk vite at jeg hadde skikkelig gangsperre og skikkelig treningsverk ble det «treningsforbud» for meg på tredemølla. Ta mosjonssykkelen fikk jeg beskjed om. Satt nesten med en følelse at han og bestisen fra skoletiden hadde snakket med hverandre. Den beskjeden minte nemlig mistenkelig om det han hadde sagt tidligere på dagen. 😛
Etterpå trente jeg med vekter. «Aleksander» kom med korrigeringer «siden jeg nå hadde bevegelsene på maskinene inne og dermed kunne gå videre og avansere», som han sa det. Han kom med fine og konstruktive kommentarer som jeg tok til meg med stor glede. Så kommer det: «Ja, og du er faktisk blitt inspirasjonskilde for meg personlig. Jeg kan ikke være dårligere enn deg. Bare så du vet…nå er det jeg som skal skjerpe meg og bli flinkere å trene.»
Oi! Den der hadde jeg ikke sett komme. 🙂 Det var en høyst uventet, utrolig fin og omtenksom kommentar som virkelig varmet innvendig. «Jeg, til inspirasjon? Inspirasjonskilde?» Nesten litt rart det der. Ser vel egentlig ikke på meg selv som spesiell i så måte. Men det er det mange rundt meg som har sagt – og jeg takker ydmykt for det.
Når jeg tenker over det, så hagler det formelig med utrolig mange positive kommentarer. Nesten så jeg nå begynner å bli skikkelig bortskjemt. Men det varmer virkelig og gir meg inspirasjon til «still going strong». Sånt lever man lenge på. 🙂 Og selvsagt er det jo uhyre positivt at jeg kan spre om meg med inspirasjon – det er jo bare en skikkelig vinn-vinn situasjon, det. 😀
Ledestjernen bevegelsesglede i boks… CHECK! 🙂
Skrotten tar seg en velfortjent pause uten noe snev av dårlig samvittighet
//Santnok
