Formen var helt fraværende i dag, så jeg dro ikke på trening i dag. Ja ja. Det er vanskelig å være på topp, alltid. Har hatt smerter over tærne og oppover leggen i ene foten de siste dagene. At jeg i tillegg frøs og hakket tenner, avgjorde saken. Ingen trening i dag. Joda, det var litt uvant å være hjemme når hodet var av den formening at jeg egentlig skulle være på trening. Men må man, så må man. Man skal jo lytte til kroppens signaler. 🙂
Etter de vanlige morgenrutinene man alltid gjør, fant jeg ut at jeg skulle tenne på stearinlys for å få opp varmen i kåken. I mangel på kamillete, mekket jeg meg varm, grønn te og hentet pleddet, satte meg ned i godstolen og glodde litt på kopekassa. Vel, det vil si prøvde å glo på den. Dessverre for meg var jeg så rastløs at jeg fikk ikke noe særlig med meg av hverken det ene eller det andre. Dermed var det bare å prøve å finne på noe annet. Men hva da, liksom?
Joda, etter hvert begynte jeg å puske rundt med å rydde i kåken, av ren kjedsomhet. Slik holdt jeg på en god stund. Timene gikk jo på et vis de da… Så noe tid ble jo slått i hjel, på et vis.
Ellers er jeg redd at dette innlegget blir kort-korteli-kort-kort-kort. Har liksom ikke noe mer å skrive hjem om. Dere får ha go’ helg folkens… vi sneiks!
Hold your horses! Kan ikke stikke riktig ennå. Glemte jo å minne dere på at jeg har en avstemning gående om jeg skal til fjells eller ikke. Dere får hive dere i stemming, folkens. Legger den ut i denne posten også… Stem i vei, folkens! 😀
Men da stakk jeg!
[poll:16]
…og stillheten senket seg lenge etter
-Santnok