Sant Nok has entered the building! Jeg er tilbake igjen, etter noen dagers pause i (fly)dur. 🙂 Ting måtte settes i perspektiv, og det måtte til. Godt at man har gode, snille mennesker rundt seg som villig trør til og hjelper om det skulle trenges. Så hva skjedde, sånn egentlig?
Forrige uke har ikke vært så mye å skrive hjem om, så å si. Jeg hadde kommet til det punktet at det ble sånn skikkelig «pø om pø» med treningen. Og ja, jeg innrømmer det: Jeg begynner å bli skikkelig lei. Frustrasjon er vel mer en «understatement» eller underdrivelse i den sammenhengen. Uken ble avsluttet med at alt toppet seg og det sprakk totalt for meg. Boblen sprakk, sekken revnet og katten er ute av sekken. Det ble utrolig mye innestengt frustrasjon og oppgitthet. Hele registeret av følelser på et brett der, ja… Men er det rart, når man tenker på at man regelrett kjeder seg til døde, og daffer seg i vei på treningen? Må nok bare erkjenne at jeg er kommet til det punktet at jeg trenger nye utfordringer å bryne meg på.
Har tross alt gått nå i snart 4 måneder på samme greia. Humpet og skumpet, dag ut, dag inn. Med såkalte «variasjoner». Som ikke har gitt meg uttellingen jeg håpet på. Føler jeg. Har gått mange runder med meg selv nå. Og tenkt: «Skal jeg tyne meg selv frem til jul i samme opplegg? Eller skal jeg bare gjøre kort prosess å få en ny time, sånn først som sist?» Joda, jeg gikk for førstnevnte.
Hva jeg egentlig har tenkt (med), vet jeg ikke. Men det skulle vise seg å være total «galskap». Til slutt sa det klikk opp i hodet, og alt kom rennende ut i strie strømmer. Jeg trenger nye utfordringer og bryne meg på. Det har jeg innsett nå. Så derfor har jeg kontaktet helsekonsulenten min for nytt treningsopplegg. Fortsetter jeg nå i samme stilen, surner jeg bort før noen rekker å si «eplekake».
Ny time ble bestilt, og det er riktig nok ikke før neste tirsdag, eller så. Håper bare jeg holder ut til da. Hvis ikke… vel, jeg vil ikke tenke den tanken en gang. 🙁 Den dagen kommer til å bli temmelig hektisk. Kontroll på sykehuset på en avdeling. Så bærer det videre i friskt tempo til dette prosjektet jeg er invitert som «forsøkskanin» til. Derfra bærer det rett til treningssenteret for å trene. Så skal jeg ha nytt treningsopplegg etter det. Kjenner jeg helsekonsulenten min, har hun helt sikkert noe på lur! Helt garantert! Må være noe på gang, for hun går rundt med dette lure smilet og sier bare for hver gang jeg spør: «Vent og se… bare vent og se, du!» Så nå er det jeg som går skikkelig rundt og lurer… 😀
Det har skjedd mer i det siste, men jeg skal ikke ut med det nå. Skal klokelig holde dere på pinebenken en stund til. Så har dere noe å glede dere til… 🙂
-Nysgjerrig, jeg?? Hvordan kan du si noe sånt?? 😛
Santnok
2 Comments