En ulykke kommer sjelden alene :(

For hver god ting som skjer, må det skje en dårlig, sånn for utligningens skyld. Nei, jeg er ikke blitt overtroisk, eller filosofisk. Men jammen meg ser det ut til at det har holdt stikk hittil. Dette har på mange måter vært litt av en dag, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke sprudler over av perlehumør.

I går fikk jeg melding om at mitt kjære «Store-Gull» var ferdig på verkstedet. Ja, det er altså bilen vi prater om. Mobilen hadde gått fri for batteri, og da jeg så meldingen var det midt på natten. Uansett hadde jeg ikke avbrutt treningen for å hente den. Kommer ikke på tale. Treningen er min tid for meg selv, og ingen ingen ingen vil jeg dele den med. Så egoistisk er jeg! 😛 Servopumpen hadde tatt kvelden. I tillegg måtte det en EU-kontroll til. Ja, for ikke å glemme at fjernkontrollen til alarmen var vandret.

I SMS’en jeg fikk på mobilen stod det et beløp. Ja, det var utrolig høyt. Men jeg visste jo at servopumpen kostet flesk. En ny fjernkontroll til bilalarmen kostet ganske kraftig, den med. Det var 1 800 kronasjer til. Et par timers arbeid dro jo opp. «Men jeg får sikkert rabatt på EU-kontrollen når jeg samtidig gjør noe annet«,tenkte jeg for meg selv. Men ikke! Den gang ei. EU-kontrollen tok 600 nye kroner på regningen. «Nå må det være stopp. Nå er det ikke mer!«, tenkte jeg.

Da jeg så gladelig ankom firmaet for å avlevere lånebilen og hente ut «Store-gull» var det ikke penger på konto. Men ingen fare. De pengene fant seg på annen konto. Siden jeg ikke av forskjellige årsaker har kontonumrene i skallen, måtte jeg ringe banken. Mens jeg prater med dem, forvisser jeg meg om at beløpet jeg hadde fått oppgitt på SMS: 13 store laken var det som skulle overføres. «Nei, det er eks lånebil. Beløpet er tjue tusen!» «At det var, sa du?» «20 000 var beløpet.» Jeg holdt nesten på å sette tunga i halsen i det samme. Tjue fortæra tusen laken?! Er det mulig?? Jo, det var visst det.

Hadde nettopp fått innvilget kontokreditt fra banken på nettopp 20 000 kroner. Tenkte i mitt stille sinn: «Ja, dere luktet vel det – og nå skal dere ha all gryna. For dere kunne jo ikke nøye dere med mindre.» Så nå er jeg altså 20 store fattigere på en forbaska servopumpe. Det kaller jeg for virkelig morsomt. Jo’a. Ekstremt morsomt. Ikke!

Dro rett til treningen. Der gikk treningen utrolig bra. Kardio på programmet. Men selvsagt måtte skolissa knyte seg opp og rote seg i opp i pedalen flere ganger. Til slutt hektet den seg selvsagt fast i pedalen og foten satt fast som i ei skrustikke. Kom meg møysommelig løs, men selvsagt måtte mosjonssykkelen lades ut og jeg fikk ikke lest av displayet. Så dermed tastet jeg inn 65 minutter til av en total på 80 minutter. Det viste seg ikke å stemme. Så dermed måtte jeg ty til iPod’ens spilleliste som jeg regnet ut hvor lenge det varte. Da kom jeg frem til en total på nærmere 100 minutter. Men, siden jeg ikke hadde «bevis» på det slo jeg av «for kjentfolk».

Ellers har dagen involvert

  • bilister som kjører som de har «vett» til, eller rettere sagt ikke.
  • hatt besøk i dag av en som fikk stuelampa i huet og 2 glass knuste
Og for dere som har fulgt med, kræsja pollen min og tok kvelden. Den brukte vi bare masse timer på å få ordnet. Endte opp trøtt som en strømpe og forsov meg i dag.

Nei, nå får nok være nok. Nå går jeg og tar kvelden. Skal legge meg under teppet og «aldri» stå opp igjen.


Ikke min dag i dag. Og herlighet for en forferdelig dag…
-Santnok

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*