Utfordringer på rekke og rad

Høsten er her (i hvert fall sånn mer eller mindre). Da fokuseres det på mat. Rypejakt og lammekjøtt / fårikål. Det er altså høysesong for fokus på mat. Det er like før vi får lange, koselige, mørke kvelder med stearinlys og ennå mer fokus på mat. Kjipt for meg som er på helfart fremdeles med fristelser som står i kø. Mens jeg skriver denne bloggposten murrer «sulten» i magen og jeg kunne utmerket godt ha spist en hel hest uten problemer. Vel, kanskje ikke  ille. Men allikevel. Nå må jeg bare stålsette meg og fortsette videre i samme sporet som tidligere. Har ikke råd til noe annet nå.

Kan ikke helt sette fingeren på hva det kan være for noe. Kanskje det er fordi jeg har spist dagens første måltid sent på dagen og drukket litt vann. Men derimot mye kaffe. Kaffe påvirker syreproduksjonen i magen og kan gi en form for «sult». Bedre blir det ikke av at akkurat nå har jeg matfantasier så det virkelig holder. Naboen hadde stekt og brast på andre siden av veggen. Lukten var sur og utrolig stygg og fæl og jeg formelig «rømte» på trening for å komme unna den lukta. Men nå har jeg lyst på pizza. Kunne ha tenkt å ringt etter take-away pizza. Men det skal jeg ikke gjøre. Det er fristende. Utrolig fristende. Lett og bare løfte røret å vente til det svarer og så få en rykende, varm pizza hjem på døra. Kroppen gjør sitt for å spille hjernen et puss. Men jeg skal endre mine gamle vaner. Ikke falle tilbake til gamle synder.

Nå er det bare nærmere 14 dager til jeg skal på klassegjenforeningen. Både gruer meg og gleder meg på samme tid. Har litt lyst å trekke meg nå, og feige ut. Bli hjemme i trygge omgivelser med VLCD posene mine. Dessverre for meg er ikke det en mulighet. For nå har jeg lagt så mye tid og penger i det hele at det er for seint å feige ut. Vet ikke hva slags mat det blir. Får håpe at vi ikke ender opp med hamburgere eller junkfood, men ordentlig middag i hvert fall. Tror jeg skal gardere meg med å ha med VLCD poser om det skulle skjære seg helt. Men da faller jo kanskje poenget med å dra bort. Hva syns dere lesere at jeg skal gjøre? Noen gode råd?

Treningen gikk greit nok i dag. Selv om treningsrutinen endte opp med å bli «rotet» til. Det får jeg bare leve med. Ble mye smil, latter og galskap på treningen. Hele gjengen, inklusive både helsekonsulenter og «kunder» er spenna gærne. Men jeg må få arrestere meg selv nå: Det heter ikke galskap eller gærne. Det heter Mental Næring med næring til sinnet og masse latter. De gode kommentarene fortsetter – og det er ikke til å stikke under en stol at enkelte er imponerte over hva jeg styrer med på treningen. Er kanskje ikke så imponert selv. Setter kanskje for store (urealistiske) krav til meg selv. Uansett varmer kommentarene, og jeg skal fortsette. Skal ikke svikte meg selv, eller folkene rundt meg. Nå er det nesten så kommentarene «forplikter» litt. Nå som folk har sett hvilken stil jeg velger å kjøre. Så Herr Santnok, du får stå på videre. Stå på til krampa tar deg!

Uansett hvordan det går eller ikke går får jeg avslutte nå. Hekken roper og skriker om hjelp. Den vil at jeg skal røre på meg. Skal roe ned og slappe av litt før jeg går og legger meg.

«Trøttingen»

-Santnok

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*