Gårsdagen var en stor seier som ble behøret «feiret» med at jeg tenkte å sove skikkelig ut. Ble kanskje ikke så mye soving som jeg hadde tenkt. Det skal innrømmes at jeg var ganske stiv og støl etter gårsdagens økt. Så lysten til å dra på trening i dag var ikke på topp, kan man trygt si. Merket hva som var på vei, og måtte faktisk tvinge meg selv til å dra på trening. Kardio + styrketrening. Det blir det i morgen, også… om jeg kommer meg helskinnet gjennom uken. He he 😛
Dagens session ble faktisk noen hakk bedre enn gårsdagens. Noen ting som kunne settes på PITA lista… greit nok. Men dog bedre. Skal jeg være pirkete, må det bli at mosjonssykkelen fant ut at jeg skulle sykle i 99 minutter i stedet for en time. Ja, jeg ante nok ugler i mosen, men syklet videre til jeg hadde syklet i 70 minutter. Da var nok nok, og vel så det. Nå gikk jeg av sykkelen, uansett hva den nå enn måtte ha å si…
Etterpå fulgte diverse ting som jeg skal holde for meg selv. Men det fikk meg til å bli såpass irritert at jeg må ha trent med et innbitt uttrykk i øynene. Fikk en kommentar om at jeg så utrolig konsentrert ut mens jeg trente styrke. Men ok… konsentrert er fint. Den er go’! Den går vi for… 😀 Min nå etter hvert så sagnomsnuste sidekamerat var ikke på trening. Men tro nå ikke at jeg trente alene av den grunn. Fikk en stedsfortreder. Så jeg kom meg helskinnet gjennom dagens trening, i dag også. God knall!
Selv om jeg hittil har kommet meg helskinnet gjennom uken, må det sies at jeg faktisk har skikkelig vondt i baken – og skikkelig tresmak i ræva. Ikke at rompa vet hvordan tre smaker. Uansett, jeg har skikkelig vondt i hekken. Klarer ikke å sitte stille på stolen lenge av gangen. Jeg er «rastløs» og flytter meg rastløst frem og tilbake. Reiser meg opp og går hvileløst både hit og dit. Ja, sånn kan det gå når man mister «polstringen»… Ikke for å være usosial, folkens. Men nå må jeg bare avslutte bloggingen. Nå må jeg så lite jeg enn vil kapitulere og kaste inn håndkleet. Nei, ikke for godt. Men for i kveld.
Vi sneiks, folkens…
-Santnok