Dårlig begynnelse – men desto bedre fortsettelse :D

Treningsdag i dag… hurra… hurra….! Hadde jeg visst hva dagen skulle bringe har jeg blitt  hjemme. Før treningen hadde jeg ærender som jeg bare måtte gjøre. Som dere lesere av bloggen min vet, har jeg fortalt at jeg måtte ta inn 15 cm til på beltet så ikke buksen skulle falle av meg. Himmelen forby, for en pinlig situasjon det skulle ha blitt! 😛

Hadde planlagt å gjøre det i dag. Men det skulle vise seg og ikke bli noe av. Hvorfor skal du få høre om en stund. Har i lengre tid tenkt å ta en detaljert kroppsanalyse. I dag var altså dagen. Men det var jo ikke før langt utover dagen. Så hva skulle jeg gjøre i mellomtiden? Siden jeg har en klassegjenforening som nærmer seg, og jeg mangler vettige klær var det bare èn ting å gjøre: Stikke innom en klesbutikk. Jepp, jepp! Dere hørte rett. En klesbutikk.

Det skal innrømmes at jeg ikke hadde noen forhåpninger om å finne noe som helst. Og om så var, billig ville det ikke bli. En naturlov, opplest og vedtatt! Da jeg kom inn i butikken var jeg ikke høy i hatten. Shopping er noe jeg generelt ikke er så altfor glad i, og denne begivenheten var i så tilfelle ikke noe unntak. For å gjøre en lang historie kort. Jeg trengte dress. Hadde ingen forhåpninger å finne en. Men å så skammelig feil jeg tok! For hva fant jeg? Joda. En dress som passet – og vel så det! Gjett om det var noen som ble lang i maska? Santnok with the longest fjes!

Der stod jeg, helt sjokkert. Sjokkskadet. Traumatisert! Dette var jo helt vilt. Helt umulig! Men ja, dress fant jeg. Og den var faktisk mindre enn jeg hadde trodd den skulle være. Noen mindre justeringer bare. Var jeg sjokkert over å finne en dress skulle jeg ikke bli mindre sjokkert. Fant meg en t-shirt som forøvrig også var myyyye mindre enn jeg trodde. Her var det snakk om å bli X’et ut. Bokstavelig talt. 2X borte vekk! Poff! Just like that!

Men det stoppet ikke der. Spurte mest på tull om de hadde en piquet skjorte. Ja, det hadde de. I min størrelse, den også! Så slo en liten en i meg, og jeg spurte om de hadde belte? «Ja, selvsagt!» Så til slutt stod jeg der med en pose full av klær pluss en dress og en bukse – og belte. Fikk beskjed om å komme innom å hente buksen på fredagen. Nå mangler jeg bare skjorte og sko. «Det har vi også i din størrelse», sa ekspeditøren selvsikkert. «Og jeg vet akkurat hva du skal ha for størrelse.» «Å?» svarte jeg tilbake. «Gjør du?» «Ja, du skal ha temmelig nøyaktig størrelse 2XL! Halsen din er egentlig mer størrelse XL, men 2XL vil bli helmaks for deg!» Så der stod jeg, helt sjokkskadet. Dette var tungt å fordøye!

Inne av døra på treningen (jeg hopper over kroppsanalysen nå – innlegget blir for langt) var jeg trøtt som bare det. Traff på helsekonsulenten som syntes jeg så uforskammet frisk og rask ut. «Frisk og rask? Frisk og rask?! Du snakker med en mann som er nede for full telling. Bør jeg trene da?» «Her skal du få litt kaffe og avisa. Sett deg ned og les det du. Så kan du føle på om du vil trene. Prøv å se hvordan det går. Så kan du avbryte, om du vil.» Avisa ble droppet, men jeg tok i mot kaffen. Etter en stund satt jeg meg prøvende på sykkelen. «Dette går ikke! Dette går ikke!» tenkte jeg. Tok det i skikkelig pusete tempo.

Etter en stund var det som om noe løsnet. Gjennomførte en rolig økt på sykkelen. Rolig! Deretter ble det full styrketrening – og etter det igjen – kardio. Ja, jeg vet. Jeg er gærn! Tusen takk til flinke, dyktige snille helsekonsultenten min for at du fikk meg til å trene. Men etterpå var jeg i full vigør. Nå sitter jeg her sprekkfull av energi som bare må ut. Må bare ta det rolig. Rooooliiig! Tror jeg skal satse på en tidlig kveld i dag. Så er jeg menneske i morgen. Forhåpentligvis….

 

Sove litt nå…. zzzzZZZZ

-Santnok

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*