Denne dagen ble riktignok heller ikke helt det samme som jeg hadde trodd. Men alle forholdene tatt i betraktning, er jeg faktisk veldig glad for at jeg dro på trening allikevel. En hadde jeg så nær sagt «jam-session» på mosjonssykkelen gjorde seg virkelig. Skrudde opp motstanden igjen, og tråkket og sleit verre med tunga hengende ut av munnen som et slips. Men det var det jammen meg også verdt! For da jeg var ferdig hadde jeg svidd bort nesten 800 kcal! Pulsen stod i været og steg raskt til behagelige 135 og var fort oppe i nesten 160. Jada, jeg fikk kjørt meg. Hadde faktisk tendenser til melkesyre i beina. Men åh, SÅ GODT!
Treningsøkten fortsatte med en full økt styrketrening av alle de store muskelgruppene. Ble litt økninger på diverse vekter her og der pluss at jeg prøvde meg litt på 4×4 økter. Det skal innrømmes at jeg faktisk nå lukter ganske mye på at jeg til tider har lyst å prøve meg på det. Vi får se – men ja, det er skikkelig fristende! En annen sak nå jeg lukter på er faktisk geriljakardio. Nei, jeg har ikke rabla. Tror jeg. 😛 Men dette kan være noe som kan være spennende å prøve når man har «dårlig» tid.
Helsekonsulenten min har gitt meg et «oppdrag» om at jeg skal skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir skikkelig flau. Må nok dessverre, så mye jeg enn hater det, si at jeg har feilet i så henseende. 😀 Men det hendte noe annet, og helt uventet som jeg ikke hadde regnet med. For det første, mens jeg tråkket ganske tungt i vei med en høvelig heftig puls attpåtil, sitter jeg der og prater med en av de som trener på senteret. Helt «uanstrengt» som den mest naturlige saken i verden liksom. Ja, jeg ble ganske sjokkert når jeg tenkte over det senere i dag. Skulle ikke ha vært da jeg startet på trening i januar det skulle ha skjedd. Da har jeg ligget strøket etter bare ikke en gang fem små minutter på mosjonssykkel. Og å prate i tillegg?? Helt utelukket, out of the question!
Men tilbake til oppgaven jeg har «feilet» på. Jeg skulle som sagt skryte vilt og hemningsløst av meg selv til jeg rødmer og blir flau. Dessverre, min kjære helsekonsulent. Jeg har ikke vært flink. Men det har derimot andre vært, og så til de grader. Ennå en gang har jeg fått så utrolig mange kommentarer på om hvor flink jeg har vært og fremdeles er. Ikke mindre enn fire kommentarer i dag, på rekke og rad. Ja, jeg ble skikkelig satt ut og flau og faktisk rødmet jeg også. En av kommentarene var at jeg hadde blitt så utrolig mye ehmm… skal vi si mindre siden sist. Personen dette gjelder hadde ikke sett meg på to måneder og kommenterte at jeg var blitt så utrolig mye mindre enn sist gang. Kom også en god del andre kommentarer i samme slengen som jeg ikke skal skrive her. Men for å si det sånn: Fortsettelsen var noe a la at «dersom jeg fortsatte slik, kom jeg til å bli en vakker og pen mann»… ehm… *kremt host*
Sånne kommentarer er faktisk ikke «hverdagskost» å få. Det verste av alt er jo at jeg liksom ikke helt klarer å ta dem inn over meg, sånn uten videre. Men slapp av, jeg skal ikke gå hen og bli innbilsk! Uansett hva folk enn sier, og ikke sier akter jeg å fortsatte i samme gode sporet. Ja, om jeg får det som jeg vil da. Her kan man kanskje tillate seg selv å være litt ‘egoist» på området, og si at det skal jeg! Mye står ‘på spill’ for å si det slik. Har veldig liten lyst å risikere å havne tilbake på tegnebrettet igjen. Så her er det bare å brette opp armene og ikke være redd for å bli skitten på fingrene. Bring it on som dem sier det ‘over there’… 😀
Med så mye god «pep» og så bra som det går for tiden er det bare èn ting å gjøre: Nemlig å fortsette i samme gode stilen. For å lykkes må man yte 90 % hardt arbeid og stå på vilje. Resten kommer fra xtravaganzas opplegg og helsekonsulenten / gruppen. Må jo selvsagt ikke glemme alle andre av helsekonsulentene på treningssenteret som bidrar villig vekk. 😀 Men jeg har jo også tydeligvis god støtte rundt meg – og det er jo også noe som kommer godt med. 🙂 Ja, jeg har ingen grunn til å klage når tingene går [rette] veien… 🙂
En som skal stå på utover høsten og vinteren
-Santnok
