Så ble det pause i godværet mens Tor kommer en snarvisitt til by’n mens søte Prinsesse Sol (Sommer) er opptatt på annet hold. Når sant skal sies, har jeg ennå hverken sett eller hørt snurten av «Tor». Men jeg akter ikke å sitte på baken og bare vente på en som kanskje aldri kommer. Det blir nesten som «kanskje kommer kongen», og det blir bare for banalt. 🙂
Har ikke vært på vekta i det siste så jeg kan ikke si det for sikkert, men jeg sitter med en følelse av at vekttapet har stoppet opp. Mulig at det bare er jeg som innbiller meg ting og overreagerer. Hva vet jeg? Sitter og tenker mye på at det burde være lett å gå ned i vekt hvis man bare holder seg slavisk til boka. Kanskje det. Men fullt så enkelt er det nok ikke, likevel. Vi er mennesker av kjøtt og blod med følelser, og følelser er kompliserte saker som kan sette i gang en rekke ting. Det er naturlig at kroppen tar seg pauser og kommer sterkere tilbake. Selv om jeg innerst inne vet det, bekymrer det meg jo litt da. Men kanskje best å ta det rolig og ikke stresse, for det gjør jo bare vondt verre.
Selv om ting ikke vises på vekta i rene tall, ser det ut til at det må skje noe allikevel. Kjøpte meg noen t-shirts og jeans for kort tid siden. De passet vel egentlig greit nok. Mente nå jeg, da. Men min niese og en venninne av meg hadde en helt annen formening. «Du kjøper jo altfor store klær – med all respekt: Å kjøpe klær som er altfor store ser bare dumt ut og du ser ut som en ‘lassis»». Akk’rat… Jo’a. Kanskje det. Nå er ikke klær min sterkeste side. Men jeg fikk byttet de klærne til 2 nummer mindre.
Mulig det er jeg som ikke ser tingene selv eller henger med. Kroppen forandrer seg fort og drastisk, men huet henger ikke med. Det sies så, og er vel kanskje også en stor dose sannhet i det også. Uansett har jeg hittil ikke klart å kjøpe rett klesstørrelse, så nå har jeg tenkt å gjøre noe helt sprøtt: Nå skal jeg plukke meg ut et par jeans som jeg ikke kommer inn i, gjerne om så 2-3 størrelser ned,. De skal få lov å ligge der i skapet og bare godgjøre seg nærmere bestemt slutten av september. Da skal jeg se hva som har skjedd eller ikke. Skulle jammen meg ikke forundre meg at jeg som ved et trylleslag bare kommer inn i dem som den aller største selvfølge. 🙂 Hvis ikke – ja så gjør ikke det noe som helst. Da kan jeg bare la dem ligge til jeg kommer inn i dem. For det vet jeg at jeg vil. Bare et tidsspørsmål.
Vet ikke med dere, men nå ble jeg i litt bedre humør. Nå ble ting adskillig bedre. Tror jeg skal finne frem iPod’n og høre på mental trening. Vi blogges… 😀
