En reise mot et lettere liv

«Nå er det jammen meg så du svømmer i den buksa der». Det var klar tale fra en av de andre brukerne på treningssenteret. «Jeg har ikke sett deg på en måned nå. Nå vises det ekstremt godt at du har mistet masse vekt! Se på det fjeset, da.» Kom det fra en annen.

«Tusen takk. Det var hyggelig!» svarte jeg tilbake med et kledelig smil. Komplimentene hagler rundt meg (igjen) for tiden, og vil visst aldri ta slutt. Misforstå meg nå bare rett, folkens. Det varmer utrolig å høre slikt.

Joda, jeg tar alt til meg med glede, jeg. Selv om det jo er lov å være litt sjenert og flau også. Det jobber jeg med. 😀 Får enkelte det som de vil, så kommer all sjenerthet til å være som blåst bort. Holdningen skal bli rak og rank og brystet frem. Sier dem som har greie på sånt no. He he….

Nå er det der ikke uttalelser som kommer fra meg, bare så det er sagt. Sier ikke at det ikke kommer til å skje. Skal være veldig forsiktig med å si noe fra eller til. Hittil har jeg omtrent hver eneste gang har jeg tatt feil og dermed fått med «en på kjeften». Så nå helgarderer jeg meg og sier ikkeno. 😀

At bevegelsesgleden nå er godt på plass er det ingen tvil om. Dagens treningsøkt gikk som hakka møkk og så det griner på èn gang. Jeg er overlykkelig! 1100 kcal svidd bort – bare på kardioen i dag! Den der måtte jeg faktisk kontrollregne over hele tre ganger. Joda, det stemte det. «Når Santnok er i godt humør og overlykkelig, er det noe farlig på gang!«. Sier treningskompisen min.  😛

Kanskje det er det treningskompisen min sikter til når han sier farlig: Har også gjort en del grep nå, så økten blir faktisk jevnt over hardere, mer intens og ikke minst mer utfordrende. Derfor har jeg også en del treningsverk og tendenser til å «vralte» ut døra når jeg er ferdig. Uansett, det er det verdt. Det er det virkelig verdt! Ingen har til nå dødd av en smule treningsverk. 😛 😀

Når vi alt er inne på kardioøkten: Dagens økt var et kapittel for seg selv. Tredemølla fant det nemlig for godt at den like greit skulle ta en avstikker og stikke av fra meg. Jeg ble hivi rett av og havnet på gulvet. Hoppet relativt elegant tilbake på mølla med et bein på hver list, skrudde ned farta, hoppet tilbake på mølla, opp med farta igjen og labbe ufortrødent videre. Ja, man glimter til sånn av og til. 🙂

«Suppedragen» lever forøvrig i beste velgående, med bokstavelig talt èn suppe, varm sådan, hver dag. Man fryser en del og er litt småplaget med kramper under beina . Det er bare et tidsspørsmål før det kanskje er en saga blott. Jeg holder stødig kurs og fokuset på målet fremme der. Dette skal gå bra, koste hva det koste vil!

Her er det bare èn ting å gjøre: Stå på, gutt!

-Santnok

Det var med en viss spenning jeg ankom trening i dag. Gårsdagen gikk litt vel heftig for seg og jeg var kanskje litt småslem mot kroppen. Hadde det i bakhodet at det kanskje kom til å straffe seg. At jeg kanskje ikke kom til å være i stand til å trene. Å så feil man tok der. Kroppen hadde ingenting å anmerke. Faktisk var jeg både kjekk og fin, i god form. Så jeg er helt garantert i stand til så mye mer enn jeg tror. 🙂

I dag fikk jeg dessuten nytt treningsopplegg. Dette var altså 2. timen av i alt 3 for mine nye planer. Først var det kardiotrening i en halvtime. Så var det tid for å trø til med veiledningstime i trening med frie vekter. Med en viss skepsis innabords, viste det seg at den kunne jeg ha slengt overbord. Det gikk så greit, så. Ikkeno å være redd for. 🙂

«Aleksander» hadde snekret sammen et opplegg med 9-10 øvelser for overkroppen. Hver enkelt øvelse ble gjennomgått, sakte og rolig. Først uten vekt for å øve inn bevegelsen, så med vekt. Mange nye og uvante bevegelser, men det gjorde ingenting. Dette gikk jo utrolig greit. Dermed var 2 serier med 10 repetisjoner, hadde jeg så nær sagt, spikret på veggen.

Da vi hadde gått gjennom alt som var, sjekket jeg pulsklokken. Den viste at jeg hadde trent i 2 timer og 48 minutter. Selv hadde jeg følelsen av at det bare kunne ha gått 10 minutter. Jo, dette var utrolig morsomt. Tiden flyr når man har gøy. 🙂

Dette programmet skal jeg etter planen trene en gang i uken sammen med «Aleksander».  Så nå har jeg altså fått meg en «personlig trener» eller PT. 😀 Jeg skal få god oppfølging fremover, og treningsopplegget skal justeres ofte slik at jeg ikke går lei og surner bort. Dette lover jammen meg godt! 🙂 Er så utrolig fornøyd med hele greia. Dette har jeg virkelig tro på kommer til å fungere.  Så nå er det altså bare èn ting å gjøre: Nemlig å stå på til krampa tar meg! Itteno knussel! 😛

Nå skal det bli vei i vellinga hvor kardiotrening, trening på vekter og mitt nye program skal prioriteres. I tillegg har man selvsagt diverse ting og tang på tegnebrettet som også skal, for å bruke et fint ord, implementeres. 🙂 Joda, her skal det jobbes frem til jul. Da blir det en velfortjent pause til over nyttår. Så er det på’n igjen… 😀

I morgen er atter en dag hvor jeg skal innom mitt annet hjem, treningssenteret. Gleder meg allerede. Kardiotrening og styrketrening av underkroppen. Det skal bli saker, det! Joda, nå har jeg det bra. Alle ledestjernene på plass. Sannelig ikke dårlig, det! 😀 Men nuh… you know the drill! He he….

Hvor ble dagen av, hva skjedde egentlig? Hvor er den?

-Santnok

Hjernen er en mektig og høyst kraftfull sak som ikke alltid er å forstå seg på. Til tider utrolig irrasjonell og høyst bedragersk. Jeg vil våge å påstå at hjernen faktisk er en mester i selvbedrag. Som når man skal i butikken for å handle. For eksempel mat. Ja, for det er jo faktisk noe vi må ha. Faktisk enten vi vi vil eller ikke. Uten mat og drikke er det jo noe som heter. En stor sannhet.

Når man kommer inn i en butikk står store, svære plakater og «lyser» mot deg i det du kommer inn. Gode tilbud på både det ene og det andre. For eksempel: En stor svær «mega» pose med sjokolade ditto merket i gult og sort: «Ta tre. BETAL FOR TO!»  Jeg liker å spare penger – skal ærlig innrømme det. Liker også følelsen av å ha gjort et kupp. Hvem gjør ikke det? 🙂

Hjernen liker å spare penger. Men hva med kroppen? Hva syns den om å bli foret med en svær sjokoladepose full av kalorier så det rekker til den grønne gullmedalje? Sjokolade kan være godt til tider. Men ikke i store mengder. Og for mye kalorier er som kjent ikke bra for kroppen. For da legger du på deg. Det er jo noe «alle» vet.

Et velbrukt argument er at man kan kjøpe stort, så slipper man å gå så ofte på butikken. Et annet er at du trenger jo ikke spise alt med en gang. Man kan porsjonere det ut over tid. Ja, kanskje det. Men hvor mange klarer det? Da skal du i så fall ha en stor dose selvdisiplin. Noe de færreste nok har.

En åpnet pose er en tom pose er det jo noe som også heter. Det stemmer også på en prikk for mitt vedkommende. Men det har tatt meg lang tid å innse det. Langt mindre erkjenne det. Ja, for man liker jo å tro at man har disiplin og er bedre enn man er.

Dette vet de som driver business utmerket godt. Og vi går fem-på. Hver gang. Gang på gang. Garantert!

Hjernen – en irasjonell innretning

-Santnok

Atter en dag – ny dag og nye muligheter for trening, eller bevegelsesglede om du vil. Ingen dag uten trening, ukedag uten trening tenker jeg vi sier. Helgene har jeg fri til å finne på masse tull og vas – om jeg vil. 🙂

Dagen blir liksom ikke helt det samme uten trening. Etter å ha hatt «ufrivillig» treningsfri på fredag, lørdag, søndag og mandag var det godt å komme seg på trening i går. Som jeg skrev om i går, tok jeg det rolig og aldeles «sjallabang» i lengde, men tok igjen på intensiteten. Av uvisse grunner klarte jeg ikke å holde meg i skinnet, så da ble det dobbeløkt og/eller langøkt kardio. Klarer liksom ikke å la være og av og til ta noen sånne økter. Selv om jeg vet at det ikke er så veldig lurt å overdrive.

Hadde egentlig tenkt å hive meg på styrketrening, men det kunne jeg visst bare glemme. I samme sekund dukker treningskompisen opp. 🙂 Vet ikke helt hva det er som skjer der i gården. For hver gang en av mine treningskompiser dukker opp, selv om jeg er ferdig; hiver jeg meg med dem og trener kardio. Så dermed ble det altså ikke noe styrketrening på meg.

Det ble jo litt tungt, da. Måtte bare ta det rolig – men tiden fløy fort i godt selskap. Og treningskompisen min som jeg trente med i dag er bare en så utrolig herlig kar med et veldig smittende positivt humør som virkelig gir deg lyst til å trene. Vel, så da var det på’n igjen. Ikke meg i mot når treningen går så bra og greit. Bring it on som dem sier det. 😀

Så det var altså litt om i dag… i morgen er atter en dag. Da blir det ikke trening på meg. Fortvil ikke, får uansett ikke tid å ligge på latsiden. Har nemlig et lite prosjekt på tegnebrettet. HEMMELIG HEMMELIG enn så lenge.:) Dere får ikke vite … *holde kortene tett inntil brystet enn så lenge* 😛

Ennå en dag til ende…

-Santnok

Selv om jeg nå begynner å lengte smått etter å spise, er jeg glad jeg har «spart på» suppene. Det har jeg gjort så jeg ikke skal bli lei av dem. De kan nemlig komme veldig godt med, nå som det begynner å gå mot vinteren. Vel, vinter er det ikke riktig ennå, i hvert fall ikke hva temperaturen angår. Men ikke for det – Kong Vinter kommer nok med full tyngde. Skal ikke stå på det, nei. 🙂

Kyllingssuppe og grønnsakssuppe er jo bra å ha sammen med aspargessuppen. Og for variasjonens skyld har jeg nå fått tips om fra treningskamerater min å lage blåbær shaken varm og ta en dæsj med kanel eller var det diverse andre saker? Uansett, variasjon er kjærkommen. Det trenger jeg.

Nedtellingen til at jeg skal av helfart, har begynt. Det både gleder jeg meg til – og gruer meg til skal skje. Tror det skal gå greit. Joda, det går greit. Helt sikkert. 🙂 Den store trøsten er for hver gjennomførte dag på helfart, vet jeg at nå er det en dag nærmere til dagen er der at jeg ikke skal være på helfart mer…  🙂

Nå er det bare tre ørsmå uker igjen av november. Desember skal jeg spise to middager. Det skal innrømmes at jeg har god lyst å gå på halvfart i desember. Men som ting ser ut til nå, skal jeg holde ut. Alt jeg tenker på nå, er den store gulroten foran nesen – hva jeg har oppnådd i desember. Det er alt jeg vil holde fokuset på, for tiden. Snart setter Gilde og andre produsenter inn sitt nådestøt med reklame for mat i alle kanter og fasonger. Ikke før er vi ferdig med høsten, og fårikål. Ja, jeg vet. Fårikål er nam nam! Her er bare èn ting å gjøre: Sette på skylapper og hive på med masse mental trening fra motivasjons cd’en og ikke minst mental næring. Jeg skal klare det!

I morgen er det veiing, trening og treff. Vet ikke helt om jeg gleder meg så vanvittig til veiingen og treningen, men treffet trenger jeg virkelig. Misforstå meg nå endelig rett. Jeg trenger treningen også. Vet bare ikke om det går bra med foten som har surmult i de siste dagene. Uansett, det er lov å være positiv. Vi får se… om jeg overlever mårradagen, da… 😛

Men nå er det på tide at jeg trekker meg så silde tilbake. Begynner å bli sigen inn på øynene. I morgen er atter en dag, og da bør jeg være i slag. Så derfor vil jeg ønske alle dere xtravaganza helter / heltinner en god natt. Dere er mine store helter, alle sammen. Lykke til i alle deres anstrengelser og bestrebelser på å gå ned i vekt.

Før jeg stikker: Minner på avstemmingen om dere vil ha meg til fjells. Foreløpig ser det jo litt dårlig ut, men men… 😀

[poll:16]

We are merely all heroes fighting a big battle

-Santnok