Det var en gang en bitteliten neve snø. Den bittelille neven med snø ble formet til en liten snøkule. Snøkulen vokste seg større og større og ble til slutt en snøball som vokste seg ennå større. Til slutt ble snøballen så stor og tung at den tok av og rullet utfor og nedover bakken. Fortere og fortere gikk det. Helt til den rullet så fort at den var helt ute av kontroll.
Nei, jeg skal ikke sitte her som en «Barne-TV onkel» og fortelle natt’a historier. Men slik er det faktisk livet mitt føles for tiden. Ting har tatt av, eller snøballen om du vil. Nå går det fort i svingene for tiden, det kan jeg love dere.
Status pr.tiden:
- Livvidde -14 cm
- Skjorte -20 cm
- Dressen må sys inn maksimalt
«Her skjer det ting fra gang til gang – det kan jeg se». Kommentaren kom fra en av deltagerne i Lifetime gruppa jeg går i. Nå var det neppe treningen vedkommende siktet til. Men det skjer mye på treningsfronten for tiden. Nå trener jeg overkroppen med manualer en gang i uken. Som alternativ og variasjon til treningsmaskiner bruker jeg også balanseball og bosu ball for «core» trening, balansetrening pluss mage og rygg. Øvelser som blant annet de nedenfor er blitt standard – og jeg skal si det merkes med at jeg (igjen) blir sliten så det rekker. Kroppen får kjørt seg, og det er jo bare bra. Jeg trenger det! 😀
Situps (rette bukmuskler)
Stålmannen (rygg og setemuskler)
Jeg trener litt på cross-traineren og har også byttet ut mosjonssykkelen til fordel for tredemølle. Sistnevnte har jeg begynt å komme mer overens med – men å si at vi er bestevenner er nok å overdrive. Nå klarer jeg ikke å holde meg mer. Sprekker snart hvis jeg ikke får det ut. Så nå skal jeg fortelle dere en liten «hemmelighet» til:
Tempoet på tredemølla blir skrudd opp mer og mer og jeg tyner meg selv for å yte mer. Tro det eller ei, men jeg, Santnok, har faktisk nå begynt å skru opp tempoet mange hakk og har faktisk begynt å jogge på tredemølla! Ja, dere leste helt riktig. Jeg jogger på tredemølla! 🙂 Kanskje ikke det helt store, men tempoet er skrudd opp til 8.0 – 9.0 og inn i mellom når jeg får «tulltak» (og det hender rett som det er – oftere og oftere, faktisk) tar jeg små spurter på opp til 11.5. Riktignok bare 10-15 sekunder, men det er jo en begynnelse det også.
Har holdt på med dette en god stund nå. Mulig det kanskje er noe jeg innbiller meg – vekten går nedover, fettprosenten og fettmassen forsvinner, kondisen går opp og pulsen ned. Det må jo være godt for noe, vel? Kan ikke tro noe annet.
Den såkalte jula nærmer seg med stormskritt – det er ikke lang tid igjen. Nå gjelder det å henge i – og gi jernet; gjerne til krampa tar meg. Det fine i år er at jul og nyttår er litt «amputert» i forhold til vanlig. Da får jeg kanskje klemt inn noe trening mellom slagene. 🙂 Trening bare må jeg ha! Jeg trenger det. 🙂
Nå har jeg, så mye jeg enn hater å si det, blogget nok for i dag. Dere får ha en god kveld – og sove godt når den tid kommer.
Pass opp i svingene! Her kommer…
//Santnok
