Denne ukens bevegelsesglede er i boks – bokstavelig talt. De to siste ukene har gått i et svisj med god fremgang. Jeg har med fullt overlegg valgt å fokusere på treningen. Nytt treningsopplegg har visst gjort underverker, og jeg har fått ny giv.
I dag har jeg tenkt å oppdatere dere i en del av mine hemmelige prosjekter. Jeg skal ikke holde dere på pinebenken lenger, og går nå rett på sak. 🙂
I løpet av den siste måneden har det skjedd en god del på treningsfronten. For rundt en måned siden fikk jeg «pes» av en av mine treningskompiser som småertet meg i all vennskapelighet for å få meg over på tredemølla. Rakker’n klarte det, han. Opp på tredemølla med seg! 😛
Dere husker kanskje at jeg fortalte at jeg ble satt opp på veiledningstime for nytt treningsopplegg sammen med helsekonsulenten? Det ble tredemølla og kondisjonstest – til min store «skrekk og gru» og ikke minst enorm skepsis. Til min store forbauselse, og glede, kom jeg meg helskinnet gjennom denne testen og fullførte det hele med et ganske ok resultat. 🙂
I ettertid har også min «gale» og «helsprø» treningskompis hatt veiledningstime og kondisjonstest. Også han har nå havnet på tredemølla med intervalltrening.
Alle tingene satt sammen i en kombinasjon har gjort sitt til at jeg nå har forblitt på denne…øh…innretningen. Så nå tilbringer treningskompisen min og jeg, som tidligere kamperte sammen på ellipsemaskinen /cross-traineren tiden sammen på tredemølla i stedet for. Ikke helt min greie, vi er ikke bestevenner akkurat. Tredemølla og jeg, altså. Nå kan jeg fortelle dere at jeg faktisk har vært på tredemølla i rundt en måned.
Denne brukte tiden har nå begynt å gi uttelling med at jeg har begynt å få dreis på sakene. Gevinsten er at farten stadig øker, fra en beskjeden begynnelse på 4.0 til 6.5 («trivselstempo»).
De av dere som har lest bloggen min, vet at jeg er en sta og pågående type som ikke går av veien for å presse meg selv eller flytte grenser. Sier i hvert fall folk rundt meg. Den egenskapen kommer faktisk godt med, for tiden. Har begynt å lukte på tempo 7.0 og 8.0. Førstnevnte speed har jeg klart å gå fremdeles… såvidt. Men på 8.0 var det ingen bønn for gikta: Da måtte jeg trø til å småspringe og jogge. Det likte jeg ikke!
Mitt store mål er nå at jeg gradvis skal øke tempoet jevnt og trutt. Selv om jeg ikke er noen jogger og ikke liker det, utelukker jeg ikke at det kan skje. Best å holde kjeften godt lukket igjen og «aldri si aldri». Ellers ender jeg nok opp som tidligere med at jeg får ete det i meg igjen. 😛 Greit nok, det. Det har hendt før, og kommer nok til å hende igjen… hehe. Nå vel. Nok om den saken! 😛
Jeg har mer på gang, men det får heller vente til en annen gang. Kan jo ikke buse ut med alt på en gang, kan jeg? 🙂 Denne uken vil jeg våge å påstå at jeg virkelig har stått på. Så mye at jeg har vært litt «småslem» mot skrotten. Er stiv og støl, men på en god måte – men det er det verdt! 😀 Derfor skal jeg, med god samvittighet, bruke helga til å «reparere», restituasjon og såkalt rekreasjon. Masse fine fremmedord der… hehe.
Fremmedord eller ikke – helgen skal brukes til ledestjernene Mental Trening og Mental Næring. Kort sagt: Jeg skal virkelig nyte livet og dets gleder i fulle drag. Skal bare slappe av og kose meg, etter alle kunstens regler.
Før jeg nå stikker av helt: Husk å stemme på pollen, ja, om dere vil ha meg til fjells da… Hehe.
Full fart, full rulle. Rett fram!
-Santnok
