«Nå er det jammen meg så du svømmer i den buksa der». Det var klar tale fra en av de andre brukerne på treningssenteret. «Jeg har ikke sett deg på en måned nå. Nå vises det ekstremt godt at du har mistet masse vekt! Se på det fjeset, da.» Kom det fra en annen.
«Tusen takk. Det var hyggelig!» svarte jeg tilbake med et kledelig smil. Komplimentene hagler rundt meg (igjen) for tiden, og vil visst aldri ta slutt. Misforstå meg nå bare rett, folkens. Det varmer utrolig å høre slikt.
Joda, jeg tar alt til meg med glede, jeg. Selv om det jo er lov å være litt sjenert og flau også. Det jobber jeg med. 😀 Får enkelte det som de vil, så kommer all sjenerthet til å være som blåst bort. Holdningen skal bli rak og rank og brystet frem. Sier dem som har greie på sånt no. He he….
Nå er det der ikke uttalelser som kommer fra meg, bare så det er sagt. Sier ikke at det ikke kommer til å skje. Skal være veldig forsiktig med å si noe fra eller til. Hittil har jeg omtrent hver eneste gang har jeg tatt feil og dermed fått med «en på kjeften». Så nå helgarderer jeg meg og sier ikkeno. 😀
At bevegelsesgleden nå er godt på plass er det ingen tvil om. Dagens treningsøkt gikk som hakka møkk og så det griner på èn gang. Jeg er overlykkelig! 1100 kcal svidd bort – bare på kardioen i dag! Den der måtte jeg faktisk kontrollregne over hele tre ganger. Joda, det stemte det. «Når Santnok er i godt humør og overlykkelig, er det noe farlig på gang!«. Sier treningskompisen min. 😛
Kanskje det er det treningskompisen min sikter til når han sier farlig: Har også gjort en del grep nå, så økten blir faktisk jevnt over hardere, mer intens og ikke minst mer utfordrende. Derfor har jeg også en del treningsverk og tendenser til å «vralte» ut døra når jeg er ferdig. Uansett, det er det verdt. Det er det virkelig verdt! Ingen har til nå dødd av en smule treningsverk. 😛 😀
Når vi alt er inne på kardioøkten: Dagens økt var et kapittel for seg selv. Tredemølla fant det nemlig for godt at den like greit skulle ta en avstikker og stikke av fra meg. Jeg ble hivi rett av og havnet på gulvet. Hoppet relativt elegant tilbake på mølla med et bein på hver list, skrudde ned farta, hoppet tilbake på mølla, opp med farta igjen og labbe ufortrødent videre. Ja, man glimter til sånn av og til. 🙂
«Suppedragen» lever forøvrig i beste velgående, med bokstavelig talt èn suppe, varm sådan, hver dag. Man fryser en del og er litt småplaget med kramper under beina . Det er bare et tidsspørsmål før det kanskje er en saga blott. Jeg holder stødig kurs og fokuset på målet fremme der. Dette skal gå bra, koste hva det koste vil!
Her er det bare èn ting å gjøre: Stå på, gutt!
-Santnok
