Hjernen er en mektig og høyst kraftfull sak som ikke alltid er å forstå seg på. Til tider utrolig irrasjonell og høyst bedragersk. Jeg vil våge å påstå at hjernen faktisk er en mester i selvbedrag. Som når man skal i butikken for å handle. For eksempel mat. Ja, for det er jo faktisk noe vi må ha. Faktisk enten vi vi vil eller ikke. Uten mat og drikke er det jo noe som heter. En stor sannhet.
Når man kommer inn i en butikk står store, svære plakater og «lyser» mot deg i det du kommer inn. Gode tilbud på både det ene og det andre. For eksempel: En stor svær «mega» pose med sjokolade ditto merket i gult og sort: «Ta tre. BETAL FOR TO!» Jeg liker å spare penger – skal ærlig innrømme det. Liker også følelsen av å ha gjort et kupp. Hvem gjør ikke det? 🙂
Hjernen liker å spare penger. Men hva med kroppen? Hva syns den om å bli foret med en svær sjokoladepose full av kalorier så det rekker til den grønne gullmedalje? Sjokolade kan være godt til tider. Men ikke i store mengder. Og for mye kalorier er som kjent ikke bra for kroppen. For da legger du på deg. Det er jo noe «alle» vet.
Et velbrukt argument er at man kan kjøpe stort, så slipper man å gå så ofte på butikken. Et annet er at du trenger jo ikke spise alt med en gang. Man kan porsjonere det ut over tid. Ja, kanskje det. Men hvor mange klarer det? Da skal du i så fall ha en stor dose selvdisiplin. Noe de færreste nok har.
En åpnet pose er en tom pose er det jo noe som også heter. Det stemmer også på en prikk for mitt vedkommende. Men det har tatt meg lang tid å innse det. Langt mindre erkjenne det. Ja, for man liker jo å tro at man har disiplin og er bedre enn man er.
Dette vet de som driver business utmerket godt. Og vi går fem-på. Hver gang. Gang på gang. Garantert!
Hjernen – en irasjonell innretning
-Santnok
