Veiing, trening og treff…hva mer kan man ønske seg her i livet? Sikkert mye, skal sikkert ikke stå på det. Men akkurat nå har jeg så jeg klarer meg. 🙂
Veien gikk som vanlig innom treningssenteret for ovennevnte ting og tang. Selv om jeg «bare» trente 30 minutter på tredemølla var det faktisk tilstrekkelig for meg der og da. Økten ble bra den, med ditto optimal intensitet. Det jeg ikke fikk på lengden, tok jeg igjen med å gi litt ekstra på. Da skal man ikke klage. Eller man kan ikke klage. 🙂
Ikke at jeg er en badeand som elsker å dusje, men denne gangen var jeg som et nytt og bedre menneske. Bedre og holdt jeg på si perfekt, en session i massasjestolen hvor man ble behandlet som en konge på sitt eget berg , følte jeg meg som en prins etterpå. Påfyll av væske (vann / Farris) pluss ditto RTD gjorde saken om mulig, ennå bedre. 🙂 Anbefales på det sterkeste!
Treffet ble faktisk et kapittel for seg selv. Da var vi innom en god del nyttige ting. Men så kom det noe litt uventet. Vi skulle teste balanse og kjernemuskulatur. Helsekonsulenten ba oss om å stå rett opp og ned, lukke øynene og løfte en fot. Slik skulle vi stå i 90 sekunder. Klarte vi det, hadde vi «bestått» testen. «Dette kommer aldri til å gå bra!«, tenkte jeg for meg selv. Men jeg lukker øynene og løfter på beinet.
Så gikk det som jeg ventet: Jeg mister balansen og tipper over. I det samme hører folkene i rommet: «Å, søren klype…» Det sier pang, og jeg går i veggen med et brak. Man kan si så mye at blikkene jeg fikk var «priceless» eller kostelige. «Gikk det bra? Slo du deg?» Svarte kjekt tilbake at det gikk bra. Treningskompisen, som forøvrig var med på treffet kommenterer: «Ja du, Santnok. Det der betyr nok at du må trene kjernemuskulaturen og balansen.» «Ja, ikke snakk. Nå slipper jeg ikke unna. Men det kunne jeg jo ha fortalt før vi begynte, det.» Hele greia ender opp med at vi ler hjertelig alle sammen.
Det har vært en lang,. men fin dag og jeg er ved godt mot. Synd at det det også er en dag i morgen, også. Nei, kanskje ikke. Men det dumme er nå at jeg må innse at søknaden min om forlengelse av døgnet er avslått. Dermed er det bare en ting å gjøre: Roe ned før jeg går og legger meg. Hva er vel bedre enn å trø hodetelefonene over hodet og høre på motivasjonscd’en med mentral trening.
Natt’a, folkens…
Hva? Avslo de søknaden min om forlengelse av døgnet. Så utrolig dumt!
-Santnok
