Helga ble ikke som jeg hadde tenkt. Hvor den er blitt av, har jeg ikke den fjerneste idè om. En ting er sikkert: Har ikke gjort det døyt. I hvertfall ikke noe fornuftig. Har bedrevet sløving fra fredagen av. Ja ja. Noen gang må man jo gjøre det også.
Til tross for at det er såkalt mildvær ute, fryser jeg som bare det. Spesielt når jeg drikker vann. Dette med væskemengden, vet dere jo «alt» om, så jeg skal ikke hive meg til å mase på den leksen igjen… hehe. Nå har jeg gått «noen få» kilo i vekt. Før jeg nå hører et helt hylekor, det er ironisk ment. Så dere vet. 😛 Hvis man skal tro hva man leser og hører, er det et positivt tegn at man fryser.
«Polstringen» eller «isolasjonen» forsvinner som, hadde jeg så nær sagt, fett i sola… Men nå er det ikke fett som forsvinner i sola, men derimot dugg. No pun, intended. Å fryse og være forkjølt er ikke noe gøy i det hele tatt. Men som jeg ser det; heller det, slik at jeg når målet mitt.
En dag med frysing betyr at jeg er en dag nærmere målet. Frysingen og det å være småforkjølet er verdt det hele. At man fryser og skjelver skal etter sigende også være et pluss, for da sies det at kroppen bruker energi og forbrenner fett for å holde rett temperatur. Man fryser fettet av seg, med andre ord. 😛 Ikke dårlig, om det stemmer… 🙂
Apropos fett: Der er det adskillig som har forsvunnet over tid, og jeg har bestemt meg for at det målet skal jeg ha blikket stivt festet på, og ikke miste av syne. En ting er sikkert; jeg skal ikke tilbake dit igjen! Ikke på vilkår!
Det føles som om det går en smule treigt for tiden. Måtte nå bare november være over, og desember være her. Gleder meg noe aldeles sinnsykt til det. Har nemlig gjort noen diskrete beregninger opp i hodet mitt – og går alt som det skal, har jeg oppnådd mitt såkalte magiske mål den måneden. Med god margin! 🙂
Har et bilde inne i hodet at jeg tar frem en fjernkontroll og spoler over hele november og inn i desember. Det er endelig tid for å gå på vekten. Når jeg går opp på vekten, viser den at jeg har oppnådd akkurat det med glans! 🙂
Nei, jeg skal ikke tilbake igjen…
Fjernkontroller (inni mitt hode) er en fin-fin ting!
-Santnok