5. oktober 2011
Så var det vel bare å hoppe i det, tenker jeg. Hoppe i hva da? Vel, uansett er det på tide med den lovte oppdateringen på helga. Kommer nok ikke unna den. Eller? Nåvel. Da setter vi i gang:
Dagen begynte med at jeg dro på trening og syklet og kjørte styrketrening. Etterpå stakk jeg innom en butikk og kjøpte meg noe egg, kylling, omelett, kotelett og salat. Spiste et egg og tok en liten bit kotelett som jeg tygde møysommelig. Etterfulgt av en RTD. Skulle egentlig rekke en RTD til etter planen, men det glemte jeg. Fredagen hadde vi en såkalt «get-together» og «get-to-know» sak. Kort sagt betyr det komme sammen og bli kjent (igjen).Vi hadde hatt et arrangement hvor vi mimret på «gamleskolen» og gjenopplevde fordums tider. Det var ordentlig rart å komme tilbake i gangene vi tråkket og trålte da vi gikk på skolen. Det tok sin tid. Da vi var ferdig, var det altså «get-together» og «get-to-know» saken som stod på tapetet. Som jeg fortalte tidligere, hadde jeg «Store-Gull» på verksted – og dermed hadde jeg lånebil. En helt grei sak forsåvidt.
Men da jeg kom utfor bygget hvor lokalet befant seg, måtte jo bilen finne det for godt å skape seg. Uvant bil, som bare ville kjøre bakover i revers, uansett hva jeg enn fant på. Ja, jeg må innrømme at jeg var dritt nervøs for lyktestolper og andre ting nærmet seg faretruende. Og med lånt bil kan dere tenke dere resten selv. Ville vært veldig fint om jeg skulle kræsje, med førstnevnte regning i bakhodet. Det gikk seg til, og etter en stund kom en av jentene i parellell klassen og sa at hun kunne hjelpe meg. Hun «kjørte normal bil», som hun sa det. Litt flaut og måtte få hjelp av ei dame, kanskje. Men jeg innser mine begrensninger, og tok takknemlig i mot tilbudet.
Mens jeg holdt på med dette tok det så lang tid med masse om og men. Måtte snu tilbake og hente mine alkoholfrie «kjøre-øl». Ble noe styr å komme seg inn. Fant ikke inngangen, for å si det sånn. Det ble fire forskjellige forsøk, inklusive «kart og kompass» tilnærming. Men jeg kom meg inn etter hvert. Da var det noen som så mine forsøk på å komme inn, og jeg slapp inn. Heldigvis. 😀 «Vi begynte å lure på hvor du var blitt av. Trodde du bare hadde stukket av og ikke gadd å komme.»
Kvelden var utrolig morsom og fin. Det hele begynte veldig bra (syns jeg) til å begynne med. Helt til jeg kom til bordet, vel og merke. 😛 Da vanket det kommentarer: «Du ser utrolig godt ut! Godt jobba! Du ser bra ut…» osv. Merkelig nok ble det ingen kommentarer på at jeg spiste «rent». Ble et par tapas med kjempegod laks og noe majones i, pluss litt feta ost. Hadde planlagt 2 alkoholfrie øl lavkarbo, men klarte bare en. Magen så ut til å ta det veldig bra.
Alt i alt ble kvelden utrolig koselig. Ble mange som kom og hilste på meg og berømmet meg for innsatsen. Men alt i alt en god kveld. Klokken ble 01:00 før vi rundet av. Men da sa jeg at nå er det nok. Jeg skal ta tidlig kveld i dag.
Lørdag
Stod tidlig opp og dro til byen for å kjøpe meg slips og sko til dressen. Det tok sin tid, gadd vite. Omtrent som kvinner på badet om mårran. 😛 Fikk handlet inn en flaske lavkarbo vin «Jacob» og to lavkarbo øl. Hadde i bakhodet at «husk du er billig i drift nå». Vel ferdig plukket jeg opp en klassevenninne og et par klassevenninner til. De ble skysset hjem til seg, og så dro jeg hjem for å dusje og skifte.
Siden jeg skulle drikke den dagen, hadde jeg min private «James» som kjørte meg til festen. Der hadde jeg forøvrig faktisk tenkt, at jeg skulle komme anonymt inn døra, sjekke ut laget og dra stillferdig igjen hvis det var kjedelig. Men neida! Noen hadde andre planer.
Inne av døra ble jeg møtt av bestekompisen min fra barnsben av. Han var ellevill og kjempeglad for å se meg. Fikk servert en bjørneskvis De Luxe. Nå er ikke jeg hverken liten i høyde, eller bredde for den saks skyld. Men han klemte godt fra seg. Han fortalte at han hadde sett meg tidligere, for kort tid siden. Da var jeg «stor og røslig», som han sa det. Han fortalte videre at han var oppriktig bekymret og redd for at jeg skulle få hjerteinfarkt og ramle om. «Trodde ikke du ville komme», sa han. «Der tok jeg skammelig feil. Og se på deg nå! Du er ikke til å kjenne igjen!» Det ble sagt flere ting, men de skal jeg ikke dele i bloggen. Bare slå fast at jeg ble rørt, og måtte si at han måtte slutte ellers kom jeg kanskje til å bli den neste Niagara fossen.
Etterpå gikk jeg videre rundt mens komplimentene formelig haglet rundt meg. «Alle kjenner Apa. Apa kjenner ingen» var nok en høyst dekkende beskrivelse her. Masse folk kom og hilste på meg. Lanken ble flittig brukt den neste halve timen. Noen visste jeg hvem var. Andre kjente jeg ansiktene på, men hadde ingen navn. Og andre igjen hadde forandret seg så vanvittig at jeg ikke kjente dem igjen.
Til middag ble det faktisk en to-retter: Lammesadel med en soppsaus til. Og etterpå en dessert med bær og krem som var farlig god. Disse tok jeg meg veldig god tid med å fortære. Drakk min medbragte lavkarbo rødvin til. Til dessert ble det servert kaffe og konjakk og noe annet jeg ikke helt vet hva var. Senere ut på kvelden dristet jeg meg til å ta noen få chilli nøtter og noen få flak potetgull som jeg tygde nøye.
Resten av kvelden endte opp i at jeg ble dratt ut på dansegulvet mot min vilje. Fikk ikke lov å si nei med følgende beskjed: «Tror du virkelig at jeg har sittet og blingset deg ut i hele kveld, og så skal du si nei?? Kommer ikke på tale! Ut på gulvet med deg, og det NÅ!» Jeg har faktisk aldri vært Mr. Populær og aldri lagt vekt på det. Men her var det bare å trø til. Trodde at det skulle bli med denne ene dansen. Men niks! Kvelden fortsatte med masse kyss, klapping og klemming. Kyssing og klemming fra jentene. Klapp og klem fra guttene. Ble dratt ut på gulvet to ganger til og måtte bare trø til.
Til slutt stakk en liten en i meg, og jeg tenkte: «Nå går jeg og byr opp to av klassens mest populære jenter til dans! Har ingen ting å tape!» Tenkt og gjort. Resultatet ble at begge kommenterte: «Måtte det virkelig ta sååå mange år før [vi] fikk deg på gulvet??» Etter dansen fikk jeg et kyss på kinnet av en dem. Snakker noen om Santnok Don Juan her? Det hele ble faktisk nesten litt uvirkelig. Man har da ikke forandret seg så drastisk? Jeg mener, har jo tatt av noen kilo her og der. Men skal dette gjøre at folk går fra sans og samling?
Ja, det ble masse oppløftende kommentarer. Men jeg nekter ikke på at det jo også føltes litt godt. Belønning for innsatsen. Men jeg akter ikke å miste bakkekontakten og bli innbilsk. Kvelden og natten gikk fort. Prøvde å slippe løs tre ganger, men måtte bare gi tapt for overmakten. 😛 Til slutt var klokken 07:00 om mårran før jeg slapp løs. Før jeg gikk hadde vi diverse avtaler i boks om at vi skulle ringes og dra ut på kaffe. Sågar èn avtale om at jeg og en klassekamerat skal bestige et høyt fjell til sommeren. Hva er det med meg og fjell, liksom? Hvorfor skal folk ha meg til å bli «fjols til fjells»? Nei, sannelig om jeg vet.
Vel, det var altså mer eller mindre hva som skjedde de to dagene. Jeg er full av inntrykk, og fremdeles i sjokk etter alt. Nå er jeg kanskje ikke en utpreget klemmer, men det gjør godt å bli gjort så stas på og ikke minst. En klem eller to gjør seg. Unektelig!
Er dette en drøm, så la meg aldri våkne opp igjen…
-Santnok
