Hodet er en merkelig ting – eller innretning om du foretrekker det heller. At hodet mitt har jobbet overtid i det siste, er jo ingen hemmelighet. Heldigvis har det begynt å roe seg fra fast-motion til slow-motion. Ja, i hvert fall billedlig talt. 🙂
Her om dagen drømte jeg at jeg lå og sov. Jeg våknet opp (i drømmen) av at jeg hadde vondt i magen. Da jeg tok meg til magen var den paddeflat og jeg kunne kjenne den. En følelse av «velbehag» over av magen var flat bredte seg. Plutselig ser jeg til min store skrekk at hele regionen fra brystkassa og ned til hofta er borte! Et stort gapende hull. Kjenner godt at magen er der, men jeg ser den ikke. Får panikk (i drømmen) og styrer og kaver verre. Så kjenner jeg at magen blåser seg opp som en svær ballong helt til den «sprenges». Hører et gedigent smell så det ljomer mellom veggene i soverommet. Hyler og skriker som ei ku i havsnød…
Plutselig våkner jeg opp og skjønner ikke helt hva som har skjedd. Magen er på plass som den skal være. I «rett» størrelse og fullt synlig. Bare det at jeg har en utrolig mageknip. I tillegg er ryggen og resten av kroppen skikkelig stiv og støl… For en tullete drøm… 🙁
Skal ikke spekulere noe videre over drømmens betydning. Men mageknipen tror jeg har kommet av at jeg har spent alle muskler i søvne og ligget der i helspenn som en springfjær. Da er det ikke det minste rart at man får vondt i magen og andre plasser. Den dagen begynte ikke særlig bra. Til all hell ble alt så mye bedre og «mot normalt» da jeg kom meg opp, fikk tatt meg en dusj og hivd i meg mine vanlige Omega-3 tabletter, xtraoil, multivitaminer. Tett etterfulgt av vann og kaffe… joda, dagen ble bra… til slutt.
Vi skriver begynnelsen på ny uke – nummer 60 i rekken. Ny uke, nye muligheter. Jeg har veid meg på forrige treff, men enn så lenge skal jeg holde dere på pinebenken med og ikke offentliggjøre resultatet. 😛
Innkommende uke blir ganske hektisk for meg. Da skal Herr Santnok både på sykehuset for kontroll. Ikke mindre enn to stykker på hver sin avdeling. Med utrolig kort mellomrom mellom hverandre. Joda, da skal skrotten få «springe» og lange ut. Burde ikke bli noe problem nå som jeg har gått ned så det rekker. 😛 Neida, jeg er ikke ferdig, eller i mål ennå. Men jeg nærmer meg.
Skal benytte sjansen til å spørre og grave litt mens jeg er der om henvisning til operasjon for fjerning av overflødig hud på magen. Egentlig skulle jeg ha vært innom en konsultasjon og det ganske snart. Vil ikke ende opp med at jeg gjør noe jeg ikke burde – og kanskje går for mye ned, eller for lite. Tar ingen sjanser på at noe skal gå galt nå som jeg har stått så mye på. Trenger en pekepinn om hvordan «ståa» egentlig er. Masse spørsmål om hvor mye jeg kan forvente forsvinner i vekt når de «skreller» bort alt unødvendig. Vet ikke hvor mye det kan dreie seg om. På nett har jeg lest meg til at du gjennomsnittlig mister 3-10 kilo bare i løs hud. Ikke at man kan ta det for god fisk, sånn nødvendigvis.
Ellers har jeg tannlegetime(r) jeg skal til. Hardt tiltrengte sådanne. Det er en stund siden sist jeg besøkte tannlegen. Av den enkle grunn at tannlegen og jeg ikke er bestevenner, om dere skjønner hva jeg mener. Hater som pesten å gå til tannlegen – og ikke bare hater, men er skrekkslagen. Tannlegeskrekk er ordet her. Intet mer, intet mindre! 🙁 Håper bare at de ikke må dope meg ned med en real hestedose bedøvelse så jeg kan trene. Kan jo ikke være uten treningen min, heller. Da stopper Herr Santnok opp. Full stopp! Ikke bra. Slett ikke bra.
Jeg har fått forespørsler om å legge ut diverse klesbilder av ymse slag. Blant annet belter, og andre ting / tang… I tillegg er det kommet spørsmål om jeg kan tenke meg å legge ut før / etter bilder av meg selv. Vel, jeg lover ingenting – men dere skal ikke se bort fra at det kan dukke opp. De kommer til å bli «anonymiserte», bare så dere vet det. Gammelt jungelordtak: «Ingen ser Santnok’s ansikt og overlever»… eller var det Fantomets ansikt. Nåvel. Samme kan vel det være. He he. 😀
Nå får det være nok blogging på meg. I hvert fall for i dag. Vi sneiks. Før jeg går, benytter jeg anledningen til å sende dere en liten hilsen alle dere som sliter på helfart og/eller halvfart. Dere er noen sanne helter. Stå på, alle sammen. Dette klarer dere.
Hakker jeg mer tenner nå, kommer tannlegen til å gni seg grådig i hendene
-Santnok
