Sant Nok has entered the building! Jeg er tilbake igjen, etter noen dagers pause i (fly)dur. đ Ting mĂ„tte settes i perspektiv, og det mĂ„tte til. Godt at man har gode, snille mennesker rundt seg som villig trĂžr til og hjelper om det skulle trenges. SĂ„ hva skjedde, sĂ„nn egentlig?
Forrige uke har ikke vĂŠrt sĂ„ mye Ă„ skrive hjem om, sĂ„ Ă„ si. Jeg hadde kommet til det punktet at det ble sĂ„nn skikkelig «pĂž om pĂž» med treningen. Og ja, jeg innrĂžmmer det: Jeg begynner Ă„ bli skikkelig lei. Frustrasjon er vel mer en «understatement» eller underdrivelse i den sammenhengen. Uken ble avsluttet med at alt toppet seg og det sprakk totalt for meg. Boblen sprakk, sekken revnet og katten er ute av sekken. Det ble utrolig mye innestengt frustrasjon og oppgitthet. Hele registeret av fĂžlelser pĂ„ et brett der, ja… Men er det rart, nĂ„r man tenker pĂ„ at man regelrett kjeder seg til dĂžde, og daffer seg i vei pĂ„ treningen? MĂ„ nok bare erkjenne at jeg er kommet til det punktet at jeg trenger nye utfordringer Ä bryne meg pĂ„.
Har tross alt gĂ„tt nĂ„ i snart 4 mĂ„neder pĂ„ samme greia. Humpet og skumpet, dag ut, dag inn. Med sĂ„kalte «variasjoner». Som ikke har gitt meg uttellingen jeg hĂ„pet pĂ„. FĂžler jeg. Har gĂ„tt mange runder med meg selv nĂ„. Og tenkt: «Skal jeg tyne meg selv frem til jul i samme opplegg? Eller skal jeg bare gjĂžre kort prosess Ă„ fĂ„ en ny time, sĂ„nn fĂžrst som sist?» Joda, jeg gikk for fĂžrstnevnte.
Hva jeg egentlig har tenkt (med), vet jeg ikke. Men det skulle vise seg Ă„ vĂŠre total «galskap». Til slutt sa det klikk opp i hodet, og alt kom rennende ut i strie strĂžmmer. Jeg trenger nye utfordringer og bryne meg pĂ„. Det har jeg innsett nĂ„. SĂ„ derfor har jeg kontaktet helsekonsulenten min for nytt treningsopplegg. Fortsetter jeg nĂ„ i samme stilen, surner jeg bort fĂžr noen rekker Ă„ si «eplekake».
Ny time ble bestilt, og det er riktig nok ikke fĂžr neste tirsdag, eller sĂ„. HĂ„per bare jeg holder ut til da. Hvis ikke… vel, jeg vil ikke tenke den tanken en gang. đ Den dagen kommer til Ă„ bli temmelig hektisk. Kontroll pĂ„ sykehuset pĂ„ en avdeling. SĂ„ bĂŠrer det videre i friskt tempo til dette prosjektet jeg er invitert som «forsĂžkskanin» til.  Derfra bĂŠrer det rett til treningssenteret for Ă„ trene. SĂ„ skal jeg ha nytt treningsopplegg etter det. Kjenner jeg helsekonsulenten min, har hun helt sikkert noe pĂ„ lur! Helt garantert! MĂ„ vĂŠre noe pĂ„ gang, for hun gĂ„r rundt med dette lure smilet og sier bare for hver gang jeg spĂžr: «Vent og se… bare vent og se, du!» SĂ„ nĂ„ er det jeg som gĂ„r skikkelig rundt og lurer… đ
Det har skjedd mer i det siste, men jeg skal ikke ut med det nĂ„. Skal klokelig holde dere pĂ„ pinebenken en stund til. SĂ„ har dere noe Ă„ glede dere til… đ
-Nysgjerrig, jeg?? Hvordan kan du si noe sĂ„nt?? đ
Santnok
