En reise mot et lettere liv

Jada, litt nedslående resultater det der. Men jeg er ikke direkte deppa og går ned i kjelleren. Nå er det ikke hver dag man skeier ut for et klassetreff. Var klar over at det var en pris å betale i så tilfelle. Mager trøst kanskje, men det kunne ha vært verre. Kunne jo ha gått opp i vekt i tillegg. Uansett utfall, så koste jeg meg i hvert fall. Dessuten er det faktisk også lenge til neste gang. Eneste «utskeielser» som jeg vet om nå, er to måltider i romjula og nyttårsaften.

Skal jeg være ærlig, kunne jeg vel egentlig hoppet bukk over begge dagene og gitt «bæng» i å spise noe annet enn VLCD. Vet ikke om jeg ramler ut av ketosen med å spise. Hvis jeg skal se på det negative, måtte det jo være at ribben kommer til å gjøre at jeg vil gå og «gulpe» fett i flere dager. Og kanskje at kalkunen / grønnsakene vil gjøre at jeg får sultfølelse. Litt dumt, det der. Men, men… Hva syns dere lesere, jeg skulle gjøre? 🙂 Ordet er deres. Kommenter gjerne, og gi meg deres gode råd. 🙂

I dag var det treff nummer 3 på Lifetime. Det merkes at det er sykdom ute og går for tiden. Vi fikk et par ekstra slengere fra en annen gruppe. Den gruppa er faktisk godt besøkt, og det forundrer meg at det ikke var flere som kom. Kanskje de ikke tenkte at de kunne «stikke innom» vår gruppe? 🙂 Nåvel, nok om den saken…

På dagens treff lærte vi ganske mye. Skal bare ta det mest vesentlige som er at dersom man tenker på å øke treningsmengden for å øke forbrenningen, så vil kroppen signalisere: «Hjelp, jeg trenger mer energi. Nå vet jeg det: Jeg sender ut litt sultsignaler, så ordner den saken seg.» Da er det faktisk viktig at man ikke følger det signalet og gir etter. Gjør man det, kan man for det første ramle ut av ketosen. Det andre er at om du ikke gir etter for presset, så vil kroppen ti stille etter en stund. Sultfølelsen forsvinner. 🙂

Det andre punktet jeg vil trekke frem, er det at vi lærte at vi angående målet vårt, burde sette en vekt og holde oss til den. Mange tenker som så, inkludert meg også tydeligvis, «Nå tar jeg og legger inn en sikkerhetsmargin eller et buffer og gå på. Ja, for jeg kjenner meg selv. Jeg legger på meg. Og dessuten er det jo vanlig å gå opp 2-3 kilo når man begynner å spise. Så den marginen er bra å ha.» Greit, man går opp i vekt. Det er en kjennsgjerning. Men hva skjer egentlig?

Jo, det som skjer er at kroppen fyller opp glykogenlagrene som er tømt. I tillegg sørger den for å trekke til seg mer vann. Og ikke minst: Tarmene fylles opp med mat – som også veier litt. Da er det naturlig å tenke: «IIIIIIK… HJELP!  Jeg legger på meg, jeg blir feit igjen.» Ta det rolig, ta en sagnomsnust tyggis, hadde jeg så nær sagt. Det er ikke fett du legger på deg. Og der kommer dette med den fortærende badevekta inn i bildet. Hadde tenkt å kjøpe meg badevekt. Blir ikke noe av, kan jeg si. Vi fikk nemlig rådet å bruke målebåndet og klærne våre som en pekepinne på om vi går opp eller ned i vekt. Disse er nemlig adskillig mer pålitelige enn den lunefulle baderomsvekta som ikke tar fem øre for å lyge deg rett opp i trynet. 😛

Resten av uken, fra i morgen av, blir hektisk for meg. I morgen har jeg tannlegetime. Nå vet jeg ikke om hva de kommer til å gjøre. Blir jeg lagt i bedøvelse, ryker nok treningen. Da er jeg nemlig i koma av bedøvelsen, og får nok bare belage meg på å dra hjem og sove ut rusen. I tillegg skal jeg hente vinterjakka mi som nok kommer i flittig bruk. 🙂 På fredagen er det ikke sikkert det blir trening, heller. Da har jeg en avtale om å hjelpe en av niesene mine med noe søppelstyr. Så bærer det til legen med seg.  Sett på den andre siden, kan jeg kanskje trene etter legetimen. Ja, DET kan jeg. DET blir jo bra! 😀 *Problem solved!* Man er visst rene geniet når det gjelder! He he… 😀

Nei, nå begynner klokken og springe avgårde for meg. Så jeg tror jammen meg det er på tide og gå og pusse tenna, skru ned belysningen og roe ned før man legger seg. Hater å måtte si det: «Skulle gjerne sittet her. Tiden flyr i godt selskap. Men jeg må nok gå, så lite jeg enn liker det!«

Natta!