Sov ikke særlig godt i natt. Våknet opp av at jeg frøs og formelig hakket tenner. I tillegg hadde jeg skikkelig krampe i beina. Skikkelig krampe til gangs, kan jeg nok trygt si. Først hogg det til under foten. Så oppå foten. Prikken over i’en var krampe i leggen. Hylte temmelig høyt, og kom meg møysommelig opp mens jeg hylte og bæljet som en ku i havsnød.
Krampen gav seg temmelig møysommelig. Men å legge seg var bare å glemme. En viss blære meldte at mitt nærvær var ønsket på avtredet. Mens jeg alt var i siget fant jeg ut at jeg skulle sette i gang vaskemaskinen. Så tasset jeg meg tilbake til sengs og sovnet.
Det er blitt merkbart kaldere ute for tiden, og det merkes godt. Har blitt frossen. Hadde god lyst å skru på varmen, men lot være. Mens jeg blogger sitter jeg her med en kopp rykende varm grønn te og tent stearinlys over alt. Dagen har vært benyttet til diverse huslige sysler som å rydde i kåken. Ryddet av toppen på kjøleskapet som forøvrig så ut som det virkelig kunne trenge en sveip og tørk med kluten. Ble visst noe mer enn bare kluten, kan jeg fortelle. Måtte frem med både kjøkkenspray og mer til. Rent ble det i hvert fall. Og det lukter godt.
Ellers har dagen gått med på å rote i diverse skap og rydde her og der. På roterunden min fant jeg diverse gamle klær som jeg har måttet «oversett» sist gang jeg rensket opp. Klærne var faktisk fullt brukbare. En t-shirt og ditto genser som i vår var altfor liten til meg. Nå er det faktisk omtrent helt motsatt. Den satt som et skudd – faktisk var den vel strengt tatt hakket for stort meg. Det var skikkelig moro å se.
Apropos t-shirten jeg fant. «Den kommer jeg aldri til å få på meg.«, tenkte jeg for meg selv. «OK, da. Prøv den da. Se at det stemmer, og la oss få det overstått!» Tredde den på kroppen. «Hva var det jeg sa? Denne passer jo ikke!» Så blir jeg stående urørlig – stiv som en saltstøtte. Får se noe som ikke helt stemmer etter mine begreper.
Den passet! (i hvert fall mer eller mindre). Litt trang etter min smak da. En t-shirt med skikkelig oppstrammende effekt der, ja… Det ser jammen meg ut til at jeg må, unnskyld uttrykket, ete de ordene i meg. Størrelsen er faktisk helt absurd, og hva størrelser angår: Jeg har driti på leggen som dem sier i Bergen. Ja, det skjer. Det har skjedd. Og det kommer nok til å skje igjen. Gang på gang. Helt garantert!
En høyst forbløffet
-Santnok 😀