En reise mot et lettere liv

Gårsdagen ble en stor overraskelse på mange måter. Som jeg skrev i forrige innlegg var Frøken Tanita Vekt i godhjørnet og ekstremt snill mot meg. Men dagen hadde mer å by på enn som så. Føler at jeg er i en «good flow» for tiden. Ting virker å gå min vei, og jeg har det veldig bra. Bevegelsesgleden er på plass, og ser ut til å fungere.

Jeg skal gå rett på sak uten noe mer om og men. Nå trenger jeg nemlig dere, min leseres hjelp. Som jeg har fortalt tidligere, er treningssenteret blitt mitt annet hjem hvor man «kommer hjem til familien». Det går omtrent ikke en eneste dag uten at jeg får positive kommentarer. «Du er en ustoppelig maskin som bare går og går i all evighet.» «Du er flink» osv… For dere som har lest bloggen har dere sikkert fått med dere en viss gang hvor jeg tok en viss feilvurdering.

Nå ser det ut til at en god del personer her på treningssenteret har «rottet seg sammen» mot meg og «bestemt» seg for at nå skal Mr. Santnok utfordres og få noe å bryne seg på. Han har nemlig hintet frempå at en dag skal jeg til pers i fjellet og «jage sauer»…  Ja, dere leste riktig! Jage sauer! En av helsekonsulentene mener at nå er tiden moden for at jeg skal «ut på tur og aldri sur». Dvs ut og gå med gåstaver.

Den store prikken over i’en er nå at en av brukerne sammen med en viss helsekonsulent har funnet ut at til neste sommer skal jeg få en uforglemmelig utfordring. Da skal vi nemlig på tur opp i «alpene». Les: fjellet. Jeg skal få valget selv og velge hvilket område. Kort sagt er saken den at jeg nå er blitt i sååå utrolig mye bedre form at jeg er «overmoden» for å ta nye steg. Så derfor skal jeg altså til pers – og til fjells med seg.

Så nå er mitt spørsmål til dere lesere:

Syns dere at jeg skal ta utfordringen?

Det ser ut til at jeg ikke kommer meg ut av denne så mye jeg enn vil. Som jeg sa at jeg lovde ingenting. Men nå skulle jeg la dere lesere får avgjøre saken. Derfor skal jeg nå legge ut en «poll» eller meningsmåling med spørsmål om jeg skal til pers eller ikke. Men jeg skal si med eneste gang: Jeg stiller visse krav. He he 😛  Det skal minst 100 stemmer til for at avstemmingen skal være gyldig. Minst 100 stemmer der, altså.

Så nå er det altså opp til dere om jeg skal måtte bite i det sure eplet og gi meg å være med. Dere får altså hive dere i stemming folkens. Hva mener dere? Og ikkeno juks her, folkens! 😛

The defence rests its case, your Honour!

-Santnok

[poll:16]

Begynnelsen på en hektisk uke er her. Var innom sykehuset for en sjekk. Dagen begynte så som så med diverse idiotisk parkering av dimensjoner. Du kommer og finner en eneste ledig plass. Eneste kjipe her er at folk har griseparkert på en høyst egostisk måte og slengt bilen fra seg. Dermed er det plass, men takket være en praktparkering av dimensjoner er det akkurat for liten plass til at du kan komme deg mellom bilene. Kommer du deg inn, så kommer du deg ikke ut av bilen. Eller får kjørt ut igjen, uten å risikere liv og lemmer.

En hjelpsom sjel kom og dirigerte meg inn, men jeg måtte bare gi opp parkeringen siden jeg ikke kom ut. Litt molefonken ser jeg at vedkommende har funnet en annen plass. Den er det noen som ser sitt snitt til å kunne ta. Men de blir stoppet av denne personen som stiller seg rett foran bilen og distraherer dem. Akkurat så lenge at jeg kan smette inn. Dagen var reddet! 🙂 Var heller ikke måte på hvordan lykken skulle stå den kjekke bi den dagen.

Hadde ikke rukket å få rekvisisjon til blodprøver fra fastlegen. Ringte dem og skulle bestille i posten, for så å belage meg på at det ikke ble noe blodprøver den dagen. Men den gang ei. Det viste seg at de skulle ringe rekvisisjonen inn til sykehuset. En kort stund så det ut til at det ikke skulle gå likevel. Men lykken sto meg bi igjen… 🙂 Blodprøver tatt. Nå venter jeg bare på resultatet.

En morsom episode utspant seg på sykehuset. Der er jeg blitt «spesiell» og «kjære». Muligens fordi jeg har gått så mye ned i vekt på så kort tid. Mange som har gått ned i vekt fikk jeg vite. Men ikke så mye. Neste på lista var frisøren for å fikse meg opp til den store klassegjenforeningen. Tror dere jammen meg ikke man ble gjenstand for flere kommentarer og spørsmål om hva jeg hadde gjort. Prøvde meg på å ro til fiskeskjær, men det var ikke helt vellykket, føler jeg. Så det var godt å komme «hjem» å trene i ro og fred sammen med «familien» og treningskompisen.

I morgen er atter en dag. Da skal jeg på treff og skal på vekta for å få «dommen» over mine utskeielser her i livet. Håper ikke «frøken» Tanita er nådeløs med meg. Men det skal vi komme tilbake til i morgen…

Ser dere i morgen, folkens…

-Santnok

Så fikk man sår hals i går. Ja, det var jo bare det som manglet for å gjøre alt helt perfekt. Skal jeg bli syk nå, liksom?! «Heeeeei! Jeg har ikke tid til å bli syk. Har masse som skal gjøres i neste uke. Har den lange lista med ting. Har jo ikke tid å bli syk! Hva med treningen, da?!» Her er det bare èn ting å gjøre: Alliere seg med CuraMed og «Vekk i morgen»…

CuraMed inneholder råmelk og det får deg ut av ketose. Det var den ketosen, ja. Men hva skal man vel gjøre? Dette er som å måtte velge mellom pest eller kolera. Et helt umulig valg. Like ille begge to! 🙁 Uansett, jeg ramler ut av ketosen med å spise på klassetreffet – og i hvert fall om jeg drikker alkohol. Tenkte riktignok på lavkarbo vin da, men…. Ja ja. Gjort er gjort. For sent å snyte seg når nesa er borte! Nå kjenner jeg det knyter seg, og jeg blir stressa!!

Sånn apropos stress: Det er ikke bra for deg hvis du prøver å gå ned i vekt. Da produserer kroppen faktisk stresshormonene kortisol og adrenalin. Disse er kjempebra hvis du skal slåss eller ta beina fatt og springe langt og fort avgårde. Kunne selvsagt gi mine omgivelser en ørefik eller stikke av fra forpliktelser og kjas og mas. Men da har jeg neppe blitt en særlig populær herremann.

Og sånn går no dagan…med ennå en dag på trening. Nå er jeg, kan det se ut til, i full gang med trening 5 dager i uken. Vel, den er ikke helt det samme som planlagt i utgangspunktet. Noen justeringer har jeg måttet gjøre grunnet ting og tang i livet. Men de får man vel bare ta på kjøpet. Eller la vær. 😛

Dagens treningsøkt var, tror jeg, en blanding av dårlig og god. 70 minutter innledende på mosjonssykkel med såkalt kardiotrening hvor pumpa fikk kjørt seg godt. Har skiftet ut musikken på iPod’en til noe mer heavy saker som får meg til å trø mer på og yte mer effektivt. 🙂 Veldig merkelig i grunnen hvor mye en skreddersydd spilleliste kan ha å si på treningsøktene. I dag gikk det unna i svingene med heftig, høy puls. 🙂

Styrketreningen. Ja, hva skal man si om den? Det kan se ut som om jeg er blitt «svakere» i fiskebollene. Slet hardt med brystpress på 52 kg. Nesten så jeg ikke skulle få den opp. Nå nå nå! Ikke sitte der og tenke ditt nå! Vi snakker selvsagt om å få vektstanga fremover. Måtte skikkelig slite den frem, men da var man også i gang. Da gikk det unna. Diverse tendenser til «rusk i maskineriet» var det på beinpress også. Skulle liksom ikke få opp beina. Etter lårpress og tåpress var det som om noe som løsnet, og beina gikk glatt i været som de skulle. Ikke at jeg skjønner hva jeg har gjort galt. Eller om jeg har gjort noe galt, for den saks skyld.

Treningskompisen glimret med sitt fravær. Dermed kunne jeg slippe meg løs og eksperimentere og leke litt på elipsemaskinen. 25 minutter i fri dressur på ellipsemaskinen med nytt treningsmodus – nemlig Total Body. Man må jo være litt nysgjerrig og leken og ville utforske nye ting. Skal si det gikk unna i svingene der med! «Onkel» kunne jo ha stått i neste sving og hanket meg inn i «fartskontroll» som ville resultert i en «vognkort og førerkort, takk!» tett etterfulgt av en «Dette gikk litt vel friskt unna her, ja. Du er klar over at dette er trafikkfarlig. Så her må vi nok innføre noen sanksjoner, ja. Dette er særdeles skjerpende omstendigheter, så derfor får du nå 4 bøter og inndragning av førerkortet ditt i 1 år – minst!»

Kanskje ikke fullt så galt. Men gikk unna i svingene gjorde det. Sannelig og visst. Da jeg gikk av mosjonssykkelen var jeg skikkelig hjulbeint, og det var ikke fritt for at gluteus maxiums hadde fått kjørt seg og jeg hadde vondt både her og der. Les: hekken. Etter kardioøkt to på ellipsemaskinen var jeg svett. Svett i luggen. Som dermed blir svettlugg… Men det verste, om man nå kan si det slik, er at jeg digget det litt. Så nå er vi altså kommet til det punktet at Santnok er blitt et treningsvrak. Eller treningsjunkie, om du vil. Det hadde jeg aldri trodd! 😀

Neste uke bærer det i vei til sykehuset for kontroll. Da skal jeg passe på å ha ringt fastlegen og fått han til å sende rekvisisjon på blodprøver så jeg kan ta dem samtidig mens jeg er der. Så er man effektiv også. Må jo vite hvordan det står til med kroppen. Håper jo at verdiene har forbedret seg. Litt kjedelig om de ligger stabilt på stedet hvil. Men skjer det, så skjer det. Ikkeno man kan gjøre med det.

Nå kan det passe med at jeg hiver innpå med noe mer vann. Det er blitt littegranne «slapt» med i det siste. Så her er det bare å hive seg til, og mens man drikker kan man jo ta litt mental trening i samme slengen…

Long day coming to an end

-Santnok

Sov ikke særlig godt i natt.  Våknet opp av at jeg frøs og formelig hakket tenner. I tillegg hadde jeg skikkelig krampe i beina. Skikkelig krampe til gangs, kan jeg nok trygt si. Først hogg det til under foten. Så oppå foten. Prikken over i’en var krampe i leggen. Hylte temmelig høyt, og kom meg møysommelig opp mens jeg hylte og bæljet som en ku i havsnød.

Krampen gav seg temmelig møysommelig. Men å legge seg var bare å glemme. En viss blære meldte at mitt nærvær var ønsket på avtredet. Mens jeg alt var i siget fant jeg ut at jeg skulle sette i gang vaskemaskinen. Så tasset jeg meg tilbake til sengs og sovnet.

Det er blitt merkbart kaldere ute for tiden, og det merkes godt. Har blitt frossen. Hadde god lyst å skru på varmen, men lot være. Mens jeg blogger sitter jeg her med en kopp rykende varm  grønn te og tent stearinlys over alt. Dagen har vært benyttet til diverse huslige sysler som å rydde i kåken. Ryddet av toppen på kjøleskapet som forøvrig så ut som det virkelig kunne trenge en sveip og tørk med kluten. Ble visst noe mer enn bare kluten, kan jeg fortelle. Måtte frem med både kjøkkenspray og mer til. Rent ble det i hvert fall. Og det lukter godt.

Ellers har dagen gått med på å rote i diverse skap og rydde her og der. På roterunden min fant jeg diverse gamle klær som jeg har måttet «oversett» sist gang jeg rensket opp. Klærne var faktisk fullt brukbare. En t-shirt og ditto genser som i vår var altfor liten til meg. Nå er det faktisk omtrent helt motsatt. Den satt som et skudd – faktisk var den vel strengt tatt hakket for stort meg. Det var skikkelig moro å se.

Apropos t-shirten jeg fant. «Den kommer jeg aldri til å få på meg.«, tenkte jeg for meg selv. «OK, da. Prøv den da. Se at det stemmer, og la oss få det overstått!» Tredde den på kroppen. «Hva var det jeg sa? Denne passer jo ikke!» Så blir jeg stående urørlig – stiv som en saltstøtte. Får se noe som ikke helt stemmer etter mine begreper.

Den passet! (i hvert fall mer eller mindre). Litt trang etter min smak da. En t-shirt med skikkelig oppstrammende effekt der, ja… Det ser jammen meg ut til at jeg må, unnskyld uttrykket, ete de ordene i meg. Størrelsen er faktisk helt absurd, og hva størrelser angår: Jeg har driti på leggen som dem sier i Bergen. Ja, det skjer. Det har skjedd. Og det kommer nok til å skje igjen. Gang på gang. Helt garantert!

En høyst forbløffet

-Santnok 😀