En reise mot et lettere liv

Prinsesse Sol fortsetter med å smile over oss for tiden. Ja, faktisk «smiler» hun så vanvittig mye at det nesten blir altfor mye av det gode. Nei nei nei. Jeg klager ikke! Det er godt med sol. Men i dag var hun skikkelig raus og banket på vinduet mitt tidlig på mårrakvisten så jeg våknet opp svett som bare det. Måtte stå opp og kjøre opp alt av vindu. For så å prøve og sove videre i varmen. Sove fikk jeg. Hvordan jeg klarte det, er en helt annen sak. Det vet jeg ikke.

Utover dagen ble det tid for å dra på trening. Da jeg kom ut var det utrolig godt og varmt. Ja, så varmt var det at jeg vurderte sterkt å droppe treningen. Med en utetemperatur på 24 grader var det kanskje ikke så rart. Men jeg kom meg da avgårde. Inne på treningssenteret var det ikke så vanvittig gærnt med temperaturen. Trodde jeg. Men det var helt til jeg skulle sette i gang med kardioen. Egentlig skulle jeg ha tråkket en time ekstra for å ta igjen det tapte i går. Det kunne jeg glemme i den varmen.

Senere skulle det være Lifetime Motivasjon treff. Det gikk ut. På grunn av sykdom. Joda. Det skal innrømmes at jeg nok var litt «molefonken». Kan trøste meg med at det blir dobbelt treff om 14 dager. Hvilket da betyr at jeg har 14 dager i fri dressur med meg selv. 14 dager hvor jeg må holde meg i tøylene og trene «uten» oppfølging. Kan jo prate med helsekonsulentene underveis. Blir liksom ikke det samme som treff med gruppa. …Men jeg overlever det vel. Må jo det. Skal klare det!

Folk ser ut til å ha kommet hjem etter ferien. Så altså ikke flere som trener av den grunn. Har vel sitt og si at vi har en fin sommer ennå. Skjønner at folk ikke vil trene innendørs da. Det betyr ikke at det ikke er folk der da. De kommer innom for å bunkre opp med VLCD, RTD og energibarer. Så også i dag. Komplimentene og de fine kommentarene fortsetter i samme stil. Så også i dag. I trå med «Unge Frøken», smilte jeg og sa takk.

Dagens treningsøkt hadde tatt noe mer på meg enn jeg trodde. Så da var det godt med en økt i massasjestol og sitte der og slappe av. Nå er jeg sååå mye bedre og klar til å finne på noe for meg selv. Siden jeg sov litt dårlig i natt (drit tidlig på mårrakvisten) blir det tidlig kveld på meg. Ennå en dag i morgen. Med ny treningsøkt. Kardio og styrketrening. Skal være i slaget til da. Så vi sneiks, folkens.

God kveld folkens!

-Santnok

En ny dag er her… så utrolig herlig. Prinsesse Sol var tydeligvis i sitt ess og ønsket meg blidt velkommen til en ny dag. Våknet opp med en anelse vondt i ryggen, hvis jeg kjente godt etter, vel og merke. Foran speilet fikk jeg en «overraskelse». Jeg så jo «menneskelig» ut, for en gangs skyld. 😛 Ikke skremte jeg vannet av meg selv, og ikke fikk jeg hjertestopp. En god start på dagen altså. 😀

Første dag i uke 49 er her, men siden jeg ikke har noen badevekt eier jeg ikke snøring om hvor mye jeg har gått ned. Ikke for det at det bryr meg så mye at jeg skal kjøpe meg badevekt, for det skal jeg ikke. Men jeg må jo si at jeg er spent på hva vekten på treningssenteret sier når vi skal «deite». Vil den være i godlage og å gi meg gode nyheter? Gjør ingenting om jeg ikke har gått ned så utrolig mye ned i vekt. Men litt ekstra muskelmasse og gjerne ditto mengde kroppsfett brent bort skulle gjort seg bra. Det har jeg ikke sagt nei takk til! 😀

I dag kom jeg over såkalte lufttette kaffebokser som jeg har kjøpt til kaffen jeg selv maler på butikken. Men siden jeg nå har kaffemaskin, har jeg nå glemt hva jeg egentlig hadde i de boksene. Liker ikke å hive god brukbar kaffe, så jeg tok like greit i bruk diverse «kreative metoder». Ut i fra hva jeg kunne se var noe «kokemalt» og noe kvernet på kaffekverna mi. Dermed var veien utrolig kort til å mekke en ny kaffeblanding a la «Santnok Specciale Coffee Blend». Blandingsforhold: 50 gram av boks A og 20 gram av boks B. Så roter vi det godt sammen i kaffefilteret og hiver typisk 1 liter iskaldt vann oppi, skrur på og ser hva vi får. Tror nok neppe jeg gjør meg som en som designer nye kaffeblanding. Herr Friele ville neppe ansatt meg uten å gi meg en grundig opplæring først. Men kaffen var drikkendes nok, selv om jeg nok neppe ville ha kjøpt den om jeg fikk den servert på kaffebar. 😛

Nå får det være nok data for denne gangen. Skal lette på baken og finne på noe annet. Først litt mental trening strømmende ut fra iPode’n og så… vel, det får tiden vise hva man finner på.  I’ve got places to go, people to see, så å si. Men vi sneiks, folkens.

Ha en fortryllende god helg

-Santnok

Mårrasola stod over «Storjuvet»,  og jeg våknet selvsagt av at Prinsesse Sol banket på vinduet mitt. Hun hadde bestemt seg for at jeg skulle stå opp, koste hva det koste vil. Det var nesten som om hun sa: «Stå opp, din gris…Stå opp din gris… nå har du sovet lenge». Tro nå bare endelig ikke at jeg ville stå opp så grytidlig. Men hva kunne jeg vel gjøre når liksom ikke engang fortrekte gardiner hjalp meg heller? Så her var det bare å stå opp. Om enn meget uvillig. Hjalp ikke! Ingen bønn for gikta her i gården, nei.

Gnikket søvnen ut av øya og tasset ut på badet. Turde ikke se meg selv i speilet av frykt for å få hjertestans. Mårratoalettets rutiner, som vi ikke skal gå inn på her, ble unnagjort i en viss fart. Så var dagen i gang. Tro nå bare ikke at jeg skulle få lov å sitte og kose meg før jeg dro på trening. Nei, her ble det full «kontordag» på røde rappen. Der ble jeg sittende helt til jeg bare fant ut at «nå har jeg kastet bort så masse tid at jeg drar på trening, like greit.» Resultatet ble at jeg ikke fikk «mårrakaffen», ingen frokost, ingen VLCD og nesten hakket før jeg glemte både xtraoil, Omega-3 tablettene og vitaminene.

Treningen gikk veldig greit, og tro det eller ei. Men jeg har faktisk kommet meg noenlunde a jour med denne ukens fadeser på treningen. Ja, sånn bortsett fra at jeg skulle trene fem dager denne uken. Men vet dere, det regelrett blåser jeg en dritlang marsj i… kan ikke drite mer i det. He he… 😀 Nå har jeg i hvert fall god samvittighet med meg selv, og «Helga» kan få lov å komme for en deit… tar «Helga» i mot med åpne armer, jeg…

Nå er jeg sprekkfull av energi som må brukes til noe. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal bare «sulle i ulla» for meg selv og drive dank å gjøre akkurat hva jeg vil i helga. Og det skal ingen ingen andre legge seg opp i, heller. 😛 Gleder meg vilt. Og hva neste uke angår: Ja, jeg gleder meg vilt til det også. For da skal jeg ta noen nye grep å justere treningen litt. Nå skal «lille Santnok» få skikk på fiskepuddingen … eller var det fiskebollene? Nå ja. Ikke så farlig hva det nå var. Skikk på sakene skal jeg få. Om jeg nå får det som jeg vil. 🙂

Men nuh er det nok tid sittende på baken foran dataen. Vi sneiks, folks. Dere får ha en fortryllende god helg og kose dere masse masse masse…

The «Restless» and Wild

-Santnok

Man kan ganske trygt si, tror jeg, uten å overdrive, at ting går fremover og jeg er i en såkalt «good flow» for tiden. «Things are grooving», som enkelte ville ha sagt. 😀 I går kveld / natt ble jeg sittende og glo litt på tv. Ja, jeg vet. Det er ikke bra å sitte og glo på kopekassa rett før du skal legge deg. Da blir du overstimulert og får ikke sove. Sier dem som har greie på det. 🙂 Nuvel…nok om den saken. He he 🙂

Tilfeldighetene ville at jeg svippet innom TV2’s sommertid hvor de hadde besøk av Norges mest morsomme kvinne, Elsa Lystad. Arve Tellefsen og Vamp med Eyvor husker ikke etternavnet hennes, men hun er fra Færøyene. Elsa Lystad er en kvinne som i en alder av 81 år holder seg meget godt. Da slo faktisk tanken meg: «Blir jeg 81 år, og vil jeg holde meg like godt som henne?» Hadde du for bare rundt 2-3 måneders tid siden spurt meg om jeg kunne tenke meg å bli 80-90 år hadde jeg nok svart noe i den duren som: «Ingen planer om det. Føler meg som en gammel gubbe med hatt og stokk på krykker i Sahara-ørkenen» eller noe lignende.

Merkelig nok der og da (i går altså), fikk jeg et snev av, eller et stikk av, om du vil, at «hvordan vil jeg bli når jeg er 80-90 år?» og «har jeg god helse da, og er frisk og sprek?». Vel, det gjenstår faktisk å se. Skal ikke uttale meg skråsikkert hverken hit eller dit. Men nå er det nesten så jeg begynner å få sterke anfall av tiltakslyst sammenlignet med før. Nå er det kanskje jeg burde sette meg å si: «Kom arbeidslyst (tiltakslyst) og treng deg på, her skal du motstand finne!» eller: «Når jeg får et anfall av arbeidslyst, setter jeg meg ned på en stol i et hjørne og venter til det går over!»

Dette med tiltakslyst er faktisk utrolig merkelige saker. Det hadde jeg faktisk ikke noe som helst av for bare kort tid tilbake. Klinisk renset, så å si. 😛 Nå har jeg faktisk begynt for alvor å tenke på «hvor vil jeg være om 6 måneder?» «hvor vil jeg være om 1 år?» og «hvor vil jeg være om 5 år?» Huff, nå er det jammen meg nesten så «‘æ vart skræmt av mæ sjøl no, ja»… 😛 Her er det jammen meg forandringer på gang.

Selvsagt gjenstår det å se hva som skjer fremover, men jeg får gaule i vei som Jahn Teigen: «Optimist… jeg er en optimist… Optimist… jeg vet det går bra til sist». Hva skal man si til noe sånt… Nå er det nesten så jeg blir flau her jeg sitter. :o. Litt uvante tanker oppi huet på meg, bare. Men et går seg nå til. 😀

Som vanlig har det vært kardiotrening for meg, og selv om jeg ikke kom helt i mål i dag heller, skal jeg koste på meg å være a jour på ukens trening innen ukeslutt. Kan ikke ha noe halvgjort her i gården, nei! Nå har kanskje ikke sangen hvor de synger noe så bitte bitte lite… og så føles det så bra» noe helt med trening å gjøre. Men treningen går unna, og det er nok på tide å kanskje øke på med motstand og få litt tøffere utfordringer å bryne seg på. Litt må man jo ha å slite med. Selv om treningen var «lett» i dag, hadde jeg klart å opparbeide en ganske solid svette mens jeg holdt på og litt etterpå. Så alt er vel her i gården.

Nå er i hvert fall jeg i godt humør, så dere får ha en fin kveld folkens. Håper alle som går på helfart og halvfart har det bra. Dere er noen sanne helter, alle sammen.

Energix med stort glis om munnen

-Santnok

Tidligere  i dag: Kaffemaskinen står og griner surt mot meg med to illevarslende røde lys. Fyll meg opp med vann og tøm grut tanken, for svingende! Nå har du drukket altfor mye kaffe igjen. Du drikker jo som den «sjøulken»! (gammel vant sjømann) Har lyst på kaffe, men dropper like greit hele seansen, og så blir det ikke kaffe på meg.

Noen timer senere: Sulten – som en zig-zog… eller flodhest med fjær om du vil. Huff, nei. Det var visst det jeg ikke skulle gjøre. Nå gjorde jeg det igjen. Sa noe negativt om meg selv. Nå blir ikke helsekonsulenten min særlig «glad». Hun har jo nedlagt forbud mot at vi noensinne får lov til å si noe negativt om oss selv – hverken i påhør av andre eller oss selv. Men seriøst: Det hørtes nok verre ut enn det egentlig er.

La oss la flodhesten med fjær ligge. Det jeg egentlig mente å si er at jeg føler meg skrekkelig sulten og det kan tyde på at jeg enten har drukket for lite vann eller for mye kaffe i det siste. Da får man slike «forvirrende» signaler fra kroppen som kanskje ikke egentlig er sult. Mistolker man signalene som sult, og spesielt når du går på helfart kan du fort gjøre ting som kan få deg ut av ketose. Det er jo som kjent når du kommer inn i ketose at sultfølelsen forsvinner, og du får en velsignet god energi. Skal la temaet om ketose ligge for nå, men heller slå fast at jeg ikke vil ut av ketose. Da blir jeg sulten igjen og vektnedgangen bremser opp. Det vil jeg ikke!

Nåtid: Drakk et par flasker Imsdal 0.7 liter flasker med vann, hev innpå med mine sagnomsnuste Omega-3 tabletter, en shot xtraoil, og en VLCD pose. Da var plutselig alt i sin skjønneste orden og «sultfølelsen» var borte vekk. Nå sitter jeg og nyter en kopp varm, svart kaffe mens jeg blogger dagens innlegg. Men jeg skal vokte meg lenge for å drikke for mye kaffe. Litt kaffe – i moderate mengder er bra. Ikke bælme kaffe i seg som om det var vann. Fyyyyy!!

Første dag i uke 48 i dag, og man begynner på ny frisk med enn ny uke på helfart. Om 5 uker har jeg gått 12 måneder på helfart. Da har ett helt år gått – det er rart å tenke på. Tiden til dette klassetreffet nærmer seg med skritt så lange, og jeg tenker stadig på dette med denne dressen. For tiden forandrer kroppen seg utrolig fort på mange måter, og dersom jeg kjøper en ny dress, så er ikke det akkurat en billig affære. Og fra oktober til desember er det ikke lange tiden. Men mye kan jo ha skjedd til da. Så hva gjør man da? Kjøper seg ny dress? Eller kan man legge den inn hvis det skulle være nødvendig? Skredder er vel ikke akkurat det billigste. Men hva velger man av pest eller kolera? Kjøper seg ny dress 2-3 ganger, eller bruker skredder 2-3 ganger?  Huff! Jeg liker det ikke, men tiden nærmer seg fort, og nå er det på tide å få skrotten i gir å gjøre noe. Forrrrt!

Nå skal jeg ile til å si det med det samme: Jeg er ikke noe utpreget dress mann eller dressmenneske. Ikke har jeg en jobb som krever dress, og ikke bruker jeg dress veldig ofte heller. Mer som i bryllup og begravelser og en og annen gang ellers. Men det er ikke ofte.

Nei, nå skal jeg legge fra meg de tankene for nå. Vil ikke at huet skal sprenges eller eksplodere. For mye tenking gjør meg stresset, og stresse skal jeg ikke. Memo til meg selv: Hvis du tar øynene bort fra målet, ser du ikke noe annet enn hindringer. Keep up the good work, mister….

God helg, folkens

-Santnok