Nei, det ble sannelig ikke mye bedre i dag, heller… 🙁 Huet, eller skallen har jobbet overtid i hele natt og jeg våkna opp helt ør og borte vekk. Da jeg endelig kviknet til, fant jeg ut at jeg skulle sjekke status på mitt kjære «lillegull». Der stod det lite og ingenting som ikke stod der i går. «Næhæ«, tenkte jeg. «Ikke noe nytt der i gården, altså. Akk, ja!»
Posten kundeservice ringte ved halv ni tiden i morges. Dermed er dagen reddet. Trodde jeg. Posten kom ikke med pakken. Da var det en som ble bøs. Ringte tilbake til Kundeservice og morsket meg kraftig. «Nei, den pakken ligger nå på posthuset.» Da blir det stille. Veldig stille. «Hallo. Er du der fremdeles?» «Ja, hallo ja… Jeg er her fremdeles.» Ny påfallende stillhet følger. Så sier det klikk oppi huet og jeg EKSPLODERER!
En tirade av ord flommer ut og jeg skjeller dem ut etter noter og unoter. I dur og moll! Ja, jeg er nok redd for at så mye dur ble det ikke. Mer moll, septim og andre dysterheter. Til slutt slenger jeg på og tøffer avgårde til posthuset. Riktig. Der ligger pakken og venter på meg… som forventet.
Esken er full av store, stygge, skjemmende klistremerker og emballasjen har fått seg en solid «trøkk 16». Kvitterer ut pakken, og i det jeg går ut kjenner jeg at det brister innvendig. Hjemme igjen tar jeg ut «vidunderet» for å sjekke det. Mer elendighet venter. Orker ikke å gå inn på det. Men la oss slå fast at jeg er i modus «gå opp i svart røyk» nå. Synd å måtte si det, men nå får det være nok!
Resten av dagen gå en smule bedre. Trening og kardio på tapetet. Treningen går smågreit. En tur i sprinkler’n… tørke seg og hele pakka. Så tar vi en session i massestolen. Det trengte jeg virkelig. Dagen avsluttes med 2. Lifetime treffet. Vi lærer masse der som gir meg litt aha-opplevelser. Det kan jeg komme inn på en annen gang. 🙂 Nå er jeg bare «utslitt» og har lyst å sløve før jeg legger meg… Vi preikast!
Jeg stakk!
-Santnok
