Gårsdagen ble avsluttet tidlig til meg å være, i hvert fall. Dagen påbegynt desto tidligere, også til meg å være. Mens jeg sitter der i fred og ro og tenker på hva jeg skal gjøre ut av denne dagen ringer telefonen. Det er en av mine onkelunger som ringer. Der var resten av dagen «linet» opp. Greit. Da trenger jeg ikke å sitte her og tenke noe mer over hva jeg skal gjøre.
Hele dagen har gått i ett med shopping av kaffe og diverse ting og tang til meg selv. Så ennå mer handling, kafèbesøk, kinobesøk m.m. Joda, det har gått i ett, og man har ikke hatt sjansen å «hvile på laubæra». Sove? Nei, det kan du gjøre når du havner på gamlehjemmet! He he 😀 Ting har jammen meg forandret seg til de grader nå. Før var helga viet til meg selv og «sulle i ulla» og gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Men ikke nå mer! Og hvor kommer så all denne energien fra da? Vanskelig å si. Vet ikke.
Nå har jeg et akutt anfall av «kjedsomhet», og føler at jeg må «gjøre» noe. Hallo? Dette stemmer liksom ikke helt med terrenget?? Ja, jeg sitter og småkjeder meg og lengter så smått til at helga skal være over slik at jeg kan trene. Hva er det som skjer nå? Er jeg i ferd med å bli gærn? Koko? Sprø? Ikke så godt å si. Men dette er så utrolig uvanlig og uvant for meg. Hvorfor er jeg så utrolig rastløs, liksom? Nei, der har jeg nok dessverre et heller dårlig svar å komme med. Men uansett, vi har hatt det utrolig koselig og det er nå bestemt at dette må vi gjøre igjen snart. 🙂
Vet ikke hva morgendagen vil bringe. Men en ting vet jeg: I natt kommer jeg vel til å sove som en «stein»… før det er en ny dag i morgen med fuglene vet hva. Skulle jammen meg ikke forundre meg at «noen» ringer meg i mårra tidlig før spurven har rukket å trampe ute på tunet og vil ha meg ut. Eller kanskje jeg selv drar ut på eget initiativ? Ja, sånn kan det gå når man begynner på xtravaganza. Da får man ekstrem tiltakslyst. 🙂
Ellers er det fint lite å skrive hjem om. Men jeg tror jammen meg at jeg skal plukke frem iPod’n og ta noen leksjoner med mental trening. Livet «leiker» seg for tiden – og det har jeg tenkt å nyte som best jeg kan mens jeg kan. La meg si det slik: Livet har ikke alltid vært rosenrødt, og alt er ikke bestandig en dans på roser. Men tro meg – jeg skal ha vett å nyte det før det er borte igjen. Skal ikke sitte der etterpå og ergre meg grønn i trynet over hvorfor smidde jeg ikke mens jernet var varmt.
Ønsker dere alle sammen en god kveld
-Santnok
