Man kan ganske trygt si, tror jeg, uten å overdrive, at ting går fremover og jeg er i en såkalt «good flow» for tiden. «Things are grooving», som enkelte ville ha sagt. 😀 I går kveld / natt ble jeg sittende og glo litt på tv. Ja, jeg vet. Det er ikke bra å sitte og glo på kopekassa rett før du skal legge deg. Da blir du overstimulert og får ikke sove. Sier dem som har greie på det. 🙂 Nuvel…nok om den saken. He he 🙂
Tilfeldighetene ville at jeg svippet innom TV2’s sommertid hvor de hadde besøk av Norges mest morsomme kvinne, Elsa Lystad. Arve Tellefsen og Vamp med Eyvor husker ikke etternavnet hennes, men hun er fra Færøyene. Elsa Lystad er en kvinne som i en alder av 81 år holder seg meget godt. Da slo faktisk tanken meg: «Blir jeg 81 år, og vil jeg holde meg like godt som henne?» Hadde du for bare rundt 2-3 måneders tid siden spurt meg om jeg kunne tenke meg å bli 80-90 år hadde jeg nok svart noe i den duren som: «Ingen planer om det. Føler meg som en gammel gubbe med hatt og stokk på krykker i Sahara-ørkenen» eller noe lignende.
Merkelig nok der og da (i går altså), fikk jeg et snev av, eller et stikk av, om du vil, at «hvordan vil jeg bli når jeg er 80-90 år?» og «har jeg god helse da, og er frisk og sprek?». Vel, det gjenstår faktisk å se. Skal ikke uttale meg skråsikkert hverken hit eller dit. Men nå er det nesten så jeg begynner å få sterke anfall av tiltakslyst sammenlignet med før. Nå er det kanskje jeg burde sette meg å si: «Kom arbeidslyst (tiltakslyst) og treng deg på, her skal du motstand finne!» eller: «Når jeg får et anfall av arbeidslyst, setter jeg meg ned på en stol i et hjørne og venter til det går over!»
Dette med tiltakslyst er faktisk utrolig merkelige saker. Det hadde jeg faktisk ikke noe som helst av for bare kort tid tilbake. Klinisk renset, så å si. 😛 Nå har jeg faktisk begynt for alvor å tenke på «hvor vil jeg være om 6 måneder?» «hvor vil jeg være om 1 år?» og «hvor vil jeg være om 5 år?» Huff, nå er det jammen meg nesten så «‘æ vart skræmt av mæ sjøl no, ja»… 😛 Her er det jammen meg forandringer på gang.
Selvsagt gjenstår det å se hva som skjer fremover, men jeg får gaule i vei som Jahn Teigen: «Optimist… jeg er en optimist… Optimist… jeg vet det går bra til sist». Hva skal man si til noe sånt… Nå er det nesten så jeg blir flau her jeg sitter. :o. Litt uvante tanker oppi huet på meg, bare. Men et går seg nå til. 😀
Som vanlig har det vært kardiotrening for meg, og selv om jeg ikke kom helt i mål i dag heller, skal jeg koste på meg å være a jour på ukens trening innen ukeslutt. Kan ikke ha noe halvgjort her i gården, nei! Nå har kanskje ikke sangen hvor de synger noe så bitte bitte lite… og så føles det så bra» noe helt med trening å gjøre. Men treningen går unna, og det er nok på tide å kanskje øke på med motstand og få litt tøffere utfordringer å bryne seg på. Litt må man jo ha å slite med. Selv om treningen var «lett» i dag, hadde jeg klart å opparbeide en ganske solid svette mens jeg holdt på og litt etterpå. Så alt er vel her i gården.
Nå er i hvert fall jeg i godt humør, så dere får ha en fin kveld folkens. Håper alle som går på helfart og halvfart har det bra. Dere er noen sanne helter, alle sammen.
Energix med stort glis om munnen
-Santnok
