En reise mot et lettere liv

Nei, det ble sannelig ikke mye bedre i dag, heller… 🙁 Huet, eller skallen har jobbet overtid i hele natt og jeg våkna opp helt ør og borte vekk. Da jeg endelig kviknet til, fant jeg ut at jeg skulle sjekke status på mitt kjære «lillegull». Der stod det lite og ingenting som ikke stod der i går. «Næhæ«, tenkte jeg. «Ikke noe nytt der i gården, altså. Akk, ja!»

Posten kundeservice ringte ved halv ni tiden i morges. Dermed er dagen reddet. Trodde jeg. Posten kom ikke med pakken. Da var det en som ble bøs. Ringte tilbake til Kundeservice og morsket meg kraftig.  «Nei, den pakken ligger nå på posthuset.» Da blir det stille. Veldig stille.  «Hallo. Er du der fremdeles?» «Ja, hallo ja… Jeg er her fremdeles.» Ny påfallende stillhet følger. Så sier det klikk oppi huet og jeg EKSPLODERER!

En tirade av ord flommer ut og jeg skjeller dem ut etter noter og unoter. I dur og moll! Ja, jeg er nok redd for at så mye dur ble det ikke. Mer moll, septim og andre dysterheter. Til slutt slenger jeg på og tøffer avgårde til posthuset. Riktig. Der ligger pakken og venter på meg… som forventet.

Esken er full av store, stygge, skjemmende klistremerker og emballasjen har fått seg en solid «trøkk 16». Kvitterer ut pakken, og i det jeg går ut kjenner jeg at det brister innvendig. Hjemme igjen tar jeg ut «vidunderet» for å sjekke det. Mer elendighet venter. Orker ikke å gå inn på det. Men la oss slå fast at jeg er i modus «gå opp i svart røyk» nå. Synd å måtte si det, men nå får det være nok!

Resten av dagen gå en smule bedre. Trening og kardio på tapetet. Treningen går smågreit. En tur i sprinkler’n… tørke seg og hele pakka. Så tar vi en session i massestolen. Det trengte jeg virkelig. Dagen avsluttes med 2. Lifetime treffet. Vi lærer masse der som gir meg litt aha-opplevelser. Det kan jeg komme inn på en annen gang. 🙂  Nå er jeg bare «utslitt» og har lyst å sløve før jeg legger meg… Vi preikast!

Jeg stakk!

-Santnok

Dagen er ikke det samme uten…. Uten hva da?? Trening, vel! Så hvordan har min dag vært da?  Skal ikke si at den har vært forferdelig. Bare det at den endte ikke opp med nesten noe som helst jeg hadde planlagt. Sovna langt ut på natt etter å ha ligget lenge og vel i senga. Endelig sovnet, så våknet jeg opp med en forferdelig blærespreng av dimensjoner. Melding til Santnok: Meld deg der naturen krever sitt snarest. Melding til Santnok: Meld deg der naturen krever sitt snarest. Dette var en melding til Santnok.

Med en smerte uten sidestykke kreket jeg meg i krøket stilling til toalettet. Der ble jeg stående lenge og vel og ingenting kom ut. Nix! Nada! Zip! «Men hva i alle dager er dette for noe, da?» tenkte jeg ganske irritert. Plutselig, som lyn fra klar himmel slår blæra til og det er som om himmelens sluser åpner seg alle sammen på en gang og Niagara fossen blir ingenting å regne for i forhold. Spruten står i doskåla – og det noe så vanvittig forferdelig. Der står jeg, mens naturen går sin gang. Skulle tro jeg aldri skulle bli ferdig. Blæra må ha vært stygg full, for jeg står der lenge og vel. Vel ferdig er det som all smerte er skylt ned i doskåla og en usigelig salighet senker seg. Gjør meg ferdig med ærendet mitt og går og legger meg.

Kort tid etterpå blir jeg vekket av at vekkerklokka på mobilen ringer. Tid for å stå opp. Prøver å komme meg opp. Ingen sjans i havet! Ikke en sjans. Øynene siger igjen uten at jeg vil det og så sovner jeg. Når jeg våkner innser jeg at jeg har gått glipp av treningen. Skulle egentlig vært der klokken 10:00 i morges fordi jeg hadde en god del andre avtaler. Slipper noen «faguttrykk» og «gloser» som jeg ikke skal gjengi her. Nei, det var ikke banning. Men likevel av såpass grov karakter at dere ikke får høre dem. 😛

Helt klart temmelig irritert står jeg opp. Har ikke lyst. Dagen er så allikevel ødelagt! Etter å ha avlagt sprinkleranlegget et besøk, trodde jeg at nå skulle det bli så mye bedre. Men neida! Når jeg så allikevel er oppe kan jeg like greit gjøre unna diverse telefoner og andre ting før jeg skal til by’n. Telefonene går relativt greit bortsett fra en: «Vi opplever stor pågang. Vennligst vent!» Denne setninger maler om og om igjen med en infernalsk, irriterende og grusom musikk. Vurderer akkurat å legge på og er nesten i ferd med å gjøre det da jeg får svar i andre enden. Temmelig irritert har jeg lyst å blåse meg opp for å gi vedkommende som svarer en skikkelig «trøkk 16» over telefonen. Men jeg lar være. Puster rolig inn og rolig ut og behersker meg. Til alt hell er vedkommende veldig hjelpsom, og dagen er straks litt bedre. I den grad man kan si noe slikt.

Humørkurven går for nedad igjen på vei inn til byen. Langs en ganske sentral vei er det selvsagt kø. Lang kø. Rushtid og kø. Kjedsommelig kø. *Snork!* Ankommer forretningen rett før stengetid med det resultat at jeg blir «stresset» og skynder meg ut. Tilbake i bilen bare for å oppdage at jeg har glemt halvparten av det jeg skulle kjøpe i tillegg. Hva jeg tenker i mitt stille sinn skal jeg klokelig ikke fortelle. Men la oss slå fast at jeg var en «smule irritert», ja…

Mens jeg sitter i bilen temmelig oppgitt ringer jeg en av onkelungene mine. Det svarer ikke, og jeg tekster en melding. Den får jeg ikke svar på. «Ja, men da kan det jo passe med å ta seg en XtraRTD», tenker jeg. Men den gang ei. Det har vi glemt! Så dermed er gode råd dyre. Skal jeg dra hjem, eller innom treningssenteret? Det blir enkelt. Treningssenteret neste. Inn døren (også «like før» de stenger). Røsker til meg RTD for hele dagen, bare sånn i tilfelle rottefelle…. Man vet aldri! Resepsjonisten for dagen er tilfeldigvis helsekonsulenten min. Mens jeg allikevel venter på svar fra onkelungen min blir vi stående og prate. Det er stille og rolig på senteret. Ikke en sjel som trener, for ute er det kjempefint vær. Tar meg en kaffekopp og slurper på.

Finner ut at jeg vil ha oppskrift på proteinbrød og knekkebrød. Mens det blir hentet har jeg satt kaffekoppen (u)strategisk til. Glemmer at den står der, og kort tid etterpå deiser den i gulvet. En skvett igjen, men akkurat stor nok til at det spruter godt utover gulvet. «Oisann!» sier vi begge nesten i kor. Tenker fort for meg selv: «Hva gjør jeg nå?» mens svaret egentlig gir seg selv. Langer kjapt ut og henter papir i dispenseren. Jeg får en kommentar om at jeg er nå omtenksom, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Den velger jeg elegant å overhøre mens jeg tørker i vei.

Samtalen går inn på miljøet på xtravaganza og dette treningssenteret. Noe som har slått oss begge to er at vi faktisk er som en stor familie, hele gjengen. Et kjempegodt miljø hvor alle støtter hverandre og tar vare på hverandre. Og helsekonsulenten min kommenterer at nå vises det kjempegodt hvor mye jeg har gått ned. Hun roser meg opp i skyene for det jeg har oppnådd og sier: «Sterkt jobba!»  Vi prater om min tid siden jeg begynte. Men det skal jeg holde for meg selv. Dere får ikke vite alt, heller! 😛

Når jeg forlater treningssenteret er jeg faktisk i godt humør igjen. Så tusen takk, flinke helsekonsulenten min. Resten av dagen går sammen med onkelungen min. Når jeg kommer hjem er jeg «trøtt» og «sliten». Men på en positiv måte liksom. Så nå skal jeg finne på noe annet. Kos dere, folkens. Helga er her. Nyt den! 🙂

Sliten og «mett av dagen»

-Santnok

Dagene går utrolig fort for tiden, det skal jeg være den første å underskrive på. Ennå en aktiv dag er over, og her sitter jeg herlig kjørt etter dagens dose trening. Nyter virkelig av å være inne i et godt driv for tiden. Det må jo utnyttes til fulle mens man ennå er på topp. Vet med meg selv at «dårlige tider» kan komme, og da vil jeg vite med meg selv at jeg har gjort det beste.

Har bare fått «blod på tann» som det heter så fint. Og siden jeg har fått rikelig tid å sitte og «kokkelure» over livets mysterier i sommer har jeg tenkt å forbedre meg utover høsten og vinteren. Det store målet er i sikte, og den store gulroten er oppnåelig, føler jeg.

Det ble fullt kjør på treningen i dag også. Bare at jeg ikke fikk fullført hele økten på ellipsemaskinen. Men det gjør ikke no! For på det kvarteret jeg holdt på var jeg så god og sliten som jeg ikke kan huske jeg har vært på lange tider. Da jeg gikk av maskinen for vibrasjonstrening var jeg skikkelig stiv og støl. Musklene hadde virkelig fått kjørt seg. Så dermed måtte vi ta en aldri så liten bøy, tøy og strekk. Og så bar det i vei på ellipsemaskinen med seg. Jo, jeg er fornøyd. Skal ikke klage. Bevegelsesgleden er på plass nå – og tiden jeg har brukt på det i sommer er vel investert. 😀

Som jeg fortalte her om dagen hadde jeg vært innom en klesbutikk hvor jeg fikk «totalsjokk» av å finne klær som passet i min størrelse. Og å oppdage at størrelser jeg nå trodde skulle være «mer enn nok» var altfor store. Så nå har jeg lyst å dele litte granne med dere lesere. Legger ut et par-tre bilder så dere får se «levende beviser» på fremgangen min. Så tut og kjør!

Se den forskjellen, da? 😮

Ensfarget, sort t-shirt rett foran øynene på meg 🙂

Gant Piquet Shirt 🙂

Jada, jeg vet… Kvaliteten på bildene er ikke verdens beste. Men t-shirten er sort og piquet’en skal være mørk blå.  Men det får dere bære over med. Jeg er ingen kjempefotograf :P….

Men nå er det tid for å gire litt ned. Ikke lenge før jeg skal hoppe i loppekassa. Gjett om jeg skal sove godt?

Hatte på batte!

-Santnok

Treningsdag i dag… hurra… hurra….! Hadde jeg visst hva dagen skulle bringe har jeg blitt  hjemme. Før treningen hadde jeg ærender som jeg bare måtte gjøre. Som dere lesere av bloggen min vet, har jeg fortalt at jeg måtte ta inn 15 cm til på beltet så ikke buksen skulle falle av meg. Himmelen forby, for en pinlig situasjon det skulle ha blitt! 😛

Hadde planlagt å gjøre det i dag. Men det skulle vise seg og ikke bli noe av. Hvorfor skal du få høre om en stund. Har i lengre tid tenkt å ta en detaljert kroppsanalyse. I dag var altså dagen. Men det var jo ikke før langt utover dagen. Så hva skulle jeg gjøre i mellomtiden? Siden jeg har en klassegjenforening som nærmer seg, og jeg mangler vettige klær var det bare èn ting å gjøre: Stikke innom en klesbutikk. Jepp, jepp! Dere hørte rett. En klesbutikk.

Det skal innrømmes at jeg ikke hadde noen forhåpninger om å finne noe som helst. Og om så var, billig ville det ikke bli. En naturlov, opplest og vedtatt! Da jeg kom inn i butikken var jeg ikke høy i hatten. Shopping er noe jeg generelt ikke er så altfor glad i, og denne begivenheten var i så tilfelle ikke noe unntak. For å gjøre en lang historie kort. Jeg trengte dress. Hadde ingen forhåpninger å finne en. Men å så skammelig feil jeg tok! For hva fant jeg? Joda. En dress som passet – og vel så det! Gjett om det var noen som ble lang i maska? Santnok with the longest fjes!

Der stod jeg, helt sjokkert. Sjokkskadet. Traumatisert! Dette var jo helt vilt. Helt umulig! Men ja, dress fant jeg. Og den var faktisk mindre enn jeg hadde trodd den skulle være. Noen mindre justeringer bare. Var jeg sjokkert over å finne en dress skulle jeg ikke bli mindre sjokkert. Fant meg en t-shirt som forøvrig også var myyyye mindre enn jeg trodde. Her var det snakk om å bli X’et ut. Bokstavelig talt. 2X borte vekk! Poff! Just like that!

Men det stoppet ikke der. Spurte mest på tull om de hadde en piquet skjorte. Ja, det hadde de. I min størrelse, den også! Så slo en liten en i meg, og jeg spurte om de hadde belte? «Ja, selvsagt!» Så til slutt stod jeg der med en pose full av klær pluss en dress og en bukse – og belte. Fikk beskjed om å komme innom å hente buksen på fredagen. Nå mangler jeg bare skjorte og sko. «Det har vi også i din størrelse», sa ekspeditøren selvsikkert. «Og jeg vet akkurat hva du skal ha for størrelse.» «Å?» svarte jeg tilbake. «Gjør du?» «Ja, du skal ha temmelig nøyaktig størrelse 2XL! Halsen din er egentlig mer størrelse XL, men 2XL vil bli helmaks for deg!» Så der stod jeg, helt sjokkskadet. Dette var tungt å fordøye!

Inne av døra på treningen (jeg hopper over kroppsanalysen nå – innlegget blir for langt) var jeg trøtt som bare det. Traff på helsekonsulenten som syntes jeg så uforskammet frisk og rask ut. «Frisk og rask? Frisk og rask?! Du snakker med en mann som er nede for full telling. Bør jeg trene da?» «Her skal du få litt kaffe og avisa. Sett deg ned og les det du. Så kan du føle på om du vil trene. Prøv å se hvordan det går. Så kan du avbryte, om du vil.» Avisa ble droppet, men jeg tok i mot kaffen. Etter en stund satt jeg meg prøvende på sykkelen. «Dette går ikke! Dette går ikke!» tenkte jeg. Tok det i skikkelig pusete tempo.

Etter en stund var det som om noe løsnet. Gjennomførte en rolig økt på sykkelen. Rolig! Deretter ble det full styrketrening – og etter det igjen – kardio. Ja, jeg vet. Jeg er gærn! Tusen takk til flinke, dyktige snille helsekonsultenten min for at du fikk meg til å trene. Men etterpå var jeg i full vigør. Nå sitter jeg her sprekkfull av energi som bare må ut. Må bare ta det rolig. Rooooliiig! Tror jeg skal satse på en tidlig kveld i dag. Så er jeg menneske i morgen. Forhåpentligvis….

Sove litt nå…. zzzzZZZZ

-Santnok

Som en dertil ikke navngitt person sa det: Å være(t) eller ikke være(t). Med stor fare for at denne bloggen skal utvikle seg til å bli rene værmeldingen får jeg si at Prinsesse Sol har roa seg kraftig ned nå og tatt seg en bolle.  Måtte droppe treningen i dag  . Tror nemlig jeg har tatt litt vel hardt i og overvurdert meg selv og mine prestasjonsevner.  Uansett var jeg så stiv og støl og skikkelig uggen. Gikk rundt og sabbet i sakte tempo. Ikke noe stas. Dessuten var Prinsesse Sol litt vel i overkant ivrig med å smile. Synd å måtte si det: Varme er fint og det er godt. Ikke i altfor store mengder. For vi nordmenn er ikke laget for altfor sterk varme. Det har jeg fått erfare.

Dermed var det ikke så mye annet å gjøre enn å ta det rolig og tygge en TOY. Bare så synd at jeg ikke kan tygge noe som helst når jeg går på helfart. He he.  Hell i alt uhellet var at jeg faktisk fikk i meg rett væskemengde. Har vært litt slapp i det siste. Men det får våge seg.

Vann i lange baner. 6-7 slike flasker er hva jeg drikker hver dag. 🙂

Riktig mengde væske i boks og en rolig dag – hva mer kan man ønske seg? *Rekke opp hånda: ‘Jeg vet! Jeg vet! Trening!!” Synd at treningen gikk ut i går. Men med tanke på hvordan denne uken har vært så er det ikke annet å vente. Men nå får det være nok værmelding og vanndrikking. Nå skal jeg pusle rundt for meg selv i kåken og bare gjøre ting og tang som jeg har lyst til – og ikke lyst til.

Ha en fin “sensommer” kveld

-Santnok